RAGNHILD HEYERDAHL OG SISSEL RASMUSSEN

ragnhild@lomedia.no

Det er ettermiddag, og på Leira skole på øya Tustna er det et jevnt tilsig av mennesker. Arbeidsdagen er slutt, og mange har lagt turen innom det provisoriske stemmelokalet i gymsalen på veien hjem. Noen kommer i treningstøy, andre i arbeidstøyet.

– Trenger vel ikke dress for å stemme! sier en mann i kjeledress.

Men en viss høytid er det likevel over seansen i gymsalen. Denne dagen skal øyfolket på Tustna si sin mening om hvorvidt Aure kommune skal bestå som egen kommune, eller slå seg sammen med andre kommuner i regionen.

Marianne Strobel er ikke i tvil:

– Jeg stemmer for at vi skal bestå som egen kommune. Det fungerer bra som det er. Om det skulle vise seg at vi ikke kan stå alene, tror jeg det er bedre å gå inn i et samarbeid senere, sier hun.

SIER NEI TIL STØRRE KOMMUNE: Marianne Strobel er fra øya Tustna, som før var egen kommune. – Kommunene kan samarbeide, og eventuelt gå sammen senere, sier hun.

Sissel M. Rasmussen

Supermandag

I mediene ble denne dagen blitt kalt for «supermandag», med referanse til «supertirsdagen» i de amerikanske primærvalgene. 25. april hadde 23 norske kommuner – deriblant Aure – rådgivende folkeavstemning om en eventuell kommunesammenslåing.

Solve Skar er 17 år og stemmer for første gang. Han er glad for å få lov til å være med og bestemme.

– Det er tross alt vår framtid, sier han.

I urnen legger han en seddel der han har krysset av for «null-alternativet» – at Aure skal fortsette som egen kommune. Senere skal det vise seg at 76 prosent av de som avga stemme, stemte som han.

STEMTE: Solve Skar (17) vil at Aure skal fortsette som egen kommune. - Det er mest naturlig, mener han.

Sissel M. Rasmussen

Ti år gammel kommune

For mange av de frammøtte var det imidlertid ikke første gang de gikk til urnene for å avgjøre kommunens størrelse. Det samme skjedde nemlig i 2003, da et flertall av innbyggerne i det som den gang var kommunene Aure og Tustna sa ja til sammenslåing. Knappe 2700 innbyggere i Aure og drøye 1000 innbyggere på Tustna ble 1. januar 2006 smidd i hymens lenker, og nye Aure kommune ble født. Ti år senere har følelsene så smått begynt å varmes opp i dette fornuftsekteskapet.

– De to kommunene var så ulike i kultur og i folk. Den sørlige delen av kommunen, der jeg kommer fra, ligger nært Kristiansund og vi orienterte oss den veien. Den andre enden av kommunen grenser til Trøndelag, og har Trondheim som sin by, forteller Tove Målen Langholm, leder i Fagforbundet Aure.

– Det er først nå at vi opplever å jobbe sammen som én kommune, sier hun.

Les også: Skjebnevalg for kommunene

Fikk penger til bro

Det begynte med ønsket om en bro. Gamle Tustna kommune sto uten fastlandsforbindelse, og for folk i Aure som skulle til regionsenteret Kristiansund, ble reisetiden lang. Da daværende kommunalminister Erna Solberg lokket med økonomiske gulrøtter til kommuner som slo seg sammen, ble tanken sådd om en sammenslåing som middel for å få finansiert broa.

Som tenkt, så gjort. Kommunaldepartementet lovet 15 millioner til prosjektet, og i januar 2007, ett år etter at den nye kommunen ble etablert, ble Imarsundforbindelsen offisielt åpnet.

– Prosessen gikk veldig raskt, minnes Else Kristine Ersvik, som var hovedtillitsvalgt og leder i Fagforbundet på Tusna da vedtaket ble fattet.

På bare halvannet år, fra Stortinget godkjente utbyggingen og finansiering av Imarsundprosjektet til de to gamle kommunene opphørte, skulle en helt ny kommune bygges. Hva skulle den nye kommunen hete? Ville tjenestetilbudet på Tustna bestå? Hva skulle skje med administrasjonen i de to kommunene? Ville alle få faste stillinger i den nye kommunen? Og hva med stillingene det nå ble dobbelt opp av?

For Else Kristine Ersvik, som hadde 20 prosent frikjøp som tillitsvalgt, ble det nok å henge fingrene i.

– Men de tillitsvalgte var sterkt med. Vi opplevde å få gehør hos politisk og administrativ ledelse. Vi ble tatt med på råd, og følte aldri at ting foregikk bak vår rygg, forteller hun.

I prosessen ble det presisert at nedbemanning skulle skje gjennom naturlig avgang. Ersvik opplevde lite uro blant de ansatte.

– Det var selvfølgelig en del som var sterkt imot sammenslåingen, men da vedtaket først var gjort, la vi det til grunn, og vi opplevde at de ansatte taklet det på en veldig god måte. Vi ble godt informert hele veien.

IMARSUNDBRUA: Det var ønsket om en bro mellom de to gamle kommunene, som var utgangspunktet for sammenslåingen. I 2007 ble den åpnet.

Sissel M. Rasmussen

– Løftebrudd

Like fornøyd er hun ikke med det som har skjedd i tiden etter sammenslåingen.

– I etterkant er det nok mange som opplever at den minste kommunen har gitt mer enn den største, sier Ersvik, som selv bor på Tustna.

I sammenslåingsprosessen ble det vedtatt at servicekontoret på Tustna skulle bestå så lenge kommunen mottok ekstra tilskudd fra staten. I tillegg skulle minst en kommunal enhet legges til kommunehuset på Tustna. Det tok imidlertid ikke lang tid før det nye kommunestyret i Aure gjorde nye vedtak.

I 2008 ble det bestemt at tilbudet ved servicekontoret skulle reduseres til tre dager i uken, og i fjor sommer ble det avviklet helt. Også Kulturetaten, som til å begynne med hadde tilhold i det gamle kommunehuset på Tustna, ble flyttet til Aure etter et par år. I tillegg ble tilbudet ved helsestasjonen redusert, og tannlegekontoret ved Sør-Tustna skole ble flyttet til Aure.

En rapport som Proba analyse har utarbeidet for Kommunaldepartementet, viser at mens nye Aure kommune fikk 16 prosent flere kommunale arbeidsplasser fra 2005 til 2006, falt den kommunale sysselsettingen i gamle Tustna.

Romsligere økonomi

Ordfører i Aure, Ingunn Golmen fra Senterpartiet, er imidlertid ikke enig i at Tustna har kommet så dårlig ut.

– Det Tustna har mistet er sentraladministrasjonen. Sånn er det når du slår sammen to kommuner og definerer ett kommunesenter. Det vil ha en sentraliserende effekt, og det er også noe av hensikten. Når det gjelder tjenestetilbudet til innbyggerne, mener jeg at Tustna har beholdt veldig mye og kanskje mer enn mange ville trodd. Vi har det samme skoletilbudet som før, vi har sykehjem, lege og jordmor. Samtidig har vi fått bygd 10 nye omsorgsboliger og en splitter ny barnehage, sier Sp-ordføreren som selv er fra Tustna.

Hun viser til at kommuneøkonomien i de to gamle kommunene var veldig forskjellig. Aure kommune, som har gode inntekter fra industrianlegget på Tjeldbergodden, hadde relativt romslig økonomi. Tustna slet med strammere budsjetter. Den nye kommunen har dessuten nytt godt av de ekstra statlige overføringene de stadig mottar etter sammenslåingen.

– Vi har investert ganske mye de siste årene. Mange av disse investeringene er jeg helt sikker på at Tustna ikke ville hatt råd til dersom vi hadde fortsatt som egen kommune. Alt i alt tror jeg innbyggerne i nye Aure har tjent på sammenslåingen, sier Golmen.

Sterk identitet

Folkeavstemningen i nye Aure ga kommunepolitikerne et klart signal: Auringene er ikke klare for noen ny sammenslåing. Det er Sp-ordføreren glad for.

– Slike prosesser tar lang tid. Det går nok minst en generasjon før folk på Tustna vil kalle seg auringer. Hvis de noen gang vil gjøre det, da, legger hun til.