EØS-kampen i Fellesforbundet har tatt fyr igjen før landsmøtet. Nå venter en tøff avstemming
Før sommeren ble det lansert forslag om at Fellesforbundet skal kreve en utredning av EØS-avtalen. Men nei-sida går for avstemning om å gå ut av EØS i tillegg.
NEI TIL EØS: Steffen Høiland, Bjørn Sigurd Svingen og Atle Tranøy er alle EØS-motstandere. Nå starter kampen om hvordan Fellesforbundet skal forholde seg til den omstridte avtalen.
Erlend Angelo
eline@lomedia.no
torgny@lomedia.no
Kampen om Fellesforbundets syn på EØS-avtalen drar seg til. Det er allerede klart at forslaget om at forbundet skal gå for en utredning av handlingsrommet og alternativer til EØS-avtalen, ikke uten videre vil bli godtatt. Landsmøtet avholdes fra 11.-16. oktober.
Tunge representanter for nei-sida varsler nå at de i tillegg ser det som høyst sannsynlig at det også vil bli en avstemning der forbundet sier ja eller nei til EØS-avtalen.
– Standpunktene henger sammen. Konkluderer landsmøtet med et nei til EØS, understøtter det bare behovet for en utredning. Vi trenger sårt kunnskap om alternativene, sier Atle Tranøy.
p
Han er leder for avdelingen i Sunnhordaland og tungt inne i Aker-systemet som ansattrepresentant i styret.
Tranøy kommer derfor til å stemme ja til utredning, men nei til EØS.
– I tillegg til det viktige spørsmålet om ja eller nei, må premissene for utredningen behandles. Vi trenger et balansert utvalg med relevant representasjon, ikke et reint ekspertutvalg, sier Tranøy.
EØS-kamp på hvert eneste landsmøte
På hvert landsmøte siden 2007 har EØS preget debatten. I 2007 vedtok landsmøtet å kreve veto mot EUs tjenestedirektiv. I 2011 ble det flertall for å kreve veto mot vikarbyrådirektivet, mens landsmøtet for fire år siden vedtok med knapp margin å beholde EØS, men rettet skarp kritikk mot utviklingen i EU.
Da forbundsstyret derfor satte ned et utvalg som jobbet fram forslag om at kravet denne gangen burde bli utredning, ble dette oppfattet av mange som et forsøk på et samlende kompromiss. Mindretall både i forbundsstyret og representantskapet har underveis i behandlingen påpekt at beskrivelsen av EØS som utvalget har lagt fram - for så å ende opp med et forslag om utredning - er altfor positiv.
Tror på ja/nei-avstemning
– Det er fem sider med halleluja og ordgyteri. Altfor positivt ladet, sier Steffen Høiland, avdelingsleder i Nord-Rogaland og markant nei-mann. Han føler seg ganske sikker på at landsmøtet vil ønske å stemme ja eller nei til EØS, og han tror på en god og lang debatt.
– Jeg mener utredninger vil være en opplagt del av veien ut av det altomfattende EØS og over i mer naturlige handelsrelasjoner. Men heller ikke her vil vi få et vedtak basert på den teksten som foreligger. En utredning på de premissene blir rein drøvtygging, sier Høiland.
NEI-MANN: Steffen Høiland tror det vil bli en god EØS-debatt på landsmøtet, og at det vil bli avstemninger både om utredning og om avtalen som helhet.
Håvard Sæbø
Magasinet for fagorganiserte har snakket med mange av de sentrale aktørene i EØS-debatten, men ingen tør å spå utfallet av et EØS-avstemning. Heller ikke Høiland.
– Men jeg håper på et sterkt kritisk vedtak, og ikke et utvanna vedtak som kan tolkes i alle retninger. Det blir nok en hard kamp i redaksjonskomiteen. Veldig mange i salen ser alvoret i denne saken, så jeg er optimist, sier Høiland.
– Alle ønsker kunnskap
Også Bjørn Sigurd Svingen fra industrimiljøet på Raufoss tror det går i retning av avstemning om både utredning, og ja eller nei.
– I mine øyne er det det virkelige kompromisset. Det blir helt kunstig å sette utredning opp mot ja eller nei. Alle ønsker en kunnskapsbasert vei inn i framtida, sier Svingen. Han tilhørte mindretallet i forbundsstyret som sa nei til utredning som alternativ.
Ole Brum-taktikk
To av medlemmene i utvalget som anbefalte en utredning er Roar Abrahamsen (leder i Fellesforbundet Hordaland) og Richard Storevik fra avdelingen i Sunnhordaland. Begge står fast ved at det er utredning som er det beste vedtaket Fellesforbundet kan ende opp med. Storevik mener opplegget for å få både en avstemning om utredning og om selve EØS-tilknytningen er en «Ole Brum-taktikk».
p
– Ikke særlig løsningsorientert, sier Storevik. Han mener debatten er altfor polarisert, og at det uansett hva Fellesforbundet måtte mene, ikke er noe flertall for å gå ut av EØS.
Roar Abrahamsen, som sendte sjokkbølger gjennom forbundet da styret i hans avdeling i vinter vedtok et nei til EØS, er heller ikke glad for at EØS-spørsmålet blir satt på spissen nå.
– Vi har både ja- og nei-folk i avdelinga, og årsmøtet vårt gikk for utredning. For meg blir det helt feil å si ja eller nei før vi har fått utredet skikkelig både handlingsrom og alternativer.
Derfor vil ikke Abrahamsen svare på hva han vil stemme i en eventuell ja/nei-avstemning.
– Jeg ser på dette som en finte, og står på mitt standpunkt om utredning, sier Abrahamsen.
Et skjult ja-forslag?
– Forslaget fra representantskapet om utredning er et forslag som skal skaffe Fellesforbundets ledelse fire nye år med EØS-avtalen, sier Ståle Johansen, leder i Verkstedklubben Kværner Verdal. Han minner om at forslaget som ble fremmet på landsmøtet for fire år siden ikke var et nei til EØS, men en sikkerhetsventil til forsvar for arbeidsmiljøloven, tariffavtaler og ILO-konvensjoner.
– Det som har skjedd siden 2015 er at alt vi fryktet har slått til. Vi har et annet arbeidsliv nå enn da, så det er uaktuelt å fremme det forslaget igjen.
p
Han vil ikke forskuttere noen stemmegiving, men lytte til debatten på landsmøtet. Johansen er innstilt som medlem i redaksjonskomitéen som skal behandle EØS-forslaget, så han skal vurdere alle forslagene før han bestemmer seg.
– Men hvis du ser på de forslagene som har kommet til landsmøtet, så tar mange av dem opp det å vurdere andre tilknytningsformer til EU enn EØS-avtalen, så det betyr vel «ut av EØS», sier Johansen.
Vil Transport bikke salen?
Det er knytta stor spenning til hvordan Transportarbeiderforbundets inntreden i Fellesforbundet vil påvirke EØS-debatten. Med sine 60 representanter på landsmøtet kan Transport fort bli tungen på vektskålen.
Nina Risinggård er en av det gamle transportarbeiderforbundets representanter i Fellesforbundets representantskap.
– Jeg kommer jo fra et forbund som to ganger ganske enstemmig har vedtatt et Norge må si opp EØS-avtalen. Jeg er imot EØS, og vil jobbe for det, men jeg vil høre på debatten før jeg tar en avgjørelse. De som kommer fra industrien har et annet utgangspunkt.
TRANSPORT: Delegatene fra Transport skal lytte, men Nina Risinggård understreker at det gamle forbundet hennes var et tydelig nei-forbund.
Håvard Sæbø
– Hva synes du om forslaget om en EØS-utredning?
– Jeg tror nok det kan pyntes litt på, svarer Risenggård diplomatisk.
Roger Moum kommer også fra transport. Han skal sitte i samme redaksjonskomité som Ståle Johansen.
– Jeg kommer fra et forbund som har kjent konsekvensene av EØS på kroppen, og hva det har gjort med arbeidsplassene våre. Vi er kritiske til EØS, og det er viktig at vi får forståelse for det. Det er viktig at vi får fram dette, sier Moum.
Han synes at forslaget som kommer fra utvalget og som har gått gjennom i representantskapet om en ny EØS-utredning er for positivt til EØS, og at det mangler en beskrivelse av hvilke problemer EØS skaper for transport-bransjen.
– Jeg synes også at bestillinga, beskrivelsen av en EØS-utredning, må være mer spesifikk, sier han.
p
– Vi er avhengige av EØS
Tommy Rannov Nystad er leder Fellesforbundets avdeling på Helgeland.
– Jeg er positiv til EØS-avtalen. Vi kan ikke ende i en Brexit-situasjon der vi ikke vet hvor vi havner.
Han beskriver at Helgeland er industrihovedstaden i nord, og er helt avhengig av EØS.
– 80-90 prosent av det vi eksporterer går til EU. På Helgeland har vi mellom 11 og 12 prosent av oppdrettsfisken i Norge. I dag, takket være EØS-avtalen, kan de rulle rett ut på markedet, forklarer Nystad.
ADVARER: Tommy Rannov Nystad fra Nordland er EØS-tilhenger og redd for Brexit-liknende tilstander ved et EØS-nei.
Håvard Sæbø
– Det er gjerne to bransjer som har problemer med EØS. Det er bygning og transport. Betyr ikke det noe?
– Vi har ikke transport i vår forening. Når det gjelder bygning så har vi god kontroll med bemanningsbransjen. De følger arbeidsmiljøloven, sier Nystad.
Han legger også til at Nordland er avhengig av mennesker fra EU.
– Uten import av arbeidskraft fra EU-landene, hadde vi hatt befolkningsnedgang i landsdelen, avslutter Nystad.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.