Fellesforbundets leder Jørn Eggum og direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri startet årets lønnsforhandlinger i frontfaget 9. mars.
Jan-Erik Østlie
Lønnsoppgjøret
Lønnsoppgjøret 2022 er i gang. Dette er Fellesforbundets krav
Årets viktigste lønnsoppgjør startet i dag, 9. mars. Leder Jørn Eggum i Fellesforbundet er kampklar og krever vekst i reallønna.
aslak@lomedia.no
torgny@lomedia.no
– Nå er det kroner og øre som gjelder.
Det slo Fellesforbundets leder, Jørn Eggum fast da årets tariffoppgjør startet onsdag morgen.
– Vi skal ikke rane bedriftskassa, men vi skal ha hånda dypt ned i honningkrukka for å få vår del av verdiskapningen, sa han da han overleverte forbundets krav til sin motpart i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen.
– Det er uaktuelt for oss å komme hjem uten reallønnsvekst, sier Eggum. Han peker på at siden oljeprisfallet i 2016 fram til i dag har arbeidsgiverne tatt ut 30 milliarder kroner fra bedriftene.
Dette er ikke blitt investert i bedriftene.
Forhandlingene pågår på Hotel Opera, og oppgjøret må være i havn til 1. april. I løpet av neste uke blir det avgjort om det blir enighet eller om partene må ha hjelp av Riksmekleren for å finne en løsning. Alle regner med at det blir brudd i forhandlingene og at oppgjøret må til mekling.
Lønnsoppgjøret forklart: Slik bestemmes den nye lønna di
Her er kravene
Dette er kravene Fellesforbundet overleverte til arbeidsgiverne i Norsk Industri onsdag formiddag:
• En styrking av medlemmenes kjøpekraft
• Alle skal få et lønnstillegg
• Ekstra lønnstillegg til lavtlønte eller til bransjer med dårlig lønnsutvikling
• Høyere lønnssatser i overenskomstene
• Bedre tilbud om etter- og videreutdanning
• Tilpasset arbeidstøy for kvinner og menn, og generell styrking av likestilling.
Kravet om økt kjøpekraft skyldes at strømprisene spiste opp fjorårets lønnsvekst. Prisveksten i 2021 var 3,5 prosent, mens ramma for lønnsoppgjøret mellom LO og NHO var 2,7 prosent.
Når Fellesforbundet krever styrket kjøpekraft innebærer det at årets lønnstillegg må bli høyere enn årets prisvekst.
Nye tall: Dette er snittlønna i over 360 yrker
Blir trolig konflikt
Krigen i Ukraina har kastet mer alvor over forhandlingene. Oppgjøret for to år siden var preget av korona-krisen, mens dette oppgjøret er preget av usikkerheten i verdensøkonomien som følge av Russlands invasjon.
For å få til en reallønnsvekst må lønnsveksten være større enn prisveksten. De ekstremt høye strømprisene var ventet å synke, men krigen har gjort at strømprisen har holdt seg på et svært høyt nivå. Dette skaper også usikkerhet for bedriftenes fortjeneste.
I dette farvannet skal Fellesforbundet og arbeidsgiverne i Norsk Industri navigere og kom til et resultat begge parter kan leve med.
I morgen, 10. mars, kommer Teknisk beregningsutvalg med nye prognoser over prisstigningen. I sin forrige rapport sa de at forventet prisstigning i årets oppgjør er på 2,6 prosent. Det er forventet at den nye prognosen vil være over på over tre prosent.
Både Lier-Hansen og Eggum mener at en prisstigning på over tre prosent vil gjøre årets oppgjør særdeles vanskelig.
Da Eggum og Lier-Hansen møtte pressa etter kravoverleveringen sa Eggum at det er godt at vi har kommet i gang, og at de håper at de kan komme til en løsning uten konflikt. Men han sa at det var små muligheter for at de kom til komme i mål uten hjelp fra Riksmekleren.
Oversikt: Når får du ny lønn? Dette er de viktigste datoene
Permitteringsvarsler hver dag
Stein Lier-Hansen sa at det var flere problemer knyttet til krigen. For det første er det prisstigningen, men det er også problemer knyttet til at det er flere industrier som nå begynner å mangle innsatsfaktorer. Dette fører til at det «ramler inn permitteringsvarsler hver dag».
Pressekonferansen ble holdt halvannen time etter at Norsk Industri hadde mottatt kravene.
– Det som er viktig nå er at vi skjønner kravene, slik at det ikke oppstår misforståelser.
Han trodde ikke det kom til å bli vanskelig å få til en enighet om etter- og videreutdanning. Dette er et område der arbeidstakere og arbeidsgivere ofte har sammenfallende interesser.
Lier Hansen trakk fram to områder hvor det kunne bli verre, og hvor det er viktig å unngå misfortsåelser. Det er omfanget av Industrioverenskomsten og offshorebilaget.
– Fellesforbundet har kommet med mange krav for de som jobber offshore. Det er viktig for oss å skjønne summen av disse kravene, sa Lier-Hansen.
Likestilling
I 2020 ble partene enige om å se på hva Industrioverenskomsten omfatter. Fellesforbundet har varslet at de vil komme med krav knyttet til dette. Antagelig vil det innebære at Industrioverenskomsten også skal omfatte funksjonærer. I så fall vil dette bli tatt svært ille opp av LO-forbundet Forbundet for ledelse og teknikk som har varslet at de vil vurdere sitt LO-medlemskap hvis Fellesforbundet spiser seg inn på sitt område.
Likestillingsbestemmelsene i overenskomsten kommer til å bli strammet opp. Blant annet krever Fellesforbundet at arbeidsgiver skal tilby tilpasset arbeidstøy for både kvinner og menn.
– Vi krever at det kommer inn aktivitetskrav, at de tillitsvalgte og bedriften en gang i året skal gå gjennom likelønn og likestilling i bedriften. Arbeidsgiverne mener at loven er nok. Det mener ikke vi, sier Eggum til FriFagbevegelse.
– Kommer ikke til å gi seg
Offshoredelen har lenge vært en hodepine for Fellesforbundet, og ansatte som jobber offshore. Problemet har først og fremst vært knyttet til dem som jobber offshore, men ikke i en fast rotasjon.
Slik teksten er i dag opplever mange offshorearbeidere som jobber med isolering, stillaser og overflatebehandling at de har en ekstremt uforutsigbar arbeidstidsordning. En løsning på spørsmålet om offshorebilaget er høyt prioritert av Fellesforbundet.
– Her er det mange huller og tette, sier Eggum. Han sier også at akkurat dette punktet gjør at forbundets forhandlingsdelegasjon er spisset med mange medlemmer som jobber på denne delen av overenskomsten.
– Og de kommer ikke til å gi seg, slår Eggum fast.
Individuell lønn
Kravene fra arbeidsgiverne i Norsk Industri som ble overlevert Fellesforbundet er først og fremst at de vil åpne for mer individuell avlønning og mer fleksible arbeidstidsordninger.
Oppgjøret om Industrioverenskomsten mellom Fellesforbundet og Norsk Industri blir kalt frontfaget, og skal sette de økonomiske rammene for lønnsutviklingen i arbeidslivet. Derfor følges oppgjøret med stor interesse fra alle deler av arbeidslivet.
Seinere i år skal blir det forhandlinger for andre fagforbund i over 100 andre sektorer.
Små lønnsforskjeller
LO har hvert eneste år siden 1990, både i hovedoppgjør og mellomoppgjør, fått gjennomslag for ekstra tillegg for de lavest lønte.
Noe av bakgrunnen er at reallønna nederst på stigen har stått stille eller tapt seg de siste ti årene, mens de høyest lønte har dratt ifra.
Fagbevegelsen har alltid vært opptatt av å sikre små lønnsforskjeller og særlig ivareta de lavest lønte, heter det i en LO-rapport fra i fjor. Lavlønnstillegg blir stadig viktigere for å unngå ulikhet.
For LO er det nemlig viktig å bruke en modell for lavlønnstillegg som er mest mulig treffsikker, understøtter overenskomstens lønnssatser og oppleves mest mulig rettferdig.
Lavlønnstilleggene har i mange år blitt gitt ut fra snittlønna på hver overenskomst. I årets lønnsoppgjør vil forbundet vurdere alternative og mer treffsikre modeller.
Siden 2005 har det blitt gitt lavlønnstillegg til alle overenskomstområder med et gjennomsnitt under 90 prosent av industriarbeiderlønn.
Dette er frontfaget
Frontfaget er grunnplanken i den norske modellen for lønnsforhandlinger. Modellen har tjent Norge godt helt siden 1960-årene.
Det er Norsk Industri og NHO og Fellesforbundet og LO som går i front. Fellesforbundet organiserer de såkalte frontfagene, altså arbeiderne i konkurranseutsatt industri.
Forhandlingene for frontfaget er svært viktige fordi de danner en ramme for lønnsøkningen i nesten alle andre sektorer.
Årets oppgjør er forbundsvist. Det betyr at LO-forbundene og arbeidsgiverforeningene selv forhandler om hver enkelt tariffavtale. Forbundsvist er den vanligste oppgjørsformen i hovedoppgjørene i privat sektor hvert annet år.
Mindre å gå på
Fem store utgiftsposter gjør at bedriftene har mindre å gå på når vårens lønnsoppgjør starter:
· Økte strømutgifter for bedriftene
· Innføringen av pensjon fra første krone
· Økte skatter (formuesskatt og utbytteskatt)
· Tap av omsetning og aktivitet under pandemien
· Arbeidsgiverperioden ved korte sykefravær
NHO har fremmet krav overfor Stortinget om at arbeidsgiverperioden for sykefravær kuttes til tre dager, slik det var fram til høsten 2021. I dag må arbeidsgiverne betale for de første fem sykedagene.
Mange bedrifter står i en ekstraordinær situasjon. Konsekvensene har vært store etter snart to år med pandemi.
Ledighet og permitteringer, samt måten industri og produksjon har blitt rammet på, har en pris. Det kan være med på å gjøre årets lønnsoppgjør ekstra krevende.
Dette er frontfaget
Frontfaget er grunnplanken i den norske modellen for lønnsforhandlinger. Modellen har tjent Norge godt helt siden 1960-årene.
Det er Norsk Industri og NHO og Fellesforbundet og LO som går i front. Fellesforbundet organiserer de såkalte frontfagene, altså arbeiderne i konkurranseutsatt industri.
Forhandlingene for frontfaget er svært viktige fordi de danner en ramme for lønnsøkningen i nesten alle andre sektorer.
Årets oppgjør er forbundsvist. Det betyr at LO-forbundene og arbeidsgiverforeningene selv forhandler om hver enkelt tariffavtale. Forbundsvist er den vanligste oppgjørsformen i hovedoppgjørene i privat sektor hvert annet år.
Mindre å gå på
Fem store utgiftsposter gjør at bedriftene har mindre å gå på når vårens lønnsoppgjør starter:
· Økte strømutgifter for bedriftene
· Innføringen av pensjon fra første krone
· Økte skatter (formuesskatt og utbytteskatt)
· Tap av omsetning og aktivitet under pandemien
· Arbeidsgiverperioden ved korte sykefravær
NHO har fremmet krav overfor Stortinget om at arbeidsgiverperioden for sykefravær kuttes til tre dager, slik det var fram til høsten 2021. I dag må arbeidsgiverne betale for de første fem sykedagene.
Mange bedrifter står i en ekstraordinær situasjon. Konsekvensene har vært store etter snart to år med pandemi.
Ledighet og permitteringer, samt måten industri og produksjon har blitt rammet på, har en pris. Det kan være med på å gjøre årets lønnsoppgjør ekstra krevende.
Mest lest
– Jeg ønsker ikke å bli rik på en forsikring. Alt jeg håper på nå er å få nedbetalt gjeld, forteller Rune Sundmoen som er et av ofrene i Alpha-saken.
Martin Guttormsen Slørdal
300 yrkesskadde nordmenn rammes av hull i loven. Rune har venta i 13 år
Hanna Skotheim
Foreslår nye regler: Flere kan gå glipp av Nav-penger
Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.
Privat
Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat
– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.
Tomm Pentz Pedersen
«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg
Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)
Alf Ragnar Olsen
Sjåførene i Posten frykter lavere lønn for samme jobb
Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.
Roy Ervin Solstad
Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving
Petter Sørnæs / Posten
Eldre fikk tilbud om praktisk hjelp fra Posten. Nå kan tjenestene bli landsomfattende
I mai 1908 ble det tatt en prøvetur mellom Molde og Batnfjordsøra i det som ble den første norske rutebilen. Bilen var fransk av merket «Unic», og det er rutebileier Johan Aarøe som sitter bak rattet.
Erik J. Birkeland/Norsk Teknisk Museum
Denne bilen startet Norges eldste bilrute. Nå går det 18 avganger om dagen her
Avtroppende fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik mener Senterpartiet har solgt politikken sin for å få vervet som fylkesordfører.
Jan-Erik Østlie
Senterpartiet forlater venstresiden: Stor skuffelse i Arbeiderpartiet
Brian Cliff Olguin
14 ting må du passe på når jobben skal kutte stillinger
GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!
Erlend Angelo
Den tradisjonsrike norske familiebedriften skal lære amerikanerne å drikke saft
Den svenske regjeringen mener loven er nødvendig for å få kontroll på det de mener er et økende antall papirløse i Sverige. (Arkivbilde)
Linn Cathrin Olsen / NTB
Frykter en ny «angiverlov» vil rasere tilliten i samfunnet
Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.
Jonas Fagereng Jacobsen
Kan Robin fra Oslos vestkant forstå fattigdom?
SAMSTEMTE: Richard Storevik i Fellesforbundet vil åpne for strengere regulering av bankene. Det er noe Andreas Sjalg Unneland i SV kan stille seg bak.
Roy Ervin Solstad og Terje Pedersen / NTB
Fagforeningsleder vil ha oppgjør med grådige banker. Nå får han støtte
Fra 1. april i år ble det helt forbudt å bruke innleid arbeidskraft for byggebransjen i Oslo, Viken og Vestfold.
Tormod Ytrehus
Forbud mot innleie skal gi flere fast jobb. Sånn har det ikke gått
Joe Biden avla streikende bilarbeidere et historisk besøk i Michigan tirsdag. Aldri før har en president fysisk møtt opp for å vise sin støtte til streikende i USA.
Evan Vucci / AP / NTB
For første gang stiller en amerikansk president opp for streikende
Han har vært medlem, tillitsvalgt og leder i E-verkenes fagforening Vestland i to perioder fra 1977 og fram til i dag, altså i 46 år. Arild Horsevik reagerer blant annet på kraftgiganten Evinys opptreden i forbindelse med nedbemanningene i konsernet.
Leif Martin Kirknes
Arild syns kraftgiganten oppfører seg skammelig overfor sine ansatte
NYE FARGER: Det nye tøyet som er tilpasset kroppen bedre, rulles nå ut i Norge. Fargene er endret for å være mer synlig i trafikken.
Pressefoto: Hans Fredrik Asbjørnsen/Hydro
De tillitsvalgte vant fram: Hydro tilpasser klærne til kroppen
Hverdagen til Bergersen består av flere hjelpeapparat. På hodet har hun satt inn et CI-apparat som hjelper henne med å oppfatte lyder og foran henne på bordet ligger en høyttaler som hun bruker når hun skal snakke med folk på telefonen.
Hanna Skotheim
Da Hilde ble ansatt, var flere skeptiske
Flere i de mest utsatte samfunnsgruppene må droppe måltider på grunn av pengemangel, viser Sifo-rapporten.
Foto: Gorm Kallestad / NTB