Lønnsoppgjøret
Historisk brudd: Strid om lønn ved sykdom
For første gang i historien går et hovedoppgjør for Varig tilrettelagt arbeid (VTA) til mekling.
Det er brudd i forhandlingene mellom Fellesforbundet og arbeidsgiverforeningen iArbeid.
Fellesforbundet
Saken oppsummert
has@lomedia.no
«Varig tilrettelagt arbeid» (VTA) er et tilbud til uføretrygdede som har behov for tilpassede arbeidsoppgaver.
Fellesforbundet krever at den økonomiske belastningen ved sykdom må flyttes fra den enkelte ansatte over til arbeidsgiverne.
Her strandet forhandlingene med arbeidsgiverforeningen iArbeid, og partene må til Riksmekleren for å finne en løsning.
Det viktigste kravet fra Fellesforbundet er rett til full lønn ved sykdom i inntil fire måneder. Kravet gjelder inntekten ansatte på VTA-overenskomsten får som et tillegg til uføretrygden.
Bakgrunnen er at mange VTA‑ansatte i dag faller utenfor retten til sykepenger.
For å få sykepenger fra folketrygden må man tjene minst 0,5 G, om lag 65 000 kroner i året.
Mange VTA‑ansatte har så lav inntekt at de ikke når denne grensen.
Lønna betyr mye
Konsekvensen er at de mister hele arbeidsinntekten dersom de blir syke, og står igjen kun med uføretrygden.
Fellesforbundets forhandlingsleder, Hilde Elgesem Andersen, reagerer sterkt på hvordan arbeidstakere i VTA omtales av Nav og velferdssystemet.
– Uføretrygd er ikke romslig, og hver ekstra krone i lønn for dem på VTA betyr mye, sier Elgesem Andersen, som understreker at dette er arbeidstakere med stor yrkesstolthet som også verdsetter jobbene sine høyt.
Loven må endres
Nå utfordrer hun politikerne til å handle.
– Den økonomiske belastningen ved sykdom må flyttes fra den enkelte ansatte over til arbeidsgiverne. Folketrygdloven må endres, slik at VTA-ansatte får sykepenger fra første krone. Som igjen vil si at når bedriften utbetaler sykepenger, vil de få det refundert fra Nav, sier hun.
– Våre medlemmer er ansatte etter arbeidsmiljøloven med ordinær arbeidshverdag. Vi må verdsette deres arbeid på linje med andre arbeidstakere, sier Elgesem Andersen.
Forhandlingene startet 16. april og omfatter 879 medlemmer i Fellesforbundet. Siden 2026 er et partallsår, er dette et hovedoppgjør. Det betyr at både lønn og alle andre bestemmelser i tariffavtalen er tema.
I kø hos Riksmekleren
Kravet om full lønn under sykdom, er en videreføring fra resultatet i frontfaget. Partene kom ikke så langt at det ble forhandlet om kroner og øre, men dette vil bli en del av meklingen. I 2025 ble partene enige om et generelt tillegg på 1,25 kroner per time og en minstelønn på 33,00 kroner per time.
Forklart: Så mye øker lønna i industrien
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.
Nå: 0 stillingsannonser

