JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

LO-sekretær Trude Tinnlund om yrkesfag:

LO-sekretær ser til Tyskland for å heve status på yrkesfag: – Der har de både yrkesbachelor og yrkesmaster

Statusen til yrkesfag må økes, mener Trude Tinnlund.
LO-sekretær Trude Tinnlund.

LO-sekretær Trude Tinnlund.

Leif Martin Kirknes

helge@lomedia.no

– I Norge kan det virke som om en akademisk utdannelse er det eneste saliggjørende. Har du tatt en master i historie for 30 år siden, er du adlet for resten av livet. Har du tatt en yrkesfagutdanning, fagbrev i elektro for eksempel, må du stadig oppdatere kompetansen og fornye godkjenninger og sertifikater. Men du blir aldri anerkjent som høyt utdannet. Dette må vi få gjort noe med, sier LO-sekretær Trude Tinnlund til FriFagbevegelse.

– Jeg mener ikke at høyere yrkesfaglig utdanning skal være en kopi av den akademiske veien. Vi ønsker ikke en akademisering, men det går for eksempel an å la seg inspirere av Tyskland. Der har de både yrkesbachelor og yrkesmaster. Vi må øke anseelsen og verdsetting av fagutdanning på yrkesfagenes egne premisser, mener Tinnlund.

p

Hun vil bygge yrkesveien i utdanningssystemet og gi fagskoleutdanning, mesterbrev og andre kvalifikasjoner sin rettmessige plass i det norske kvalifikasjonsrammeverket.

Utpost

Trude Tinnlund kom inn i LOs ledelse ved kongressen i 2013 og ble gjenvalgt i 2017. Hun har selv en bakgrunn som prosessoperatør før hun ble heltidsvalgt tillitsvalgt og altså senere LO-sekretær. Hun kommer opprinnelig fra Fellesforbundet.

– Norge er en akademisk utpost. Det er også en enorm skjevfordeling i ressursene som brukes, med i underkant av 40 milliarder til akademia og 880 millioner til Fagskolene/Høyere yrkesfaglig utdanning. Det er et stort behov for mer satsing på yrkesveien og høyere yrkesfaglig utdanning, sier Tinnlund.

Hun er ikke enig i at dette kan kalles en akademifiksering av yrkesfagene. Selvsagt er det også yrkesteori i fagutdanningene. Egenarten er erfaringsbasert kompetanse, sier LO-sekretæren.

– Det jeg savner er flere byggesteiner og en lengre stige for yrkesfaglig utdanning. Vi må få synliggjort og verdsatt den kompetansen man tilegner seg i fagutdanningene bedre, slår Tinnlund fast.

På dagsorden

Tirsdag morgen setter LO, NHO og Mesterbrev høyere yrkesfaglig utdanning og mesterordningen på dagsorden med et stort frokostmøte på Kulturhuset ved Youngstorget.

Arbeiderpartiet og Høyre, samt LO og NHO vil her bli utfordret på hva de vil med høyere yrkesfaglig utdanning i arbeidslivet og utdanningssystemet.

p

– Mange forbinder Mesterbrev med etablerer- og lederutdanning, og det er riktig. Samtidig er det i flere fag mulig å dokumentere erfaren kompetanse i lærefaget. Til å vise konkret hva det kan handle om, vil Fotografmester Øystein Horgmo ved Rikshospitalet presentere sitt faglige arbeid i Mesterprøven. Han har utviklet en håndbok i klinisk fotografering, lyder invitten fra Trude Tinnlund.

For en uke siden deltok LO-sekretæren på et toppmøte om «Inkluderingsdugnaden» med statsminister Erna Solberg og tre statsråder på plass. Tinnlund synes det satses for smått.

– Samfunnet i dag er innrettet for de mest produktive, de med høy kompetanse og med stor yteevne, sa hun der.

Hun mener man må se på hele den samlede politikken for å lykkes. Her spiller nettopp kompetanse en viktig rolle.

p

– Det må satses mer på yrkesfag. Den yrkesfaglige utdanningen må styrkes. Man må løfte blikket bort fra inkluderingsdugnadens virkemidler, men heller se ulike politikkområder i sammenheng, var hennes budskap til statsminister Erna Solberg.

Annonse
Annonse