JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Tyssedal og Odda:

Da britiske turister oppdaget de norske fossene, kom ideen til det som skulle bli Europas største vannkraftverk

Lenge før krangelen om europeisk energisamarbeid, så britene til Norge for å få tak i nok strøm. Det ble starten på vannkraftutbyggingen i Tyssedal.
STRØM: På det meste produserte kraftverket i Tyssedal ti prosent av strømmen i Norge.

STRØM: På det meste produserte kraftverket i Tyssedal ti prosent av strømmen i Norge.

Roy Ervin Solstad

03.02.2020
10:47
03.02.2020 13:46

roy@lomedia.no

Allerede på 1800-tallet hadde velstående britiske turister oppdaget de praktfulle fossene i Tyssedal. Da ingeniører fikk se fossene, oppstod ideen om å legge dem i rør for å produsere strøm til en langt lavere pris og med større leveringsdyktighet enn det de britiske kullkraftverkene selv klarte.

Bygget på 1,5 år

Det var produksjon av kalsiumkarbid og med det acetylengass til bruk i såkalte karbidlamper som var nøkkelen.

Disse lampene ble brukt både av den britiske jernbanen og i gruvene, men smelteprosessen av kalsiumkarbid var svært energikrevende.

Saken fortsetter under bildet.

FALLHØYDE: Rørgatene fra Lilletopp og ned til kraftstasjonen har et fall på 410 meter.

FALLHØYDE: Rørgatene fra Lilletopp og ned til kraftstasjonen har et fall på 410 meter.

Roy Ervin Solstad

Det engelske selskapet The Sun Gass Company kjøpte i 1905 opp den svenske fabrikken Alby Carbidfabrik, men den klarte ikke å dekke behovet.

Lederen av den svenske fabrikken fikk i oppgave å opprette kontakt med norske interessenter, og allerede i mars året etter ble det gjort en avtale mellom The Sun Gas Company og industrigründer og ingeniør Sam Eydes konsern om levering av strøm til karbid og cyanamid-fabrikk i Odda.

Avtalen betød at strømmen skulle leveres fra 1. mai 1908, men da avtalen ble underskrevet, fantes det verken kraftverk eller fabrikker.

Byggestarten var i september 1906, og da kalenderen viste 4. mai 1908, kunne strømmen skrus på og forsyne en produksjonsklar fabrikk i Odda. Kun tre dager «på overtid».

Saken fortsetter under bildene.

ORIGINALEN: Kontrollrommet er holdt intakt fra den gang det var nytt i 1908.

ORIGINALEN: Kontrollrommet er holdt intakt fra den gang det var nytt i 1908.

Roy Ervin Solstad

RESTAURERT: Kraftstasjonen med alle turbinene som produserte strøm kalles bare for «Kraftkatedralen».

RESTAURERT: Kraftstasjonen med alle turbinene som produserte strøm kalles bare for «Kraftkatedralen».

Roy Ervin Solstad

Dagens diskusjon om miljøvennlig energi var selvsagt ikke grunnen til at man valgte å legge fossene i Tyssedal i rør, forteller informasjonsansvarlig ved Kraftmuseet i Tyssedal, Anne Gravdal, til Magasinet for fagorganiserte.

– Nei, det tenkte de nok ikke på i det hele tatt. Dette handlet om pris, smiler hun.

Hva er karbonfangst? Her er det du bør vite

Befolkningseksplosjon

På tolv år var hele kraftstasjonen i Tyssedal utbygd, blant annet med oppdemming av Ringedalsvatnet på oversiden av Tyssedal som var ferdig i 1918.

Kraft- og industriutbyggingen endret samfunnene både i Tyssedal og Odda enormt. Før utbyggingen startet var det kun to gårder og noen husmannsplasser i Tyssedal. Antall innbyggere var rundt 30 personer.

Etter at vannkraft og industri kom til bygda, bodde det på det meste mer enn 1000 personer i Tyssedal.

Inne i tettstedet Odda hadde allerede befolkningen tatt seg opp med turiststrømmen på slutten av 1800-tallet, og antall innbyggere blir anslått til mellom 550 og 600 før 1906. Midt på 1960-tallet var det drøyt 7000 innbyggere bare i Odda sentrum.

Siden toppen for mer enn 50 år siden, har folketallet blitt redusert med 30 prosent.

Vinterstille

Den siste produksjonen i det opprinnelige kraftverket, Tysso 1, opphørte i 1996, og fire år senere ble kraftstasjonen fredet av Riksantikvaren. Da startet også restaureringsarbeidet som tok nesten fem år og 50 millioner kroner å fullføre.

– Vi har 25.000 til 30.000 besøkende i året. De fleste kommer på sommeren. Nå på vinteren er det ganske stille, sier Anne Gravdal på Kraftmuseet.

Hva gjør vi for å berge kloden?

Møt klimaengasjerte arbeidsfolk i åtte ulike bransjer:
Mekaniker Remi (27) har laga verdens første oppladbare gravemaskin
Visste du at trær kan erstatte olje og gass? Her lager de gull av grønne skoger
Chris og kollegaene bygger nytt kontorbygg med gamle materialer
Her kjører avisbudene elektrisk: – Vi har varme i håndtak og frontrute, men jeg frøs på føttene
På dette trykkeriet forurenser de minst mulig: – Det gjør noe med selvfølelsen
Hotellkokk Anja gleder seg over at kjøkkenet bytter farlige kjemikalier med ozonvann
Roger og Per-Kristian lager slam av fiskeavfall. Det er gull verd for bønder og busser
Ingen industriarbeidere skal føle klimaskam, mener Jørn Eggum: – Vær stolt over arbeidsplassen din
Derfor skriver vi om klimaløserne i arbeidslivet

Kraftmuseet

• Stiftinga Odda Industristadmuseum og Arkiv blir etablert i 1989 etter et etablert etter et kommunalt forprosjekt som startet i 1985.

• I 1994 skifter museet navn til Vestnorsk Industristadmuseum, og flytter hovedsetet fra Odda til Tyssedal.

• Stiftelsen utvides og skifter navn til Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum i 2000.

• Nok et navneskifte i 2018, nå til Kraftmuseet – Norsk vasskraft- og industristadmuseum.

• Museets hovedformål er å samle inn og dokumentere, sikre, drive forskning og formidle historie knytte til vann, vannkraftproduksjon, elektrisistet, kraftkrevende industri og industristeder.

• Kraftmuseet forvalter 25 bygg og har 18 ansatte.

• I Kraftkatedralen, der alle de restaurerte turbinene står, arrangeres det blant annet konserter.

• Kraftmuseet holder til i det gamle administrasjonsbygget til AS Tyssefaldene rett ved den første kraftstasjonen, Tysso 1, i Tyssedal.

• Museets nettside: www.nvim.no

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
03.02.2020
10:47
03.02.2020 13:46