Lønnsoppgjøret 2021
Løsning i lønnsoppgjøret, ingen streik. Her er årets økonomiske ramme
LO og NHO er enige om hvor store lønnstillegg arbeidstakerne skal få. Dermed blir det ingen storstreik i privat sektor. Den økonomiske rammen skal være 2,7 prosent.
Forhandlingene mellom LO, YS og NHO i årets lønnsoppgjør er krevende. Det medgir også riksmekler Mats Ruland.
Jan-Erik Østlie
torgny@lomedia.no
aslak@lomedia.no
Det er innkalt til pressekonferanse 15.15 der partene skal legge fram resultatet. FriFagbevegelse oppdaterer saken.
Resultatet blir ei økonomisk ramme på 2,7 prosent. LO hadde i forkant krevd 2,8 prosent, som tilsvarer forventet vekst i prisene i år. NHO hadde tilbudt 2,2 prosent.
Det er to hovedspørsmål som meklingen har dreid seg om. Det er den økonomiske ramma for oppgjøret og lavlønnstillegget.
Siste: LO og NHO er enige om årets lønnstillegg. Dette ble resultatet
Oversikt: Se hvem som forhandler lønna for LO-medlemmene
Endring av virkningsdato
2020 og 2021 er et kriseår, men det er ventet at aktiviteten og lønnsomheten i næringslivet tar seg opp ut over året. Det partene nå har forhandlet om, er tariffavtaler som har en utløpsdato 1. april, men ved å utsette virkningsdatoen er det mulig å utsette utgiftene.
Prisveksten i 2021 er anslått til 2,8 prosent. LOs absolutte krav var at kjøpekraften skal opprettholdes. En gjennomsnittlig industriarbeider tjener rundt 500 000 kroner. For å opprettholde kjøpekraften måtte lønnstillegget vært på 2,8 prosent av 500 000 kroner. Det vil si 14 000 kroner. Lønna ved utgangen av 2021 må være 14 000 kroner høyere enn lønna 1. januar. Hvis tillegget gis 1. april, vil årets utgift for arbeidsgiveren være 10 500 kroner. Dersom tillegget gis fra 1. oktober, vil lønnsutgiften for 2021 bare være 3500 kroner. For 2022 vil lønnsutgiften være 14 000 kroner.
Siden det er ventet at 2. halvår 2021 kommer til å bli mye bedre økonomisk enn 1. halvår i år, kan dette være en løsning som partene regner på for å komme i havn. Utsatt virkningstidspunkt er et vanlig virkemiddel i tariffoppgjørene. Så sent som i fjor høst var det en del av løsningen da den store konflikten i bussbransjen ble løst.
Løsningen på lønnsoppgjøret kan være endret virkningsdato
Les også: Hvem kan få lavlønnstillegg i årets lønnsoppgjør? Disse fikk et ekstra løft sist
I LO er de svært lite glad i å utsette virkningstidspunktet fordi det kan gir føringer inn i neste års lønnsoppgjør. Dessuten vil det være mindre penger til arbeidsfolk. I vårt regneeksempel vil forskjellen mellom 10 500 kroner fra 1. april og 3500 kroner i forskjell fra 1. oktober være 7000 kroner, og det er penger som er tapt for den ansatte.
Utsatt virkningsdato kan også være en løsning for lavlønnstillegget. En bransje med mange lavlønte er hotell- og restaurant. Nå er mange av av bedriftene stengt eller med minimal drift. Høsten og julebordssesongen kan bli særdeles lønnsom for dem. Utsatt virkningsdato kan da være en brukbar løsning.
Mye lest: Dette er snittlønna i 350 yrker
Streikeklare bussjåfører
LO og YS hadde varslet streik for i første omgang for 31.348 arbeidstakere. Den største gruppa som ble tatt ut var bussjåfører.
12.000 av de som er streikeklare er bussjåfører, og de viste så seint som i fjor høst at de var kampklare. Busstreiken var den mest omfattende streiken i 2020.
Det ble også tatt ut arbeidstakere til streik i bransjer som bygg og anlegg, mat- og drikkeproduksjon og enkelte industribedrifter. LO velger imidlertid å skjerme de næringene som er hardest rammet av koronakrisen. Det gjelder spesielt reiseliv og restaurant.
Oversikt: Her kan det bli streik i årets lønnsoppgjør
Enighet eller mekling
Første dag av meklingen i årets mellomoppgjør endte ved middagstider fredag. Partene møttes igjen lørdag klokka ti, og fra da har det vært fullt kjør til det blir enighet eller streik.
På forhånd har partene gått ut med forholdsvis absolutte krav. NHO vil ikke ha en økonomisk ramme for lønnsoppgjøret på over 2,2 prosent. LO vil ikke godta et lønnstillegg som er lavere enn det som er forventet prisvekst på 2,8 prosent.
En gjennomsnittlig industriarbeiderlønn er 500 000 kroner. Forskjellen mellom LO og NHOs utgangspunkt er 0,6 prosentpoeng. Det vil utgjøre en lønnsvekst på 3000 kroner, eller mellom 1,50 kroner og to kroner timen.
Lavlønnstillegget
LO sa klart i fra at det må gis et lavlønnstillegg. De siste seks oppgjørene har lavlønnstillegget variert mellom 1 krone i 2011 og opp til 2,50 kroner i 2017.
I 2019 ble det gitt 2 kroner i lavlønnstillegg. Tilleggene har blitt gitt til tariffavtaler som ligger under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.
NHO varslet at hvis det skal gis et lavlønnstillegg så skal det omfatte tariffavtaler med et lavere gjennomsnitt enn 90 prosent. Vekterne er en av de overenskomstene som da kan falle utenfor.
Det andre er størrelsen på tillegget, men det er usannsynlig at det vil gis et tillegg som er under 1 kroner, og det er like usannsynlig at det kan gis et større lavlønnstillegg enn de 2,50 kronene som ble gitt i 2,50 kroner.
Mot frontfagsmodellen
Et mellomoppgjør er et samordnet oppgjør der alle bransjer forhandler sammen, men samtidig er det et frontfagsoppgjør. Frontfaget er den konkurranseutsatte industrien hvor lønningene må tilpasses den internasjonale konkurransesituasjonen. Det er opplest og vedtatt at det er frontfaget som skal bestemme lønnsutviklingen, og en del av eksportindustrien går rimelig bra. Reiselivs- og overnattingsbransjen er ikke en del av frontfaget. Fra LOs side kan det bli hevdet at det er feil å bryte med frontfagsmodellen når eksportindustrien går bra, mens innenlands virksomhet går dårlig.
Tyngre prosess
Siden meklingen i år foregår heldigitalt var det ventet at den kommer til å ta lenger tid.