RAGNHILD HEYERDAHL

ragnhild@lomedia.no

I februar i år startet hun opp nettavisen arbeidsnytt.no, men Elin Ørjasæter er først og fremst kjent som høyskolelektor og samfunnsdebattant. En uttalt liberalist som gjennom mange år har bidratt til samfunnsdebatten med til tider tabloide utspill og politisk ukorrekte meninger.

• 1.500 brudd på arbeidsmiljøloven er en «akutt oppstått situasjon», ifølge Høie. Men slik har det vært i fem år

Line Eldring er rådgiver i Fellesforbundet med trygg tilhørighet på den politiske venstresiden. En forhenværende forsker ved Fafo, som ikke uttaler seg uten å kunne det hun snakker om og som alltid er opptatt av å få med nyansene. Nå sitter de og småprater som to gamle venninner.

Eldring og Ørjasæter har nettopp gitt ut bok om et brennbart politisk tema: Løsarbeiderne i det norske arbeidslivet.

– Vi snakket innledningsvis om det ville bli behov for å ta dissenser underveis, ler Eldring.

Det viste seg imidlertid at på akkurat dette området var de to forfatterne enige om overraskende mye.

– Det at vi har litt ulik bakgrunn både jobbmessig og politisk, har gjort at det har gnistret mer i positiv forstand. Det har ikke vært helt opplagt hva svarene skulle være, sier Eldring.

Hør Line Eldring og Elin Ørjasæter fortelle om boka i dette opptaket:

Gullstandarden

Egentlig skulle boken ha tittelen «Prekariatet», inspirert av den mye omtalte boken til Guy Standing fra 2011. Her beskriver han en utvikling i arbeidslivet generelt, hvor flere og flere blir løsarbeidere uten fast ansettelse.

Ørjasæter kjente på en økende bekymring for at disse tendensene også var i ferd med gjøre seg gjeldende i Norge.

– Jeg tenkte at jeg måtte snakke med noen som kan dette og som har god bakgrunn for egne meninger, så da kontaktet jeg Line.

Resultatet har blitt en bok som tar for seg løsarbeid i alle sine varianter, fra midlertidige ansettelser til innleie og bruk av selvstendig næringsdrivende. I boka har de også viet et eget kapittel til det de kaller «gullstandarden» i norsk arbeidsliv – nemlig faste ansettelser.

– Boka er på mange måter en hyllest til standardarbeidsforholdet – faste ansettelser – som en produktiv og god modell i det norske arbeidslivet. Den modellen har gitt veldig gode resultater, og vi er bekymret for at den sprekker opp selv om «alle» mener at faste ansettelser skal være normen, sier Eldring.

• På denne byggeplassen er 90 prosent av elektrikerne innleide fra bemanningsbyråer

– Negativ utvikling

For hva skjer når én av tre arbeidere på en byggeplass er innleid fra bemanningsforetak, eller når vernede boliger driftes med en overvekt av selvstendig næringsdrivende «konsulenter»? Hvilke konsekvenser har nye typer «ansettelser» for den enkelte, for virksomhetene, ja for hele samfunnet?

Eldring og Ørjasæter frykter en polarisering i arbeidslivet hvor de som er mest attraktive på arbeidsmarkedet, fortsatt vil ha god inntekt og trygge rammer, men hvor store grupper vil gå fra den ene usikre jobben til den andre.

– De vil ikke få utviklet sin kompetanse, de vil ikke få boliglån, de vil bli en utenfor-gruppe i samfunnet. Det er veldig alvorlig også for samfunnsøkonomien, sier Ørjasæter.

Så, har Norge blitt et løsarbeidersamfunn? Nei, mener de to forfatterne. Ikke ennå.

– Men vi ser noen utviklingstrekk som er veldig bekymringsfulle, særlig hvis man finstiller kikkerten på noen bransjer og enkeltgrupper i bransjer, sier Eldring og viser til et Fafo-notat fra 2017 som påpeker at mellom 15 og 18 prosent av årsverkene i bygg og anlegg i Oslo utføres av innleide fra bemanningsforetak.

– Da snakker vi dramatisk høye tall.

• Tøffere tider for bemanningsbransjen: Her er de viktigste endringene i innleie-reglene

ADVARER: - Også på høyresiden mener man at faste ansettelser skal være standarden. Jeg er bare litt mer bekymret for utviklingen enn det en gjennomsnittlig Høyre- eller Frp-velger er, sier Elin Ørjasæter.

Erlend Angelo

Ingen naturlov

At faste ansettelser skal fortsette å være normen i arbeidslivet, er ikke gitt, påpeker de to. Ser vi ut over Norges grenser, er standardene i norsk arbeidsliv unntaket heller enn regelen. Og det som er normen i norsk arbeidsliv i dag med faste ansettelser og et godt oppsigelsesvern, er egentlig for en historisk parentes å regne.

– Dette er ikke naturgitt i Norge. Det kan skli i feil retning, og vi mener at det sklir nå, sier Eldring.

Forfatterne sier rett ut at de ønsker å male fanden på veggen. Ikke for å skremme, men fordi det bare er ved å ta inn over seg konsekvensene at en kan få politiske løsninger som endrer utviklingen. Selv kommer de med fire forslag til tiltak som de mener kan få utviklingen på en annen kurs.

• Et slags «Teknisk beregningsutvalg» for tilknytningsformer. Fordi et felles faktagrunnlag er en forutsetning for gode løsninger.

• Et eget ombud a la Likestillings- og diskrimineringsombudet, som kan føre tilsyn med tilknytningsformer og gi veiledning i enkeltsaker.

• Økte insentiver for organisering. Fordi færre organiserte, både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, vil gi mer løsarbeid.

• Å forlenge prøvetiden ved ansettelser til ett år. Som et alternativ til den økte adgangen til midlertidige ansettelser.

Trepartssamarbeidet – en suksessoppskrift

Elin Ørjasæter forteller hvordan hun har fått et helt nytt syn på det organsierte arbeidslivet.

– Man skjønner ikke hva man har før man er i ferd med å miste det. For to tiår siden så jeg på LO som en litt gammeldags organisasjon. Men når vi har sett hvor raskt konkurransen mellom bedriftene kan ødelegge også for dem, og tvinge fram et stadig lønnspress nedover, så tror jeg næringslivet selv er tjent med organiserte forhold. Det er slik vi har fått et arbeidsliv hvor vi har vært på topp når det gjelder innovasjon og teknologi- og kompetanseutvikling.