Martin G. Slørdal

martin@lomedia.no

– Jeg vil ikke være på Nav. Jeg er en selvstendig person og vil tjene egne penger, sier ukrainske Dmytro Voropaiev.

22-åringen flyktet fra Ukraina for ett år siden. Nå står han og rundt 20 andre unge ukrainere med CV-en i hånda på møtestedet Bøker og Bylab i Trondheim. De venter på å få snakke med en potensiell arbeidsgiver.

Ukrainerne er på «jobbdate» og ønsker å vise fram hva de kan og hvem de er. Rundt på de ulike bordene sitter det arbeidsgivere som er på jakt etter flere ansatte.

Olga Berge er hovmester i Brasseriet på hotell Britannia. Hun tror flere av de ukrainske flyktningene har mulighet til å få jobb. Her ser hun CV-en til Dmytro Voropaiev.

Martin Guttormsen Slørdal

Voropaiev er snart ferdig med introduksjonsprogrammet. Han snakker godt norsk og behersker engelsk.

– Jeg prøver å bli bedre i norsk hver dag. Hvis jeg bruker språket, så blir jeg det, sier han.

20 flyktninger i jobb hver måned

Aldri før har det kommet flere flyktninger til Norge. Den største andelen kommer fra Ukraina.

Trondheim kommune skal bosette 845 flyktninger i 2024.

Trondheim kommune, Nav, Næringsforeningen i Trondheimsregionen (NiT), NHO og LO gått sammen om prosjektet «Raskt i jobb».

Dette er et lavterskeltilbud som skal få flere flyktninger ut i lønnet arbeid.

Merethe Storødegård er prosjektleder for Raskt i jobb. Hun sier at Trondheim kommune skal bosette mange flyktninger i tiden framover.

– Kommunen ønsket seg noen som kunne være en døråpner inn til det private næringslivet i Trondheim, sier Storødegård.

Hun er glad for at LO og NHO også sitter i styringsgruppa. En av nøklene til suksess ligger i at partene i arbeidslivet er med, sier hun.

«Raskt i jobb» har som mål om å få 20 flyktninger fra introduksjonsprogrammet inn i arbeidslivet i regionen hver måned.

Det er viktig at bedriftene ikke får ekstra utfordringer når de rekrutterer på denne måten, sier Storødegård. Derfor er hun glad for at ordninger som praksisplasser, midlertidig lønnstilskudd kan være noen av flere tiltak som kan ta ned risikoen. Dette er et lavterskeltilbud som gjør det enklere for bedriftene å finne riktig kandidater, forklarer hun.

– Bedriftene skal drive med verdiskapning. Vår oppgave er at de får den arbeidskraften de trenger med lavest mulig risiko, sier Storødegård.

– Hele bransjen mangler folk

I vinter strammet regjeringen inn tilbudet og ytelsesnivået til ukrainske flytkninger for «å sikre kontroll på flyktningstrømmen».

– Vi må unngå at presset på kommunene blir så høyt at støtten til å hjelpe Ukraina kan bli utfordret, sa justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp)

Det er kjent utfordring at mange ukrainere sliter med å lære seg norsk. Det hindrer dem i å få muligheter i arbeidslivet.

I februar endret regjeringen i bestemmelsene om introduksjonsprogram for personer med kollektiv beskyttelse. Språkopplæringen ble kortet ned, og programmet ble mer rettet mot arbeidslivet.

Kommunene kan også avslå å tilby introduksjonsprogrammet til personer som har fått jobb eller tilbud om jobb.

Hos Bøker og Bylab sitter også firmaet 4Service på utkikk etter nye medarbeidere. De leverer tjenester innen kantinedrift og renhold.

Ewa Tarka, Arnhild Storrø og Tone Anita Setsaas jobber i administrasjonen i 4service. Det mangler folk i bransjen, sier de.

Martin Guttormsen Slørdal

Ewa Tarka er vikaransvarlig i firmaet. Hun synes dette er en fin måte å rekruttere nye folk på.

– Det er veldig bra å møte kandidatene ansikt til ansikt. Hele bransjen mangler folk, sier hun.

Må ikke skvise ut deltidsansatte

Kristian Tangen, leder av LO i Trøndelag, sier det er viktig at prosjektet ikke går på bekostning av dem som allerede er i arbeidslivet. Han sier at LO har fått noen tilbakemeldinger fra tillitsvalgte om medlemmer som jobber deltid.

– De har spurt om å få utvidet stillingsandelen sin, men har ikke fått det som de har rett på.

Tangen sier at dette understreker hvor viktig det er at prosjektet skjer gjennom et partssamarbeid der tillitsvalgte og ansatte blir involvert.

– Da unngår man unødvendig støy i et viktig integreringsarbeid.

Kristian Tangen, leder av LO i Trøndelag.

Martin Guttormsen Slørdal

Bedrer språkferdighetene

På plass i Trondheim for å lytte og lære var også to statssekretærer fra Arbeiderpartiet, Kjetil Vevle og Per Olav Skurdal Hopsø i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

– Her ser du mulighetene for å koble ukrainere som har vært i Norge i relativt kort tid, med arbeidslivet. Og du ser arbeidsgivere som ønsker å rekruttere, sier Skurdal Hopsø på Bøker og Bylab i Trondheim.

Forskere fra Fafo er blant dem som har uttrykt bekymring for at ukrainske flyktninger får for lite norskopplæring og at mange avslutter programmet før de har lært nok til å skaffe seg gode og stabile jobber.

Men Skurdal Hopsø ikke bekymret over at det går for fort med integreringen.

– Vi ønsker at flest mulig skal ut i jobb. Det handler om at språkferdighetene blir bedre når de er ute i arbeidslivet, sier han.

Da Lavlønnsutvalget la frem sin rapport nylig, sa Roger Bjørnstad, LOs sjeføkonom, til Klassekampen at arbeidsinnvandring fram til 2015 var en av de største driverne når det gjelder økt lavlønn i Norge.

Per Olav Skurdal Hopsø sier det er viktig at vi fortsetter å hegne om den norske arbeidslivsmodellen for å unngå at ukrainske flyktninger blir en del av den statistikken.

Statssekretæren påpeker at det er gjort gode grep i Norge for å hindre at ansatte i de mest utsatte bransjene opplever sosial dumping, og sikter til allmengjøring av tariffavtaler.

– Det er viktig at vi fortsetter å jobbe for at både arbeidsgiverne og arbeidstakeren organiserer seg, sier Skurdal Hopsø.

Forventer flere i arbeid

Statssekretær Kjetil Vevle opplyser om at 86 prosent av de ukrainske flyktningene mellom 18 og 55 år og som har vært bosatt i minst tre måneder, deltar i introduksjonsprogrammet.

Etter endt introduksjonsprogram, er nesten halvparten i arbeid, og rundt ni av ti i arbeid, utdanning eller videre kvalifisering.

Vevle sier at de forventer en ytterligere økning i tiden etter hvert som tiltakene regjeringen har satt i gang får tid til å virke.

– Et av de viktigste grepene for å få til dette har vært å tydeliggjøre kravene til praksis eller andre tilbud som konkret gir en erfaring om eller fra det norske arbeidsliv, skriver han i en epost.