Are Tomasgard, spesialrådgiver Industri Energi

Norske vannkraftmagasin er en forutsetning for norsk strømproduksjon. 99 prosent av den norske strømproduksjonen er vannkraft. Av dette utgjør magasinkraft over 80 prosent. Men vi har aldri hatt så lite vann i de norske vannkraftmagasinene som akkurat nå. Det er urovekkende både for naturen og for strømprisene. Samtidig er det en situasjon vi har varslet kunne komme. Helt siden august 2010 da Industri Energi tok saken opp i media har kraftbransjen kunnet satt inn tiltak. Ingenting har skjedd!

Kritisk lav magasinfylling

Er det lite vann i magasinene blir strømprisen høy – og er det høyt vannivå i magasinene blir strømprisen lav. Det kan virke som kraftselskapene har tatt for stor risiko. Motivert av å tjene store penger har de rett og slett tappet magasinene for mye over flere år. Vannkraftmagasinene har en teoretisk kapasitet på om lag 85 TWh. Normalt skal vi ha om lag 40 prosent oppfyllingsgrad i uke 10. Når vi nå bare har halvparten betyr det at vi får problemer. Det gjenstår mellom 5 og 7 uker før nedbør og snøsmelting normalt fyller magasinene opp igjen. Får vi normale temperaturer utover våren vil oppfyllingsgraden falle med mellom 1 og 2 prosent hver uke frem til uke 17, siste uken i april. På det aller laveste, våren 1994 – var oppfyllingsgraden nede på 18 prosent i uke 17. Da var det kritisk!

Verre skal det bli

I år ligger vi an til å komme under 10 prosent i uke 17. Det kan bli svært skadelig! For vi aner ikke hvilke konsekvenser en så lav magasinfylling vil få for vassdrag, biomangfold og økosystem. Industri Energi sendte den 8. mars en bekymringsmelding om situasjonen til Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet. Blant annet ba vi om at det ble igangsatt arbeid for å utvikle kunnskap om hva så lav magasinfylling får for natur og miljø. Vi har så langt ikke fått tilbakemelding på vår bekymring. Hva er det som har skjedd siden vi er kommet i en situasjon med ekstremt lite vann i magasinene? Dersom vi ser på temperatur og nedbørsmengder over tid – de senere årene, er det egentlig lite som skulle tilsi at vi skulle ha så lite vann i magasinene denne våren. Eller at vi skulle ha stor vinterimport av atom- og kullkraft fra Europa og Sverige slik vi har sett både vinteren 2010 og 2011. Riktignok har vi hatt noen kalde vintre, men det må vi regne med i vinterlandet Norge. I tillegg vet vi at husholdningsforbruket er i ferd med å stabilisere seg og strømforbruket i industrien var betydelig lavere enn normalt både i 2009 og 2010. Hva er det da som er årsaken?

Tappet over lang tid

Kanskje ligger noe av svaret på det som skjer i at de norske vannkraftmagasinene er såkalte flerårsmagasiner. Det betyr at det tar flere år å fylle dem opp – og flere år å tappe dem ned. Derfor kan vi ikke se bare på de siste to årene når vi skal analysere hva som har skjedd. Vi må gå lengre tilbake for å finne svaret. Da finner vi blant annet at det ble produsert betydelig mer strøm enn hva vi har hatt nyttbart tilsig av vann (nedbør) til i magasinene både i 2008 og 2009. Begge disse årene hadde vi også rekordhøy eksport av strøm til utlandet. Netto 25 TWh ble tappet fra norske vannkraftmagasin og solgt til utlandet disse to årene.

Særlig kritisk virker det for meg at en eksporterte ut mye strøm sent på høsten i 2009. Høsten 2009 ble det eksportert store mengder fornybar vannkraft fra Norge til Sverige og Danmark, mens vi hele vinteren 2010 måtte importere tilbake nesten like mye kullkraft og atomkraft fra våre naboland. På denne måten har norske strømkunder måttet betale høyere strømpriser både i de perioder vi har eksportert strøm og i de perioder vi har importert strøm. Fordi vi disse periodene har konkurrert om strømmen med forbrukere i våre naboland. Det har vi alle fått merke på strømregningene både denne vinteren og hele 2010. Det kan virke som at kraftselskapene rett og slett har gamblet på at vinteren 2010 skulle bli mildere og at de samtidig skulle få mye mer vann er normalt om sommeren og høsten 2010. I tillegg har en stolt blindt på at svenske atomkraftverk skulle fungere som back up dersom gamblingen slo feil. Vel vitende om at strømprisene da uansett ville bli høye for norske forbrukere.

Lav tillit

Med så lav magasinfyllingsgrad som vi har i Norge nå mener jeg situasjonen er alvorlig. Dette handler om hvilken tillit som skal være mellom folk og næringsliv som strømforbrukere og kraftprodusenter. Når vi vet at årene 2003, 2006, 2010 og nå 2011 har vært anstrengte år innen strømforsyningen er det frustrerende å høre kraftbransjen peke på flere utenlandskabler og flere nettforbindelser for å få strømmen frem til disse sjøkablene som svaret. Dersom målsettingen er å oppnå en høyest mulig strømpris og nettkostnad er det kanskje riktig, men det er ikke alle som deler den målsettingen.

Med atomkraft bygger de fremtiden

Kraftoverskuddet kraftbransjen forventer vi vil få i Norden frem mot 2030 – og som ligger til grunn for sjøkabelplanene, bygger på opprettholdelse av dagens atomkraftproduksjon i Norden. Ikke nok med det! Det forventes også økt atomkraftproduksjon både i Sverige og i Finland. I tillegg forventes det fortsatt atomkraftimport fra Russland. Fakta er at atomkraftproduksjonen allerede er åtte ganger større enn vindkraftproduksjonen i de fire nordiske land. Mens de om lag 7?000 vindmøllene vi har i Norden produserer om lag 10 TWh, produserer atomkraftverkene i Sverige og Finland over 80 TWh, og øker til over 90 TWh når et nytt atomkraftverk settes i drift i Finland i løpet av året. Etter det som har skjedd i Japan er det ikke sikkert vi skal satse på atomkraft i framtiden? Det må i det minste forventes at det vil bli en langvarig debatt om dette både i Sverige og i Finland. Bygges sjøkablene uten at dette spørsmålet er avklart frykter jeg en framtid hvor de norske vannkraftmagasinene vil stå tomme hver vinter. Strømprisene i Norge blir deretter!

(Innlegget sto på trykk i LO-Aktuelt nr 7/2010)