JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
HEDER: Det har blitt en tradisjon at elevene som har gjennomført LO-skolen mottar LO-nåla av LO-lederen under årets siste møte i LO-sekretariatet. Her er det elevene fra 2017 som blir hedret.↔

HEDER: Det har blitt en tradisjon at elevene som har gjennomført LO-skolen mottar LO-nåla av LO-lederen under årets siste møte i LO-sekretariatet. Her er det elevene fra 2017 som blir hedret.↔

Sissel M. Rasmussen

Toppskoleringa på Sørmarka fyller 80!

Under LOs tillitsvalgtår feirer LO-skolen på Sørmarka 80 år. Historien er rik, men hva bringer framtida?
21.10.2019
08:06
21.10.2019 08:06

1938 besluttet LO-kongressen å bygge skole på Syverud gård i Sørmarka. Gården lå et par mil fra Oslo sentrum, i Ski kommune. De nye bygningene på Syverud var planlagt ferdig i slutten av april i 1939. Men da det første LO-skolekurset startet den 21. mai 1939, var bygningen på langt nær ferdig. I boka om Sørmarka («Fagorganisasjonens høyskole – Sørmarka 1939-1989») skriver forfatteren Harald Berntsen: «Det var en søndag og skolen skulle åpnes med middag kl. 15. Kl. 9.00 samme dag hadde skolen ennå ikke mottatt bord og stoler o.l enda det skulle komme 60–70 gjester». Det ble åpning – med ihuga innsats både fra personalet, elever og fra gjestene.

ph

Den offisielle innvielsen fant sted ved det første LO-skolekursets avslutning, den 28. juli. Den foregikk ikke uten politisk uro i borgerlige kretser.

Etter innvielsen den 28. juli hadde Morgenbladet en leder under tittelen: «Ved festbordet slapp det ut». Og Morgenbladet fant talen til formannen i Skotøyarbeiderforbundet provoserende da han sa: «Her skal vi utdanne kommunerepresentanter, stortingsmenn, statsråder og tillitsmenn til organisasjonene! Det skal bli en skole som skal styrke oss i arbeidet for å nå vårt mål: Arbeiderklassens frigjørelse».

Bakgrunn for skolen

På 1930-tallet var arbeiderbevegelsen blitt en maktfaktor i samfunnet. Det krydde av ulike arbeiderorganisasjoner. Stadig flere fagforeninger og arbeiderpartiorganisasjoner. Men også forretningsvirksomhet som kooperasjon, forlagsvirksomhet, aviser og Folkets Hus over hele landet. Og alle fritidsorganisasjonene: Arbeidernes idrettsforbund, avholdsbevegelse, kulturvirksomhet med filmproduksjon og teatergrupper og feriehjem. For bare å nevne litt av virksomheten. Alt skulle driftes. Det var et skrikende behov for å lære opp folk til å drive organisasjonsarbeid. Utviklingen i AOF fra starten i 1932 og fram til 1939 viser behovet. I 1932 arrangerte AOF 110 kurs med 5000 deltakere. Sju år senere var antallet kurs 620 med rundt 25 000 deltakere. I tillegg kom 110 kveldsskoler med 2400 elever, en fordobling fra 1932.

ph

Ikke minst Martin Tranmæl og AOFs leder Haakon Lie så behovet for å bygge en skole der arbeidsfolk kunne samles på tvers av fag og yrker og fra ulike deler av landet og få felles opplæring.

«Universitetet»

LO-skolen var tenkt som «universitetet» i fagbevegelsens opplæringsvirksomhet. Det krevdes forarbeid for å komme inn, sosialistisk kveldsskole eller seks måneders studiearbeid. Senere kom krav om å ha gjennomgått en faglig grunnkursopplæring.

Innholdet i det første kurset var først og fremst fagforeningskunnskap, og kunnskap om hele arbeiderbevegelsen. Det ble lagt stor vekt på norsk næringsliv, sosialøkonomi, samfunnslære og historie.

Det ble med den ene LO-skolen før krigen. Den neste var planlagt i perioden 29. april–23. juli 1940. Den tyske okkupasjonen satte en stopper for det.

LO-skolen etter krigen

Høsten 1945 fortsatte LO-skolen med et seks ukers kurs. Fagforeningslære var hovedfaget, mens fag som ideologi og historie var redusert. Deltakertallet sank til noen og tjue per år på 1950-tallet. Den voldsomme satsingen på å bygge opp arbeiderorganisasjoner stoppet. Arbeiderpartiet var blitt regjeringsparti med flertall i Stortinget.

ph

Først på 1960-tallet forandret det seg. Arbeiderpartiet var ikke lenger flertallsparti, det politiske debattnivået steg, økonomien ble bedre og elevtallet på LO-skolene økte til godt over 40 årlig. I 1970 ble Opplysnings- og utviklingsfondet etablert i avtale mellom LO og NAF (NHO) – og alt året etter ble ordningen utvidet til andre områder. Fagbevegelsen brukte stort sett midlene til skolering av tillitsvalgte. Det førte til at det ble opprettet en 2 trinns LO-skole. 3 seks-ukers kurs i året og ett trinn 2 på åtte uker.

I de neste 20 årene ble det utdannet ca 100 LO-skole-elever i året. 75 fra trinn 1. Mot slutten av 80-årene ble trinn 2 nedlagt på grunn av for liten rekruttering.

Hvor ble det av deltakerne

Gikk det slik som det var sagt i talen under innvielsen i 1939? Her skal vi utdanne kommunerepresentanter, stortingsmenn, statsråder og tillitsmenn til organisasjonene.

Vi har ingen fullstendig oversikt, men det som er analysert viser at de fleste fortsatte som tillitsvalgte på sine respektive arbeidsplasser. Noen ble rekruttert til lederstillinger. En del fikk verv i kommuner, noen kom på Stortinget, en ble Stortingspresident, fire, fem ble statsråder. Ikke rent få ble ansatt eller valgt til tillitsverv i fagbevegelsen.

Sjøl ble jeg ansatt i Arbeidsmandsforbundet i 1991 og kunne da registrere at lederen, nestlederen, opplysningssekretæren, to av de valgte sekretærene og renholderen hadde gjennomført LO-skolen. Slik var det i flere forbund.

Oppdelt LO-skole

Seks sammenhengende uker på LO-skolen utelukket mange som ikke kunne være borte fra jobb og familie så lenge. Derfor ble det på slutten av 80-tallet gjort forsøk med å dele opp skolen i bolker. Det bidrog nok til et bredere rekrutteringsgrunnlag, men kursets skolepreg ble nok svekket.

Hva nå?

ph

I dag er undervisningsstaben overført til AOF. Merkevaren «LO-skolen Sørmarka» er avviklet. I dag heter stedet: «Sørmarka konferansehotell». All skoleringsvirksomhet er opphørt. På en av hotellets nettsider står det: «Hotellet eies av LO, men drives i dag som konferansehotell som er åpent for alle typer gjester».

AOF har fått i oppgave å utvikle og gjennomføre felles toppskolering av LOs tillitsvalgte, Sørmarka skal være stedet der skoleringen skal gjennomføres.

I boka «Fra kompetansesenter til konferansehotell. Sørmarka 1989–2014» av Harald Berntsen, avslutter forfatteren slik: «Det kan kanskje gå bra for Sørmarka som et konferansehotell blant andre. Fagbevegelsen kan det gå verre med».

I fjor fullførte 11 personer LO-skolen.

I jubileumsåret 2019 er det til nå seks tillitsvalgte som har gjennomført LO-skolen.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
21.10.2019
08:06
21.10.2019 08:06