Hva gjør en trykker?
Da Roger begynte i yrket, var det godt betalt. Det har endra seg
En gang var trykker-yrket et sikkert valg.
Den viktigste egenskapen til en trykker er å være nøye, forteller Roger Vestad.
Håvard Sæbø
harald@lomedia.no
has@lomedia.no
TRONDHEIM: Hjemmeprintere og epost til tross: Noe må fortsatt trykkes profesjonelt, og Roger Vestad vet hvordan man gjør det.
– Da jeg begynte med dette, måtte man jo gå til en trykker hvis man skulle ha spredt noe som helst informasjon, forteller Vestad.
– Men i dag trykker man jo gjerne opp enklere ting selv, som invitasjon til et julebord, for eksempel.
Eksempelet er ikke tilfeldig valgt, siden Magasinet besøker Roger Vestads arbeidsplass Fagtrykk midt i førjulsstria. Og årstiden betyr at Vestad er i gang med noe som ikke er så lett å lage hjemmefra.
– Akkurat nå går det mye i kalendere, sier han.
Og det må gjøres ordentlig, når det skal gå i store opplag på flere tusen.
Bedre maskiner
Roger Vestad begynte i trykkerlære i 1985. Klubbleder Atle Sundli har like lang fartstid.
– Selve trykkeprosessen er egentlig ganske lik i dag, men maskinene er blitt mye bedre, sier Vestad.
Og det han snakker om er offset-trykk: Med gammeldagse trykkplater og fargepåføring – en form for litografi. Fagtrykk driver også med digitaltrykk, men når noe skal trykkes i store opplag er fortsatt den gamle offset-teknikken best.
Håvard Sæbø
Pasning og register
Roger Vestad er høyt og lavt og over og under trykkpressa mens han forklarer hva som foregår. Først og fremst sjekker han trykken på produktet, så klart, eller «pasningen og registeret» på fargene. Han har et måleapparat til dette, men det er mest sånn for sikkerhets skyld.
– Jeg ser med en gang om noe er galt, sier han.
Og er det det, må noe justeres.
– Da kan jeg åpne fargene litt mer. Eller få opp farten på rullen, forklarer han.
Den viktigste egenskapen en trykker må ha, er å være nøye, sier Vestad.
– Og så må man ha litt innsikt i mekanikk og sånne ting.
Håvard Sæbø
Vanskelig papir
Det vanskeligste å hanskes med er papiret, som kan få bøy og «kuvinger» på seg, og avsette papirstøv som prikker på bildene.
Ja, også dette at selve trykkeren, som både Vestad og Sundli er tydelige på, ikke akkurat er et yrke i medvind.
– Da jeg begynte, var dette et godt betalt yrke, der man hadde sikker jobb og sterk fagforening. Dette har jo endret seg, sier Vestad nøkternt.
Trykkere hadde i snitt en månedslønn på 46.370 kroner i 2024 og legger seg med det på 268. plass på lønnsstatistikken over yrker i Norge.
Aktuelt: Dette er lønna i over 350 yrker
– Men vi har nok å gjøre her, med satsing på emballasje, for eksempel. Så det er ganske stabilt.
Trykker
Faget heter i dag «Fagoperatør i grafisk produksjonsteknikk» og er en sammenslåing av de tidligere fagene «Grafisk trykker», «Grafisk emballasje» og «Bokbinder».
«Jobber med produksjon av visuell kommunikasjon i alle typer trykte medier», som det står på
utdanning.no.
Utdanningen består vanligvis av to år på skole, og to år som lærling i bedrift.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.
