HÅVARD SÆBØ

has@lomedia.no

Mange firma slurver med spise- og skiftebrakka. Den blir fort salderingsposten i et regnskap hvor det viktigste er å holde tidsfrister og få bygget ferdig i tide. I Bergen har de sett seg lei på at bygningsarbeidere ikke får brakka de har krav på. Derfor blåste tre fagforeninger i byen liv i brakkeaksjonen.

Fellesgarderobe

Utenfor det snart innredningsklare Horisont kjøpesenter i Åsane treffer den mannsterke «brakkepatruljen» en ung kvinnelig elektriker på vei tilbake fra nødvendig ærend.

– Jeg bruker bare doen oppe hos byggeledelsen. De andre doene er bare for grisete, sier hun.

Noen egen garderobe eller eget do for de mange jentene på prosjektet finnes ikke. Klesskift jentene fra firmaet Thunestvedt AS foregår bak et rosa teppe som er hengt opp mellom to skapseksjoner i en provisorisk garderobe i garasjeanlegget. Slik slipper de nysgjerrige blikk fra de mange hundre mannfolka på prosjektet.

Prosjektsjef Arve Sande i hovedentreprenøren Consto avviser påstanden om at jenter skifter bak et teppe, og kaller den useriøs. Han sier også det er maks 3-5 jenter på hele prosjektet.

– Det kan ikke stemme. Det er seks jenter bare hos oss, sier klubbleder Roger Nese i Thunestvedt.

Kaos i innspurten

Brakkeaksjonen startet her i Åsane på grunn av rapportering om grisete toaletter og liten plass i brakka. Nå i innspurten kryr det av bygningsarbeidere her. Hvor mange som er på plassen er det ingen som helt har oversikten over. Byggeledelsen sier maksimum 300. De tillitsvalgte hevder at det tidvis kan være det dobbelte. Plassen er ikke inngjerdet, og ikke alle bruker registreringsautomatene som er plassert i hver ende av byggeplassen. I rapporten fra vernerundene blir det nevnt at alle må skjerpe innregistreringen.

– Vi får sjekke hvordan det står til her da, sier organisasjonsombud Atle Wedaa i Unionen fagforening. Under armen har han en bunke brosjyrer og plakater til oppslag. Tidligere på dagen har de sammen med Rørleggersvennene og Elektroarbeidernes fagforening opprettet en egen side på Facebook hvor folk kan diskutere og sende inn bilder av brakkeforholdene

Trangt i brakka

Her er det er trangt om både parkeringsplassen, spiseplassen og dassen. Ifølge byggeledelsen er det rigget for totalt 256 arbeidere. Brakkeaksjonen teller seg fram til 210. Uansett er det langt færre enn lovens krav. Den sier for eksempel at det skal være minst ett toalett per 15 mann. Brakkeaksjonen teller seg fram til 10 - byggeledelsen hevder nesten 20, pluss mange i det nye bygget.

Aksjonen treffer på en mann med sprutflaske og gummihansker inne i brakka. Han sier han er ansatt på heltid for å rengjøre, men doene og vaskene ser ikke akkurat ut som er vasket i det siste. Tillitsvalgt Roger Nese tar en sjekk på såpedispenserne. Tom, tom, tom … nesten tom.

Prosjektsjef Sande sier at det er daglig renhold i brakkene, men at det har vært et problem med tyveri av såpe og toalettpapir.

– Du kan selv tenke deg når 5-600 skal vaske seg, gå på do og skifte under sånne forhold. Det blir bare kaos. Mange kommer derfor ferdig skiftet på jobb. I egen bil er det greit nok, men ikke like greit med støvete arbeidsklær på bussen, sier han.

Lang lunsj

Inne i brakka er det lunsjtid. For at alle skal få en sitteplass, spiser arbeiderne på skift mellom klokka 10:00 og 13:30. I innspurten har byggeledelsen fra Consto rigget en midlertidig spisebrakke i garasjekjelleren. Uten vindu, lufteanlegg, vask eller dusj, påpeker brakkeaksjonen i rapporten de sender til entreprenøren.

– Lufta her inne er preget av betong som tørker. Når byggestrømmen ryker – noe den kan gjøre flere ganger om dagen – blir denne «kantina» som er koblet til samme strømnettet mørkelagt, sier hovedverneombud Arild Grimstad.

På et oppfølgingsbesøk uka etter, registrerer brakkeaksjonen at lite er gjort for å forbedre forholdene. Én vask er montert som skal betjene 100 mann. Bare kaldt vann gjennom en kuleventil, og ingen såpe eller tørkepapir. En del av brakkeriggen er i ferd med å bli gjort om til jentegarderobe.

– De bare klipte opp låsene og hengte tøyet til guttene utenfor skapene. Med mobiltelefoner lommebøker og alt. Det er klart det blir bråk av slikt, sier klubbleder Nese.

Dårlig arbeidsmiljø

Hovedverneombud Grimstad sier han er lei av å mase på byggeledelsen om ordentlige forhold. Gang etter gang blir dette tatt opp på vernerundene, uten at det blir tatt med i referatet eller gjort noe med.

– Se her hvor skittent det er på toalettene. Dusjene fungerer som lager for søppel og samlingsplass for arbeidstøy. Det er ikke bra for arbeidsmiljøet at det er sånn. Dette burde vært ordnet opp i for lengst, sier han.

Brakkeaksjonen har ikke myndighet til å kreve stans på en byggeplass, men det kan de regionale verneombudene. Harry Eide sjekker hvert år 4-500 virksomheter i Hordaland, og har stanset byggeplasser på grunn av manglende brakke, eller brakkeforhold som setter liv og helse i fare.

– Loven er helt klar om at det alltid skal rigges brakke med WC, vask, spise/skifterom og varme. Dette kan ikke byttes bort eller fravikes. Eneste unntaket er hvis man driver helt for seg selv. Er det flere selvstendige, skal det være brakke, sier han.

Dyrt med dårlig brakke

I forskriftene blir det nøyaktig beskrevet hvordan brakka skal være. Minst ett toalett per femten er kravet. Beskrivelsene er så detaljerte, at det blir understreket at det ikke skal være glatt på gulvet.

– På de stedene brakka er god, er som regel resten bra også. Det er ikke noe å spare på dårlig brakke. Folk blir sjuke, og dessuten har de krav på betalt pause hvis ikke arbeidsgiver stiller med forskriftsmessig brakke, sier Eide.

Fellesoverenskomsten for byggfag beskriver i detalj hvordan brakka skal være.