Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Håvard Sæbø (foto)

has@lomedia.no

Bråstopp i boligbygging, krig, dyrtid, strømpriskrise og rentesjokk danner bakteppet for at flere næringer sliter tungt og nå må gå til permittering og oppsigelse av ansatte.

På Støren treindustri sør i Trøndelag har de vært gjennom nedbemanning og redusert med 35 ansatte.

– Det er veldig synd. Vi liker det ikke, slår daglig leder Håvard Døl fast.

Sist inn, først ut

En del eldre arbeidstakere har «tatt en for laget» og gått i pensjon – men nå når perioden for permittering var utløpt, var det ingen vei utenom oppsigelser, forteller bedriftsledelsen.

– Vi har kjørt strikt etter ansiennitetsprinsippet. Sist inn, først ut. Folk som framtida til Støren treindustri er avhengig av, har vi vært nødt til å si opp, sier Døl.

Når nedgangtidene snur vil vi ha akutt behov for fagfolk. Men det er ikke sikkert de er der lenger, fordi vi må si dem opp nå, sier daglig leder Håvard Døl.

Håvard Sæbø

Bedriften er stor på produksjon av takstoler til boliger, og såkalte «pre-cut» hus i alle størrelser. Det er som et ekstremt stort byggesett, flatpakka og klart til å settes opp.

Bråstoppen i boligbyggingen har slått hardt inn i virksomheten. Tall fra Boligprodusentene viser at det ble igangsatt 67 prosent færre boliger i mai 2023 sammenliknet med året før. For leiligheter var nedgangen på hele 89 prosent.

– Det er rett og slett drepen for oss. Vi har aktivitet ut januar her, med den bemanningen vi har nå. Den forventede nedgangen er omtrent 30 prosent i år. Samtidig vet vi at det må ta seg opp igjen, for det er stort behov for boliger. Og når det snur, vil vi ha akutt behov for kompetente folk. Men de vil ikke lenger være der, tror Døl.

Støren treindustri lager komponenter til hus i tillegg til «byggesett».

Håvard Sæbø

Trenger en hjelpende hånd

Derfor er både ledelse og tillitsvalgte på Støren oppgitt over at regjeringen ikke gir bransjen en hjelpende hånd i form av bedre muligheter for å permittere i stedet for å si opp. Også for ansatte er det bedre å gå permittert enn å miste jobben helt, mener de.

– Det virker som regelverket er satt ut fra et kjapt blikk på arbeidsmarkedet som helhet, med lav ledighet. Men flere enkeltbransjer sliter. Hvis vår bransje hadde muligheten til å permittere lenger enn de 26 ukene vi har mulighet til i dag, ville vi kanskje sluppet oppsigelser, sier Døl.

Han får støtte av tillitsvalgt:

– Hadde permitteringsreglene gått fra 26 til 48 uker, kunne situasjonen sett annerledes ut, sier Caroline Elvira Bjerke Fuglås.

Eggum: – Alvorlig situasjon

Hun har full støtte av Fellesforbundet og leder Jørn Eggum.

Sammen med Byggenæringens Landsforening krever forbundet at det skal bli mulig å permittere i 52 uker, med en betalingsperiode på fem dager og deretter nye fem dager etter 30 uker.

– Nå har det stoppet helt opp i bolig- og hyttemarkedet, samtidig som bremsene er på for større offentlige prosjekter. Vi får tilbakemeldinger på at dagens permitteringsordning er for dyr, med 15 dagers betalingsplikt for bedriftene. Mange føler seg tvunget til å si opp folk, sier Eggum.

Han karakteriserer situasjonen i byggebransjen som svært alvorlig, og frykter stygge tall på oppsigelser framover.

– Nå gjelder det å huske at selv om det er dyrtid nå, vil vi trenge en kompetent byggebransje. Det er ikke smart å skremme ungdom over i andre bransjer, sier Eggum.

Han peker på at bare bosetting av de mange ukrainske flyktningene som kommer til landet, vil kreve boligbygging.

– Eller skal de bo i telt? Politikken må henge sammen, sier Eggum.

Nei fra arbeidsministeren

Han er kritisk til at arbeidsminister Marte Mjøs Persen denne uka avslo å forbedre permitteringsregelverket, med henvisning til den lave arbeidsløsheten i landet.

– Ja, makrotallene ser gode ut for ledigheten. Men det hjelper ikke, vi får ikke satt opp nye boliger og andre nødvendige prosjekter uten fagfolk, slår forbundslederen fast.

Så langt har arbeidsminister Marte Mjøs Persen avslått å røre permitteringsregelverket, ifølge nettstedet Byggeindustrien.

– Det er ikke lavkonjunktur, og prognosene indikerer at ledigheten vil holde seg lav framover, sier hun til Byggeindustrien.

Sterk irritasjon

Men det er ikke bare byggeindustrien og byggebransjen som merker de urolige tidene. Organisasjonsarbeider i Fellesforbundet i Trøndelag, Erling Weydahl, merker at pågangen fra tillitsvalgte i bedrifter som skal nedbemanne, øker.

Han ser på byggeindustrien som en «kanarifugl» som varsler om dårlige tider, og at problemene er i ferd med å spre seg.

Fellesforbundets Erling Weydahl (til venstre) er mye ute på bedrifter og snakker med medlemmer. Han merker at det er mange som nedbemanner. Her i prat med Torbjørn Lilleløkken på Støren treindustri.

Håvard Sæbø

– Nå mister framtidsretta og grønn industri fagfolkene sine. Når det en gang tar seg opp, har de flytta eller fått seg andre jobber. Det irriterer meg grenseløst at det går så forbanna treigt hos de som bestemmer. Det skulle vært gjort noe mer permitteringsregelverket i våres, sier Weydahl.

Kundene sitter på gjerdet

Litt lenger nord i Trøndelag besøker vi den store industribedriften Itab på Fosen. De leverer det meste av interiør til butikker, som reoler og selvskanningsdisker.

De har vært gjennom to runder med nedbemanning, og har redusert med 15 årsverk.

– Vi har store og solide kunder, men de sitter på gjerdet nå og avventer å sette i gang nye prosjekter. Høye strømpriser og generelt høy inflasjon og dyrtid gjør at de holder igjen på bestillinger fra Itab.

Itab har med enn 6000 ulike komponenter i sitt sortiment og en omfattende maskinpark for å produsere. Det er hovedsakelig til det norske markedet de selger produktene sine.

Håvard Sæbø

– Vi tror veldig på at dette er en dupp, nedgangskonjunkturen vil ikke vare evig. Nå har vi måttet si opp folk som vi veldig mye heller skulle ha permittert, sier daglig leder Robert Selbekk.

Han får støtte av tillitsvalgt Arnstein Borstad.

– Det er surt å miste arbeidskraft som har fått mye opplæring og er en ressurs.

Tillitsvalgt Arnstein Borstad (til venstre) og daglig leder Robert Selbekk på Itab deler bekymringen for forgubbing av arbeidsstokken når de blir tvunget til nedbemanning.

Håvard Sæbø

Itab har de siste åra forsøkt å få inn yngre arbeidstakere, men ved nedbemanning er det de sist ansatte som må gå først.

– Unge arbeidstakere har også behov for trygghet og ønsker ikke for mange svingninger. Derfor er det veldig kjedelig å måtte sende dem ut av bedriften, sier Borstad.

Når markedet tar seg opp igjen, risikerer de å måtte ta inn nye folk og lære dem opp fra scratch.

Verre i distriktene

Dette har en distriktspolitisk side som det er rart at regjeringen ikke tar inn over seg, mener både ledelse og tillitsvalgt. For mister du jobben på et lite sted, er det ikke bare enkelt å få nytt arbeid lokalt.

Arbeidsmarkedet er mindre, og det er heller ikke en liten sak å måtte selge bolig, bryte opp og flytte.

– Hva med en ordning der en kunne søke om mer fleksibilitet i permitteringsregelverket. Det ville vært skikkelig distriktspolitikk, sier de.

Arnstein Brostad sier også ungdom ønsker trygghet og forutsigbarhet i arbeidssituasjonen. Da er gode pemitteringsregler en fordel.

Håvard Sæbø

Dempet stemning

Ute i produksjonslokalene treffer vi hovedverneombud Torkel Johansen. Han sier arbeidsplassen er preget av rundene med nedbemanning.

– Det legger helt klart en demper på stemningen. Mange er redde for å miste jobben.

Hovedverneombudet er også bekymret for at usikkerhet om trygghet for arbeid, gjør at ansatte kan kvie seg for å ta opp problemer. I stedet biter de tenna sammen.

– Men vi øyner håp. Nå har vi tatt noen harde, men nødvendige skritt, og har et godt utgangspunkt når tidene blir bedre.

Torkel Johansen på Itab merker at nedbemanningen gjør folk usikre, selv om bedriften har håndtert prosessene på en ryddig måte.

Håvard Sæbø