Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Det er sjelden LO-kongressen vedtar retningslinjer for hva som skal behandles i tariffoppgjøret, men det gjorde LO-kongressen i 2022.

I vedtaket fra kongressen het det at en ny AFP må avtales i et samordnet hovedoppgjør, og at det måtte skje i denne stortingsperioden. Det vil si før valget i 2025.

Men Fellesforbundet ville ikke være med på det.

LO og NHO hadde forhandlet seg fram til en skisse til en ny AFP. Reformert AFP var navnet. Men høsten 2023 hadde Fellesforbundets landsmøte. Landsmøtet forkastet forslaget. Reformert AFP led en brå død.

Forbundsvist oppgjør

Dermed var det heller ikke grunnlag for et samordnet oppgjør i 2024.

Et samordnet oppgjør er at alle LO-forbundene i privat sektor forhandler sammen. Det motsatte er det som kalles forbundsvist oppgjør. Det betyr at hvert forbund forhandler på egen hånd mot sin arbeidsgivermotpart. Fellesforbundet møter Norsk Industri.

Fellesforbundet vedtok at de ville ha forbundsvist oppgjør, uten AFP. Forbundet ville prioritere høyere lønn, og en bred etter- og videreutdanningsreform (EVU). 

Økt kjøpekraft

Da LOs representantskap møttes 20. februar, samlet organisasjonen seg bak kravet om å øke reallønna. Reallønna er hvor mye du har å rutte med. Øker prisene mer enn lønna, blir lønna mindre verdt, reallønna synker.

Siden 2014, i ti år, hadde reallønna stått stille. Fra 2014 til 2023, hadde den økt med 0,9 prosent. De siste årene hadde folk flest i realiteten fått dårligere råd.

I 2022 og 2023 førte krigen i Ukraina til en voldsom prisvekst. Den spiste opp det som i utgangspunktet så ut til å være gode lønnsoppgjør.

Frontfaget

Med dette som utgangspunkt møttes Fellesforbundet og Norsk Industri til overlevering av kravene 18. mars.

Fellesforbundet stilte med en stor delegasjon med forbundsleder Jørn Eggum i spissen.

På den andre siden av bordet sto en erfaren debutant. Debutant på det vise at det var første gang Knut Sunde ledet forhandlingene. Han var blitt kastet inn i jobben etter at Stein Lier-Hansen gikk av som administrerende direktør i Norsk Industri året før. Men Sunde var erfaren. Han hadde vært med i delegasjonen til disse forhandlingene i 30 år.

En ny reform

Allerede i de første møtene viste Sunde at han hadde sans for Fellesforbundets krav om en etter- og videreutdanningsreform.

Forhandlingene mellom Fellesforbundet og Norsk Industri kalles frontfaget. Den økonomiske rammen for dette oppgjøret danner også rammen for alle andre tariffoppgjør i Norge. Begrunnelsen er at det skal være kontroll på den innenlandske lønnsveksten, slik at eksportindustrien ikke skal tape i den internasjonale konkurransen.

Dette er omstridt spesielt blant ansatte i offentlig sektor som mener at frontfagsmodellen er med på å holde lønna til de offentlig ansatte, nede.

Uenig med flertallet

Diskusjonen rundt frontfagsmodellen var årsaken til at Støre-regjeringen i januar 2023 satte ned et utvalg som skulle se på denne modellen. De leverte sin innstilling 15. desember 2022. Alle med unntak av Akademikerne og Unio var enige om at frontfaget var bra. De to organisasjonene som for det meste har medlemmer med lang utdanning, ansatt i offentlig sektor, hadde en særmerknad.

De etterlyste mer fleksibilitet i bruken av modellen. De mente at høyere utdannede i offentlig sektor sakker akterut lønnsmessig sammenlignet med tilsvarende grupper i privat sektor.

Samtidig som Fellesforbundet og Norsk Industri forberedte innspurten i frontfagsforhandlingene strømmet høringsuttalelsene inn til Finansdepartementet. De fleste svarene sluttet opp om modellen.

Fristen for oppgjøret var satt til 6. april. Som alltid klarte ikke partene å holde fristen. Det hadde rukket å bli kveld 7. april da oppgjøret var klart.

Resultatet

Den økonomiske rammen for oppgjøret ble satt til 5,2 prosent. For industriarbeiderne var dette regnet ut ved at tilleggene gitt i oppgjøret var 2,2 prosent. 1,6 prosent var tillegg gitt tidligere, men som ville gi en lønnsvekst i 2024. 1,4 prosent er lønnsglidning, altså lønnsvekst som blir gitt etter lokale forhandlinger eller på annen måte.

Det generelle tillegget som alle får, var på 7 kroner i timen. De lavlønte fikk i tillegg 3,50 kroner.

Partene var også enige om en EVU-reform.

– Sivilingeniører, jurister og andre med høyere akademisk utdanning har lenge vasset i tilbud om etter- og videreutdanning. Nå er det på tide å komme med et bedre tilbud til operatørene i industrien, sa Knut Sunde fra Norsk Industri.

Statsbudsjettet

Regjeringen hadde allerede vært på forskudd, og oppnevnt et utvalg; kompetansereformutvalget. Dette er ledet av tidligere Arbeiderparti-politiker Dag Terje Andersen. Da partene via riksmekleren henvendte seg til regjeringen, fikk de svar fra statsminister Jonas Gahr Støre. Han henviste til utvalget, men skrev også:

«Målet er at vi i fellesskap lager en kompetansereform som svarer på behovene til både arbeidstakere og arbeidsgiver for oppdatert og formalisert kompetanse.»

Det var litt murring i fagbevegelsen da det ikke kom noen penger til reformen på statsbudsjettet. Men budsjettet var ikke vedtatt før SV hadde sagt sitt. I forliket mellom SV og regjeringspartiene ble det bevilget 25 millioner kroner til reformen. Arbeidsgiverne skal også bidra. Til sammen 37,5 millioner kroner kan brukes for at industriarbeiderne skal få oppdatert kunnskap.