Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Blir ikke partene enige innen fristen, tas rundt 28.000 arbeidstakere ut i streik fra fredag.

– Frontfagets framtid er helt avhengig av at vi klarer å angi en troverdig økonomisk ramme, slik at de som kommer etter oss, ikke føler seg lurt. Derfor har vi satt inn enda mer ressurser for å få et så bra anslag over de økonomiske rammene som mulig, sa administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, da den tvungne meklingen i frontfaget startet mandag.

Partene, Norsk Industri og Fellesforbundet, har nå frist på seg til fredag morgen med å bli enige. Frontfaget består i hovedsak av eksportindustrien.

Det partene i dette oppgjøret blir enige om kommer til å legge sterke føringer for økonomien i resten av årets lønnsoppgjør.

Mal eller tvangstrøye

Frontfagsrammen er en mal, noen vil kalle det tvangstrøye, for oppgjørene i resten av privat sektor og de ansatte i stat og kommune.

Ved fjorårets oppgjør ble den økonomiske rammen for frontfagsoppgjøret anslått til 2,7 prosent, men da fasiten lå på bordet viste det seg at industrien hadde hatt en lønnsvekst på 3 prosent.

Det er NHO som beregner hvordan lønnstilleggene kommer til å slå ut, hvor dyrt oppgjøret blir for arbeidsgiverne. Denne beregningen blir godkjent av LO før den blir offentliggjort.

Den økonomiske rammen for frontfaget består av tre elementer: lønnstilleggene fra året før som har virkning i år også kalt overhenget, tillegget som blir avtalt under oppgjøret og lønnsglidning.

De to første faktorene er kjent når oppgjøret er klart, og partene har signert protokollen.

Forklart: Hva er egentlig frontfagsmodellen? Du får svarene her

Lokal lønnsvekst

Den faktoren som ikke er kjent, er lønnsglidningen, det vil si den lønnsøkningen som kommer seinere på året. Ansatte i denne delen av industrien har lokale forhandlinger. Disse forhandlingene skal ta utgangspunkt i bedriftens fortjeneste og konkurransesituasjon.

På grunn av pandemien og krigen i Ukraina er det store forskjeller mellom de bedriftene som har tapt penger og de som har tjent store penger.

En kan derfor forvente store forskjeller i de lokale lønnstilleggene som blir gitt utover høsten.

– Det er kraftig strekk i laget, og det vi opplever i og med krigen i Ukraina, er at det blir brudd i verdikjedene, sa Lier-Hansen.

Han pekte først og fremst på tysk bilindustri hvor produksjonen er i ferd med å stoppe opp fordi underleverandører i Russland og Ukraina ikke kan levere.

«Strekk i laget» innebærer at det blir vanskeligere å gjøre et realistisk overslag over lønnsglidningen.

Nye tall: Dette er snittlønna i over 360 yrker

Lover bedre kjøpekraft

Riksmekler Mats Ruland roste partene med at de var svært godt forberedt til meklingsinnspurten. Fristen er torsdag kveld klokka 24. Ruland har ikke noen tro på at partene kommer til å bli enige før det.

– Frontfaget er alltid vanskelig, men i år er det vanskeligere enn det pleier, sa riksmekleren.

Leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, står fast på at det må bli kjøpekraftsforbedring.

– LOs representantskap har vedtatt at vi skal ha en forbedring av kjøpekraften i år, og det skal vi levere på, sier Eggum.

De siste årene har prisstigningen vært høyere enn lønnsveksten. Det betyr at arbeidstakernes lønninger har blitt mindre verdt.

Lønnsoppgjøret 2022: Her er Fellesforbundets krav

Ned i lønn

I 2021 hadde industriarbeiderne en lønnsvekst på 2,75 prosent, mens prisveksten var på 3,5 prosent. Det betyr at industriarbeiderne som Eggum forhandler for, gikk ned i lønn.

Under meklingen er det streng taushetsplikt. Derfor kommer det ikke til å bli flere meldinger fra partene om utviklingen før det blir et resultat, streik eller enighet.

Hvis det blir streik, kommer Fellesforbundet og YS-forbundet Parat til å ta ut rundt 28.000 arbeidstakere i streik fra 1. april ved arbeidsdagens begynnelse.

Lønnsoppgjøret forklart: Slik bestemmes den nye lønna di