Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

Siden årets oppgjør var forbundsvist, var det mange avtaler som skulle på plass. Bare mellom LO og NHO er det godt over 100 overenskomster som det skal forhandles om.

1. juli ble Kabinansattes forbund en del av Fellesforbundet. De organiserer kabinansatte i SAS og Norse. 23. august var det slutt på tålmodigheten.

Det har lenge vært en krise i internasjonal luftfart. De kabinansatte har følt at de har betalt for SAS’ økonomiske krise med dårligere lønn.

Én helg i måneden

Minstelønna for en kabinansatt var på 27 000 kroner i måneden. De hadde 47,5 timers arbeidsuke og kun rett på fri én helg i måneden.

Spisepausene måtte gjennomføres, mens flyet var i lufta. Kravet var at de kabinansatte måtte få spise mens de var på bakken, ikke blant passasjerene i dokø.

Til sammen 155 kabinansatte streiket i fire dager før partene ble enige om en ny avtale. Kravene om økt lønn, to frihelger i måneden og skikkelige matpauser, ble innfridd.

IKT-streiken

IKT-overenskomsten er en tariffavtale mellom EL og IT Forbundet og Abelia. 27. juni gikk 315 ansatte i IKT-bedrifter til streik. Dette var en streik for høyere lønn. Blant bedriftene som ble omfattet av streiken var Telia og Komplett. Til sammen 1200 EL og IT-medlemmer er omfattet av avtalen.

Etter 13 dagers streik ble det enighet. Forbundet oppsummerte streiken som en viktig seier.

Øyne og ører

En streik som lenge foregikk i stillhet, var streiken blant brukerstyrte personlige assistenter, til vanlig kalt BPA. Disse omsorgsarbeiderne hjelper personer med funksjonsnedsettelse med alle daglige gjøremål slik at brukerne kan leve selvstendige liv.

– Vi er hender og føtter og øyne for folk, uttalte Lode Thorsen fra Klepp til Fagbladet.

Med en begynnerlønn på 203,50 kroner i timen, var de blant LOs dårligst betalte.

På en knivsegg

10 av medlemmene i Fagforbundet ble tatt ut i streik fra 12. september etter at Fagforbundet og NHO Geneo ikke ble enige om en ny lønn. Streiken ble sakte trappet opp. Fra 30. september var over 50 personlige assistenter i streik.

– Det er en veldig vanskelig streik, den vanskeligste siden sykehusstreiken i 2019. Vi balanserer på kniveggen hele veien, sa Grethe Sørensen, som leder konfliktberedskapsgruppa i Fagforbundet til Fagbladet.

Kniveggen gjaldt å balansere to behov mot hverandre: Å ramme arbeidsgiver ved å ta ut medlemmer i streik versus å unngå at liv og helse står i fare slik at streiken avblåses.

30. september grep regjeringen inn med tvungen lønnsnemnd. Statens helsetilsyn fastslo at det var fare for liv og helse om streiken fortsatte.

Det endelige utfallet av streiken er ikke avgjort. Rikslønnsnemnda kommer ikke til å møtes før til neste år for å fatte en avgjørelse.

Helikoptre på bakken

I 2024 var det to helikopterstreiker. I begge streikene i helikopterbransjen var Parat og NHO Luftfart motparter.

Den første streiken gjaldt CHC Helikopterservice.

I februar i år varslet Parat streik blant pilotene på redningshelikoptrene på Svalbard. Kravet var å få opprettet en tariffavtale, men NHO Luftfart ville ikke innfri kravet. Selskapet Helikopterservice var blitt kjøpt opp av det canadiske selskapet CHC. De nye eierne ville ikke videreføre den gamle tariffavtalen.

Streiken ville lamme redningshelikoptrene i Nord-Norge og Svalbard. Derfor ble det aldri noen streik.

Helsetilsynet varslet om at det var fare for liv og helse hvis redningshelikoptrene ikke kunne lette. Regjeringen vedtok derfor tvungen lønnsnemnd før streiken ble iverksatt.

Men det ble heller aldri noen behandling i rikslønnsnemnda. To dager før nemnda skulle behandle konflikten, ble partene enige. Tariffavtalen ble videreført.

Rammet Nordsjø-trafikken

Den andre helikopterstreiken gjaldt Bristow Norway som er det største helikopterselskapet på norsk sokkel. Denne streiken startet 17. oktober, og fikk stor innflytelse på trafikken til og fra plattformene i Nordsjøen.

16. november ble partene innkalt til riksmekleren. Etter fire ukers streik skal partene møtes til ny mekling. Denne gangen lyktes riksmekleren og Parat og NHO Luftfart ble enige.

Parat oppsummerte med at arbeidsgiveren langt på vei hadde innfridd pilotenes krav, og de kunne avslutte streiken.

Dårlig lønn i privat omsorg

Årets siste streik gjaldt streiken i privat omsorg. Motpartene var Fagforbundet, FO, Parat og Delta på arbeidstakersiden og NHO.

58 medlemmer ved 11 private omsorgsinstitusjoner startet streiken 2. november. Arbeidsgiverne var Frelsesarmeen, Blindeforbundet og Hero.

De streikende sammenlignet seg med kommunalt ansatte. I private omsorgsbedrifter er begynnerlønna 50 000 kroner lavere enn kommunal lønn.

Etter nesten tre ukers streik ble partene enige. De rundt ett hundre streikende kunne gjenoppta arbeidet. Det ble gitt et generelt tillegg på 13 650 kroner i året. Dessuten økte minstelønna kraftig.

Møllearbeiderne krever psykolog

Siden tariffoppgjøret i år var et forbundsvist oppgjør, var det også plass til spesielle krav tilpasset den enkelte bransjen.

En gjenganger er krav om å utvide muligheten for korte velferdspermisjoner som ved legebesøk og skolestart for barna.

Et krav som ble fremmet av møllearbeiderne var at de krevde rett til fri for å gå til psykolog uten å tape lønn. Det fikk de ikke medhold i, men en formulering gir håp om forandring:

«Temaet psykisk helse bør settes på dagsorden i møtene mellom ledelse og tillitsvalgte på jevnlig basis.»

Blodtillegg og underlomp

Norsk Arbeidsmandsforbund organiserer skadesanerere. Det vil si de som rydder opp etter ulykker, branner, men også selvmord. Nå har de fått utvidet tillegget når de rydder opp etter lik. «Sanering av likskader, blodskader etter mennesker og smittefarlig bruksutstyr godgjøres med timelønn tillagt 100 %», er den nye formuleringa.

Betongarbeiderne har fått inn i tariffavtalen at arbeidsgiver skal betale for «underlomp», det vil si ullundertøy de trenger når de jobber ute om vinteren.

Toalettforholdene har vært et stengsel for kvinner som jobber i yrker der menn dominerer. På alle anlegg skal det nå være separate garderober for kvinner og menn.