Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

– Dette er et helt hårreisende krav av NHO. Det betyr i praksis at de som allerede henger etter på lønn, vil sakke enda mer akterut. Gapet mellom høytlønte og lavtlønte vil bare bli større og større, sier Brede Edvardsen, nestleder i Arbeidsmandsforbundet, til FriFagbevegelse.

Les hva NHO svarer lengre ned i artikkelen

Dette er LOs varemerke

Lønnsforhandlingene i årets mellomoppgjør er for lengst i gang. Etter at NHO avviste LOs krav i forhandlingene, må partene nå ha hjelp av Riksmekleren. Startskuddet for meklingen går 9. april.

Siste: Løsning i lønnsoppgjøret, ingen streik. Her er årets økonomiske ramme

Et av LOs viktigste krav er at yrker på overenskomster som tjener under 90 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, må få et eget lavlønnstillegg.

Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn er 506.600 kroner. 90 prosent er 455.940 kroner. Samme lavlønnsmodell har vært brukt i de samordnede oppgjørene med NHO siden 2005.

LO har hvert eneste år, både i hovedoppgjør og mellomoppgjør, fått gjennomslag for ekstra tillegg for de lavest lønte. Dette er også LOs varemerke og solidaritet i praksis.

Noe av bakgrunnen er at reallønna nederst på stigen har stått stille eller tapt seg de siste ti årene, mens de høyest lønte har dratt ifra.

I tilsvarende mellomoppgjør for to år siden fikk alle 2,50 kroner mer per time. Det var 4.875 kroner mer i året. Lavtlønte fikk ytterligere to kroner per time. Det ga 3.900 kroner ekstra på årsbasis. Lønnsøkningen for lavtlønte ble dermed på 4,50 kroner per time. Det utgjorde totalt 8.775 kroner mer i året.

Mye lest: Nav er klare for å betale ut feriepenger på dagpenger før sommerferien

Lønnsnederlag for vekterne

Et av NHOs krav viker imidlertid veldig fra LOs lavlønnsprofil. Der står det følgende:

«Et høyt innslagspunkt for eventuelle lavlønnstillegg knytter lønnstakere i andre tariffområder for nært industriens lønnsnivå. Derfor bør innslagspunktet settes lavere enn det som har vært vanlig de siste årene».

Senkes for eksempel denne prosentgrensen til 85, vil det kun være lavtlønnede på overenskomster under 85 prosent som får tillegg. Det vil med andre ord si de som tjener 430.610 kroner eller mindre.

Dette vil i så fall påføre lavtlønte vektere et lønnsnederlag. I 2020 tjente en vekter 88,4 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Toppåret var i 2016. Da lå prosenten på 90,7.

– Vi ser på grensa på 90 prosent som et kompromiss og mener at nivået er for lavt. Etter hvert som gjennomsnittslønna i Norge øker, blir dette kompromisset dårligere og dårligere, sier Edvardsen.

– Grensa på 90 prosent er en god sikringsmekanisme for å bekjempe de økende ulikhetene i Norge. Det må også NHO forstå. Derfor både håper og tror jeg at LO klarer å opprettholde dette nivå i lønnsoppgjøret, sier forbundssekretær Terje Mikkelsen i Arbeidsmandsforbundet.

Oversikt: Se hvem som skal forhandle lønna for LO-medlemmene

Kan ramme 5.400 medlemmer

Arbeidsmandsforbundet har drøyt 4.000 vektere på vekteroverenskomsten med NHO Service og Handel. Fra 2016 har vekterne bare sakket akterut sammenlignet med industriarbeiderlønna.

Også rundt 1.400 medlemmer på service- og vedlikeholdsoverenskomsten vil bli rammet av NHOs krav. Yrkesgruppene på denne overenskomsten er blant annet vaktmestere, skadesanering, skadedyrsbekjempelse og servicepersonell. De tjener 88 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

– Medlemmene som risikerer å bli rammet av NHOs krav i årets lønnsoppgjør, kjemper allerede en kamp for å komme ut av lavlønnsfella, sier Edvardsen.

– Vi har kjempet for grensa på 90 prosent i flere år, og når NHO begynner å tukle med den, har vi derfor noen argumenter på lager, føyer han til.

Han påpeker blant annet at det reelle lønnsnivået i Norge er høyere enn gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Industrien blir mindre og mindre og er derfor ikke lenger representativt å bruke som en mal i en generell lønnsutvikling, mener nestlederen i Arbeidsmandsforbundet.

Aktuelt: 2500 medlemmer av Arbeidsmandsforbundet kan gå ut i streik søndag

Saken fortsetter under bildet.

Brede Edvardsen er nestleder i Norsk Arbeidsmandsforbund. Han frykter for konsekvensene hvis lavtlønte vektere mister tillegget i lønna.

Øyvind Aukrust

Slik svarer NHO

Et ufravikelig krav fra LO er at de lavtlønte også skal ha de høyeste tilleggene. Lavlønn er imidlertid et problem for hele tariffoppgjøret i LO-NHO-området.

Nyttig info: Når får du den nye lønna di? Her er datoene i årets lønnsoppgjør

På direkte spørsmål om kravet fra NHO, som vil bety at færre lavtlønte kan få et tillegg, har leder Ole Erik Almlid tidligere svart at arbeidsgiversida ønsker å bruke tid på dette vedtaket i meklingen. Almlid sier at NHO generelt er opptatt av at det ikke skal være store forskjeller i Norge.

– Samtidig er vi opptatt av at lønna må avspeile den enkeltes kompetansenivå. Bedriftene er ryggraden i samfunnet og sikrer verdiskaping i hele landet, sier Almlid til FriFagbevegelse.

– Skal vi klare å omstille oss til et mer bærekraftig samfunn og bevare konkurransekraften, er vi nødt til å satse på kompetanse. Det er absolutt mulig å jobbe for likhet og samtidig vise at vi verdsetter kompetanse, mener NHO-sjefen.

Denne skaper debatt: Christine lever på 14.300 kroner i måneden: – Norge har råd til å gjøre dette på en bedre måte

Viktig for å unngå ulikhet

En LO-utredning fra tidligere i år viser at den viktigste effekten av lavlønnstilleggene er at de motvirker en voksende ulikhet.

I dag er hver fjerde arbeidstaker i Norge lavlønnet, hvis også deltidsstillinger blir inkludert. Det vil si at man tjener mindre enn 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

På 1970 og 1980-tallet bidro lavlønnsoppgjør til å heve lønna for mange lavlønnsgrupper. De siste årene har imidlertid LOs prioritering av lavtlønte i hovedsak ført til at de økte lønnsulikhetene reduseres, viser rapporten.

NHOs krav i lønnsoppgjøret om et lavere innslagspunkt for lavlønnstillegget, blir derfor dårlig mottatt i LO. Særlig med tanke på at dette tillegget blir stadig viktigere for å unngå økt ulikhet.