Frøydis Falch Urbye, Dagsavisen

I forrige uke skrev Dagsavisen om LOs sommerpatrulje som har intervjuet flere tusen unge ansatte i utelivsbransjen og avdekket timelønner ned i 158 kroner timen.

Nestleder i Fellesforbundet, Merethe Solberg, ble ikke overrasket over at mange ansatte ikke får lønnen de har krav på.

– Vi har snakket med en baransatt i Oslo som tjente 100 kroner timen, forteller hun. Det er 67,90 kroner under minstelønn.

p

Lønn mot bevilling

I mai kom Rødt Grünerløkka med samme forslag som AUF, men ønsker i tillegg at serveringssteder som søker om eller innehar skjenkebevilling er positive til fagorganisering i tillegg til å følge tariff.

– Vi ønsker å gjøre det samme som Rødt har gjort i både Trondheim, Tromsø og Stavanger, å knytte skjenkebevilling opp til tariff. Vi må sikre at ansatte ikke blir utsatt for sosial dumping, sier nestleder i Rødt Grünerløkka, Bjørn Winquist.

Ett utested i hele bydelen

I vår fikk nemlig Rødt kritikk for å ha blitt servert av ansatte uten skikkelige lønnsvilkår. Serveringen skjedde under flere arrangementer på minst åtte utesteder uten tariff.

Rødt Grünerløkka har de siste årene ønsket å finne et sted med både skjenkebevilling og tariffavtale for å avholde både julebord og valgkamparrangementer. Det har vist seg å være en krevende oppgave, til tross for at bydelen huser omtrent 180 serveringssteder.

– Vi fikk en oversikt fra Fellesforbundet. Det er bare utestedet Blå som har tariff i hele bydelen, sier Winquist.

p

Solberg bekrefter også overfor Dagsavisen at Blå er det eneste utestedet i bydelen som følger tariff.

– Vi er fullt klar over at vi ikke har avtaler med mange i denne bransjen, men det er en vanskelig bransje der få er organisert. I år jobber vi med å få på plass avtaler med utestedene på Youngstorget, så hvis Rødt Grünerløkka vil ha et arrangement på et sted der ansatte får lønn i henhold til tariff, anbefaler vi at de drar hit, til Blå eller til Jæger, sier hun.

Lite respekt for lov om lønn

Fellesforbundet har i mange år jobbet for å allmenngjøre tariffavtalene i hotell- restaurant, catering og kantinebransjen. I 2018 fikk de gjennomslag, og resultatet er at denne bransjen i dag har en lovfestet minstelønn på 167,90 kroner for arbeidstakere over 20 år.

Lovfestingen har ikke skremt bransjen fra å underbetale sine ansatte, forteller sekretær i Fellesforbundet, Kjetil Larsen.

– Det er lettere å ramse opp utesteder med tariffavtale enn det er å ramse opp de som ikke har det, for å si det sånn.

– Hvorfor er det sånn akkurat utelivsbransjen?

– I en normal bedrift begynner du i læra, blir medlem av klubben i 20-åra og ender kanskje som klubbleder når du er 40. Folk stiger i gradene og man får en kompetanseoverføring mellom generasjoner. Det forsvinner i bransjer med ekstrem høy turnover, sånn som i utelivsbransjen.

– Nesten ingen serverer alkohol uten skjenkebevilling, hvorfor syns så mange det er greit å bryte loven når det gjelder lønn?

– I denne bransjen har man en mentalitet om at det er lov å betale under tariff inntil man blir tatt for det. At eiere og drivere tar seg til rette og lar være å følge loven henger sammen med lav organisasjonsgrad og mangelen på tillitsvalgte. Det er for få som passer på at reglene blir fulgt, hevder han.

p

Til Stortinget

I forrige ukes sak uttalte byråd for næring og eierskap, Marthe Scharning Lund (Ap), at alkoholloven ikke gir hjemmel til å inndra skjenkebevilling fordi serveringsstedene ikke følger tariffavtalen.

– Vi kan jo ikke endre loven fra bydelspolitikken. Men vi tror ikke at det å kreve minstelønn for å gi skjenkebevilling ikke er i tråd med alkoholloven. Dersom man finner at dette ikke er lov er dette et spørsmål man må ta videre til Stortinget, sier Larsen.