Lønnsoppgjøret 2020:
– Vi er inne i en mer krevende fase, innrømmer Riksmekleren. Fortsatt langt fram til mulig løsning
Det er bevegelse i forhandlingene, men fortsatt langt fram til en eventuell enighet, sier riksmekler Mats Ruland.
LØYPEMELDING: Riksmekler Mats Ruland og medmekler Hilde Lund sier det fortsatt er lenge til en løsning i frontfagoppgjøret.
Håvard Sæbø
eline@lomedia.no
Meklingen i frontfagoppgjøret pågår fortsatt, snart 14 timer på overtid.
Blir det ikke oppnådd enighet, går 27.000 industriarbeidere i Fellesforbundet og 1000 i Parat ut i streik. Riksmekler Mats Ruland er imidlertid klar på at selv om partene nå for alvor begynner å bli slitne, har han ikke gitt opp å unngå konflikt.
Dette står striden om i årets lønnsoppgjør
Økonomien på bordet
– Vi er inne i en mer krevende fase nå, etter å ha forhandlet konstant siden torsdag kveld, sa riksmekler Mats Ruland da han møtte pressen rett før klokka 14.00 fredag ettermiddag.
Han mener det er snakk om flere timer før det er grunn til å tro at det er mulig å presentere en enighet.
– Jeg har ikke lagt fram noen skisse for løsning ennå, men vurderer dette fortløpende, sier Ruland.
Mot slutten av en lang forhandlingsprosess er det som regel økonomien som blir det springende punktet for om det blir konflikt eller ikke.
Skal Fellesforbundets medlemmer unngå reallønnsnedgang må det generelle tillegget ende på minst 50 øre timen. Men NHO har vedtatt at det må bli null.
Riksmekler Ruland vil ikke opplyse om kostnaden av eventuelle andre krav i oppgjøret, som arbeidstid og permisjoner, er ferdig utregnet og ligger på bordet.
Kontakt med regjeringen?
Ruland vil heller ikke si noe om det har vært kontakt med regjeringen. Et viktig tema i årets oppgjør er ordninger for etter- og videreutdanning, og her vil det kreves et samarbeid med regjeringen. I den forbindelse kan et felles brev til regjeringen fra partene ofte være resultatet av forhandlingene.
Forhandlingene er fortsatt konstruktive og stemningen er god, ifølge riksmekleren.
– Men det er klart det er slitsomt og krevende nå, etter så mange timer. Likevel kommer vi til å fortsette, og bruke den tiden vi trenger for å komme i mål, sier Ruland.
Lønnsoppgjøret
• Årets lønnsoppgjør ble satt på vent da landet ble stengt ned i mars på grunn av koronapandemien.
• 3. august startet Fellesforbundet og Norsk Industri opp igjen forhandlingene i tariffoppgjøret for Industrioverenskomsten, den konkurranseutsatte industrien omtalt som frontfaget. Dette oppgjøret legger føringer for resten av privat sektor og oppgjøret i offentlig sektor fra 1. september.
• Senere samme brøt Fellesforbundet forhandlingene, som dermed gikk til frivillig mekling hos Riksmekleren. 16. august brøt forbundet også disse forhandlingene, og Riksmekleren måtte kalle inn partene til tvungen mekling.
• Samtidig varslet Fellesforbundet at de ville ta ut 27.000 medlemmer i streik fredag dersom partene ikke blir enige innen midnatt. YS-forbundet Parat tar ut i overkant av 1.000 medlemmer.
• Årets oppgjør er et hovedoppgjør. Det betyr at det er mulig å forhandle om flere ting enn lønn, at hele overenskomsten kan forhandles om.
• NHOs representantskap vedtok 26. juni krav om ingen lønnstillegg eller endringer som øker kostnadene. De oppfordrer også partene til å avstå fra lønnstillegg i lokale forhandlinger.
• Hovedkravet fra Fellesforbundet i årets oppgjør er å sikre kjøpekraft til alle, i tillegg til lokale lønnstillegg i bedrifter som går bra. Forbundet har kjørt fram to velferdskrav, forskuttering av sykepenger og velferdspermisjon for å delta i konferansetimer i barnehage. Et annet krav er å avtale en rotasjonsordning for dem som jobber offshore.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.
Flere saker
Lønnsoppgjøret
• Årets lønnsoppgjør ble satt på vent da landet ble stengt ned i mars på grunn av koronapandemien.
• 3. august startet Fellesforbundet og Norsk Industri opp igjen forhandlingene i tariffoppgjøret for Industrioverenskomsten, den konkurranseutsatte industrien omtalt som frontfaget. Dette oppgjøret legger føringer for resten av privat sektor og oppgjøret i offentlig sektor fra 1. september.
• Senere samme brøt Fellesforbundet forhandlingene, som dermed gikk til frivillig mekling hos Riksmekleren. 16. august brøt forbundet også disse forhandlingene, og Riksmekleren måtte kalle inn partene til tvungen mekling.
• Samtidig varslet Fellesforbundet at de ville ta ut 27.000 medlemmer i streik fredag dersom partene ikke blir enige innen midnatt. YS-forbundet Parat tar ut i overkant av 1.000 medlemmer.
• Årets oppgjør er et hovedoppgjør. Det betyr at det er mulig å forhandle om flere ting enn lønn, at hele overenskomsten kan forhandles om.
• NHOs representantskap vedtok 26. juni krav om ingen lønnstillegg eller endringer som øker kostnadene. De oppfordrer også partene til å avstå fra lønnstillegg i lokale forhandlinger.
• Hovedkravet fra Fellesforbundet i årets oppgjør er å sikre kjøpekraft til alle, i tillegg til lokale lønnstillegg i bedrifter som går bra. Forbundet har kjørt fram to velferdskrav, forskuttering av sykepenger og velferdspermisjon for å delta i konferansetimer i barnehage. Et annet krav er å avtale en rotasjonsordning for dem som jobber offshore.
