Tariffåret 2024
Slik gikk lønnsoppgjøret i norske kommuner. Etter storstreik i fjor, ble det rolig i år
Fjorårets oppgjør i kommunesektoren var preget av lærerstreiken. I år var det ingen streiker.
Arbeidslivsdirektør i KS, Tor Arne Gangsø, fikk massiv kritikk under lærerstreiken i 2023. Men under årets tariffoppgjør var det knapt et kritisk ord å høre.
Torgny Hasås
torgny@lomedia.no
Det største tariffoppgjøret i Norge er oppgjøret i kommunesektoren. Ganske nøyaktig en halv million mennesker jobber i norske kommuner og fylkeskommuner. De aller fleste av disse er omfattet i det som kalles KS-oppgjøret. KS er arbeidsgiverforeningen for kommunesektoren. Oslo kommune med sine nesten 50 000 ansatte er ikke med i KS.
Helse er fokus
Det har vært mye bråk i kommunesektoren. I 2023 streiket til sammen 8000 lærere i nesten 14 uker for høyere lønn. Men de fikk ikke gjennomslag.
Så da leder for forhandlingene I KS-området, Tor Arne Gangsø, innledet på presseseminaret før kommuneoppgjøret med ordene: «Helse er fokus», kom oppfølgingsspørsmålet raskt:
– Hvordan skal du unngå lærerstreik?
Gangsø var åpen på at mangelen på personell i helsesektoren, er kritisk for kommunene. Det er ikke mangel på lærere. Derfor vil KS prioritere lønningene til helsesektoren.
Mest sentralt
Men det ble ikke streik. Det ble ikke en gang mekling. Natt til 1.mai ble partene enige gjennom forhandlinger.
Leder i Fagforbundet, Mette Nord var godt fornøyd og lovte alle sine medlemmer økt kjøpekraft. Det meste ble gitt til sentrale tillegg. 1,1 prosent av den økonomiske rammen var satt av til lokale forhandlinger.
Utdanningsforbundet er medlem i Unio, og har rundt 100 000 medlemmer i KS-området. De var fornøyde med at det lå an til reallønnsvekst. I tillegg ble de lovt å videreføre et utvalg som skal vurdere nye lønnsmodeller for lærerne.
Akademikerne var ikke fornøyd med resultatet i forhandlingene. De brøt og måtte til riksmekleren. Der ble de enige med motparten om det samme som de andre hadde fått i forhandlingene.
Oslo kommune på ramma
Oslo kommune har en egen tariffavtale. Her ble partene ikke enige under forhandlingene. De måtte ta i bruk riksmekleren før de ble enige. Dette var det første tariffoppgjøret med et borgerlig byråd etter at de rødgrønne hadde regjert i hovedstaden i åtte år.
I Oslo kommune fikk alle som tjener mindre enn 540 000 kroner et tillegg på 20 000 kroner. De med høyere lønn fikk 3,7 prosent i tillegg.
