Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Oleg Grygoriuk leder forbundet til havnearbeiderne og sjøfolkene i Ukraina, MTWTU (Marine Transport Worker's Trade Union of Ukraine).

– Bare de siste par månedene har to havnearbeidere blitt drept etter russiske angrep på havnene, sier han.

De har base i den største havnebyen i Ukraina, Odesa, som har vært et mål for russiske bomber og droner de siste fire årene.

Bombemål

Før krigen gikk 90 prosent av ukrainas korn- og oljeeksport ut fra Odesa, og nettopp havna har vært bombemål nummer én.

Ifølge NRK sier sikkerhetseksperter at besøkende til Odesa bør finne seg et hotell så langt unna havna som mulig.

Det er i denne virkeligheten Grygoriuk har befunnet seg siden 24. februar 2022.

Han forteller om en ekstrem situasjon for havnearbeiderne i landet.

Når er rakett skytes fra Krym-halvøya, som kontrolleres av Russland, tar det halvannet minutt til den når havna i Odesa.

– Det tar 2,5 minutt for våre havnearbeidere å komme seg ned fra kranene på havna, så det er et ekstremt press på havnearbeiderne.

– De står på mange måter i frontlinjen i krigen akkurat som soldatene våre, forklarer han til Magasinet for fagorganiserte.

Vanskelig på vinteren

Men det er heller ikke mye hvile fra angrepene når man kommer hjem fra jobb. Særlig på nettene er det mange angrep fra russiske droner og raketter.

– De russiske angrepene ble stadig mer intense fra slutten av 2024, og 2025 var et fælt år. Det har fortsatt i 2026, og vintermånedene er vanskelige, sier Grygoriuk.

Havnene i og rundt Odesa ved Svartehavet har blitt jevnlig bombet av russiske raketter og droner. Dette bildet er fra et droneangrep i juli 2023.

Politiet i Ukraina

Infrastruktur og kraftforsyning over hele landet angripes av Russland.

– Der jeg bor var vi uten strøm i sju døgn, og det rammet både varme og vannforsyning, siden det er avhengig av strøm, sier han.

Fremdeles stor kampvilje

Grygoriuk legger ikke skjul på at befolkningen i Ukraina er slitne etter fire år med krig.

Uten at det gjør noe med viljen til å kjempe for landets selvstendighet.

– Jeg tror ikke russerne forstår at angrepene deres gjør oss enda mer bestemt på å vinne krigen. Vi står sammen, og når strømmen forsvinner, så samles folk hos de som fremdeles har. Om så bare for å få tatt en dusj, smiler han.

Misnøye med USA-retorikk

Grygoriuk er optimistisk av natur, men selv han må innrømme at det han håpet skulle bli rask avslutning av krigen, ikke har slått til.

– Det ser ikke ut som det skjer noe positivt nå. Det beste ville vært om vi får en avtale som bevarer vår selvstendighet og suverenitet, sier han, men legger til:

– Slik det er nå, sitter andre og forhandler om Ukraina uten oss ved bordet.

Havnearbeideren viser til USAs forhandlinger med Russland. Han mener ikke legger press på den aggressive parten i denne krigen, men på Ukraina.

– Vi blir behandlet som et kort som Russland og USA kan spille med, og vi er ekstremt misfornøyde med den amerikanske retorikken.

– Sympatibølgen er svakere

Grygoriuk merker at det ikke bare er ukrainerne som er lei av krig. Det ser han også i resten av verden.

– I begynnelsen av krigen red vi på en bølge av sympati. Den bølgen er ikke lenger like sterk, sier han.

– Jobben vår er å fortelle hva som skjer, slik at vi fremdeles kan få støtte i kampen mot den russiske invasjonen og få lagt politisk press på Russland. Det er det viktigste vi kan gjøre, også for våre medlemmer, avslutter Grygoriuk.