Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

I år er det igjen mellomoppgjør. Da skal det bare forhandles om kroner og øre. LO og NHO forhandler på vegne av hele medlemsmassen, og det er som vanlig privat sektor som fører an i lønnsoppgjøret.

Årets mellomoppgjør er for lengst i gang. Etter at NHO avviste LOs krav i forhandlingene, må partene nå ha hjelp av Riksmekleren. Startskuddet for meklingen gikk i dag, 9. april.

Siste: Løsning i lønnsoppgjøret, ingen streik. Her er årets økonomiske ramme

Mye lest: 4.000 vektere kan miste tillegg i lønna

Eget tillegg til de lavtlønte

Ett av LOs viktigste krav er at yrker på overenskomster som tjener under 90 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, må få et eget lavlønnstillegg. LO har brukt denne lavlønnsmodellen i alle de samordnede oppgjørene med NHO siden 2005.

Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn er 506.600 kroner. 90 prosent er 455.940 kroner. Det betyr at det kun er ansatte som er omfattet av overenskomster med en gjennomsnittslønn under 455.950 kroner som får lavlønnstillegg.

Les også: Lønnsoppgjøret: Slik foregår meklingen

LO har hvert eneste år siden 1990, både i hovedoppgjør og mellomoppgjør, fått gjennomslag for ekstra tillegg for de lavest lønte. Dette er også LOs varemerke og solidaritet i praksis.

Noe av bakgrunnen er at reallønna nederst på stigen har stått stille eller tapt seg de siste ti årene, mens de høyest lønte har dratt ifra.

Disse fikk tillegg for to år siden

I mellomoppgjøret i 2019 fikk alle 2,50 kroner mer per time. Det er 4.875 kroner mer i året. Lavtlønte fikk ytterligere to kroner per time. Det ga 3.900 kroner ekstra på årsbasis.

Lavtlønte fikk dermed en lønnsøkning på 4,50 kroner per time. Det utgjorde totalt 8.775 kroner mer i året.

Se lista: Her kan det bli streik i årets lønnsoppgjør

Ansatte på følgende tariffavtaler fikk lavlønnstillegget etter forrige mellomoppgjør i 2019:

• Egg- og fjærfekjøttindustrien

• Baker- og konditoroverenskomsten

• Vekteroverenskomsten

• Service- og vedlikehold

• Transportselskaper i Norge

• Skianlegg

• Industrioverenskomsten – Teko

• Vaskerier og renserier

• Butikkoverenskomsten

• Bokbinderoverenskomsten

• Parkeringsselskaper

• Renholdsbedrifter

• Fritids- og aktivitetsavtalen

• Landforpleiningsavtalen

• Glass- og keramisk industri

• AMB-overenskomsten

• Riksavtalen

• Dyrepleiere og klinikkassistenter

• Bensinstasjonsoverenskomsten

• Jordbruk og gartneri

• Overenskomsten for bilutleie

• Flykabinavtalen

Lavlønnstillegget gikk til 22 prosent av de 165.000 som var omfattet av dette lønnsoppgjøret. Halvparten av dem som fikk lavlønnstillegg var kvinner.

LOs hovedkrav for to år siden var følgende: «LO krever økt kjøpekraft til alle. Kravene til lønn skal fremme likelønn, bekjempe lavlønn samt sikre garantiordningene.»

Ekstra løft som hovedkrav

Fagbevegelsen har alltid vært opptatt av å sikre små lønnsforskjeller og særlig ivareta de lavest lønte, heter det i en LO-rapport fra tidligere i år.

For LO er det nemlig viktig å bruke en modell for lavlønnstillegg som er mest mulig treffsikker, understøtter overenskomstens lønnssatser og oppleves mest mulig rettferdig.

Oversikt: Se hvem som skal forhandle lønna for LO-medlemmene

Et av LOs hovedkrav i lønnsoppgjørene siden 1980-tallet har vært å gi et ekstra løft til yrkesgrupper med lavest lønn. Lavlønnstillegg blir også stadig viktigere for å unngå økt ulikhet, viser rapporten.

Siden 2005 har det blitt gitt lavlønnstillegg til alle overenskomstområder med et gjennomsnitt under 90 prosent av industriarbeiderlønn.

LOs arbeidsgruppe, som om skulle se på hvordan ulike lavlønnsmodeller og andre tiltak kunne heve de lavtlønte, påpeke at lavlønnsmodellen i hovedsak har fungert, men den har også mangler. Det er at lavtlønte på overenskomster over 90 prosent ikke får lavlønnstillegg, mens høytlønte på overenskomster under 90 prosent får lavlønnstillegg.