Martin G. Slørdal

martin@lomedia.no

Fredag fortalte LO-Aktuelt historien om drosjesjåfør Vegard Arntzen Lundemo som opplevde at arbeidsgiver betalte for lite i obligatorisk tjenestepensjon.

Tusenvis av arbeidstakere går i samme felle, ifølge Byggebransjens Uropatrulje.

Vidar Sagmyr jobber i Uropatruljen med å avdekke useriøse aktører i byggebransjen i Trøndelag.

Å rydde opp i smutthullene som gjør at arbeidsgivere ikke betaler pensjon som de skal, har vært et hjertebarn for Sagmyr siden 2016.

– Manglende innbetaling av OTP dukker opp i veldig mange saker jeg jobber med, sier han til LO-Aktuelt.

Eksempelet med drosjesjåfør Lundemo viser at det sannsynligvis er store mørketall på bedrifter som betaler inn for lite OTP, mener Sagmyr.

– Både ansatte i Norge og det norske samfunnet har tapt store summer på dette, hevder han.

I 2018 hentet Skatteetaten ut tall fra Statistisk sentralbyrå. Tallene viste at et sted mellom 50.000 og 90.000 norske arbeidstakere ikke fikk den pensjonen de hadde krav på.

Summene som ansatte i norske bedrifter gikk glipp av, lå på et sted mellom én til to milliarder kroner dette året, ifølge Skatteetaten.

Slik lovverket er i dag, må ansatte følge nøye med, mener Sagmyr.

– Her kan man ikke stole på noen andre enn seg sjøl, sier han.

Aktuelt: Slik sjekker du om sjefen har betalt inn pensjonen din

Arbeidsgivere betaler ikke

I januar er det 20 år siden loven om obligatorisk tjenestepensjon trådte i kraft. Loven gjorde det lovpålagt for private bedrifter å opprette en tjenestepensjonsordning.

Fra juni 2021 er det Skatteetaten som har hatt ansvaret med å føre tilsyn med at loven blir fulgt. Siden den gang har etaten ført tilsyn med nesten 32.000 foretak med grunnlag i OTP-loven.

Av disse har 7.756 fått pålegg om å opprette pensjonsordning, og 4.231 selskaper fått tvangsmulkt, opplyser Skatteetaten til LO-Aktuelt.

Skatteetaten har sendt ut krav på litt over 309 millioner kroner i tvangsmulkt fra 2022 til august i år. Bare rundt 20 prosent av dem er betalt.

OTP-loven er ikke akkurat noe å feire slik den er nå, mener Vidar Sagmyr i Uropatruljen.

– Problemet er at ingen blir straffet. For kriminelle aktører blir det mer lukrativt å drive med dette enn narkotikahandel, sier han.

Shopper pensjonsavtaler

Et av de store smutthullene er at useriøse aktører kan hoppe fra pensjonsavtale til pensjonsavtale hos ulike leverandører, forteller Vidar Sagmyr.

– Problemet er at Skatteetaten kun kontrollerer at avtalen er opprettet, ikke om pengene faktisk blir betalt inn, sier Sagmyr.

Han forteller at de som utnytter systemet, gjør det på følgende måte:

1. Arbeidsgiver oppretter en pensjonskonto hos en bank eller tilbyder av dette, men lar være å betale inn.

2. Skatteetaten kontrollerer at kontoen er opprettet.

3. Banken eller pensjonstilbyderen purrer på manglende innbetaling fra arbeidsgiver.

4. Etter gjentatte purringer bli avtalen kansellert.

5. Arbeidsgiveren kan gå videre til en ny tilbyder.

6. Skattebetalerne kan ende opp med regninga.

Martin Guttormsen Slørdal

Staten går glipp av penger

Vidar Sagmyr viser til et eksempel med et byggefirma som gikk konkurs i 2023. Firmaet hadde 13 ansatte, deriblant flere håndverkere fra Litauen.

Pensjonstilbyderen her sendte ut fakturaer for pensjonsinnbetalinger til firmaet på over 170.000 kroner. Det ble betalt inn null kroner i OTP til de ansatte.

Saken endte opp med at staten og skattebetalerne måtte ta regninga gjennom Navs lønnsgarantifond.

Vidar Sagmyr mener myndighetene stadig blir hengende etter når kriminelle aktører utnytter systemet. For den enkelte arbeidstaker er det snakk om mindre summer, men hvis du ser på helheten, er det veldig mye penger som går tapt, sier han.

– Det blir også konkurransevridende når seriøse bedrifter som følger lover og regler, må konkurrere om oppdrag med de useriøse eller kriminelle aktører, sier han.

Han legger også til at fordi det skattes av pensjonsinntekter, går staten glipp av store inntekter.

– Det finnes en quick fix

Vidar Sagmyr mener han har løsningen som vil gjøre det enkelt å tette hullet der pensjonspengene forsvinner.

– Det finnes en quick fix. Og dette har jeg varslet politikerne på Stortinget om, sier han.

I dag er det en frivillig ordning der arbeidsgiverne gjør en avtale med pensjonsleverandøren når de får nye ansatte. De registreres rett inn i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registeret). En A-melding sendes av arbeidsgiver hver måned for å oppdatere pensjonsavtalen.

En A-melding er en månedlig rapport til Skatteetaten, Nav og Statistisk sentralbyrå om ansattes lønn og ytelser, status på arbeidsforhold og skattetrekk.

Dette kobles rett mot bankens pensjonssparing, og nye ansatte vil få riktig pensjon, fra riktig dato og med riktig beløp, sier Sagmyr.

– Kriminelle aktører vil aldri gå med på en frivillig ordning. Denne ordningen må gjøres tvungen, mener Sagmyr.

En rapport fra Skatteetaten i 2019 viste at over en periode på ti år kan bruk av A-meldingen redusere kostnadene for forsikringsbransjen med 319 millioner kroner.

Forslaget er ikke hensiktsmessig

LO-Aktuelt har spurt Finansdepartementet om hva de mener om Vidar Sagmyrs bekymringer for at kriminelle utnytter systemet og hans forslag til løsninger.

Statssekretær Torgeir Micaelsen (Ap) skriver i e-post at tilsynet med at arbeidsgiverne etterlever pliktene etter OTP-loven, er sentralt for at lovverket faktisk følges.

«Vår vurdering er at tilsynet i dag fungerer godt», skriver Micaelsen.

Han skriver at flere arbeidsgivere nå enn tidligere følger de lovpålagte reglene om pensjon for ansatte.

«Samtidig ser vi utfordringer med at enkelte arbeidsgivere ikke følger loven», legger Micaelsen til.

Regjeringen mener likevel at forslaget til Vidar Sagmyr ikke er hensiktsmessig.

«Dette har sammenheng med at det i enkelte bransjer vil være behov for å gi mer spesifiserte opplysninger om hvilke deler av lønna som skal inngå i pensjonsgrunnlaget enn det a-meldingen legger til rette for», skriver Micaelsen.

Regjeringen mener at noen bransjer trenger mer detaljerte opplysninger om hvilke deler av lønna som skal tas med i pensjonsgrunnlaget, enn det en a-meldingen kan gi.

Antall pensjonsavtaler øker

Torgeir Micaelsen påpeker at både Skatteetaten og Finanstilsynet kan gi pålegg til arbeidsgivere og ilegge tvangsmulkt dersom loven ikke blir fulgt.

Skatteetaten har langt på vei gått fra manuelle til automatiserte tilsyn.

Dette har ført til en klar økning i antall inngåtte pensjonsavtaler og til at flere arbeidstakere i privat sektor får den pensjonssparingen de har krav på, skriver Micaelsen til LO-Aktuelt.

Arbeidsgivere må hver måned sende inn opplysninger om de ansatte – som lønn, stillingsprosent og arbeidsforhold – til myndighetene. De må også oppgi hvilken pensjonsleverandør de har avtale med. Pensjonsselskapene kan deretter hente de samme opplysningene direkte fra Skatteetaten og Nav.

«Dette øker sikkerheten for at pensjonsleverandørene mottar riktige og oppdaterte opplysninger og bidrar til at flere arbeidsgivere sparer riktig pensjon for sine ansatte. Løsningen er også ressursbesparende for arbeidsgiver», skriver Torgeir Micaelsen i Finansdepartementet.