Hotellkongene ga null i lokale tillegg til de ansatte. Nå er Mariel og kollegaene klare til å streike
Ved de store hotellkjedene fikk de ansatte ingen uttelling på de lokale forhandlingene i fjor. Nå vil de streike igjen, om de må.
KLARE MÅL: Konsernavtale og bedre kommunikasjon med konsernet er hovedmålet for Mariel Sandnes, klubbleder ved Scandic Ørnen i Bergen.
Håvard Sæbø
hanne@lomedia.no
Styrtrike hotelleiere som Olav Thon og Petter Stordalen var ikke villige til å gi noe tillegg lokalt. Heller ikke eierne av Scandic-hotellene, investeringsselskapet EQT deleid av den styrtrike svenske Wallenberg-familien, ga noe i lokale tillegg til sine ansatte.
Det er de små hotellene som har gitt lokalt, de som NHO Reiseliv har skjøvet foran seg som «konkurstruede», hevder tillitsvalgte.
Tillitsvalgte hos Scandic i Bergen sier arbeidsgiverne henviser dem videre til Stockholm, der hovedkontoret ligger. Lønnsutvalget i konsernet ble møtt med at «ramma var brukt opp», da de ville forhandle om lokale lønnstillegg.
De har heller ikke fått på plass et konsernutvalg i Scandic, fordi ledelsen mener de ikke er et konsern.
• Thon og Stordalen gav ikkje eitt øre i lokale lønstillegg til sine tilsette
Vil kreve konsernavtale
– Men målet vårt er å få i havn en konsernavtale, slik vi har krav på etter Hovedavtalen. Dessuten må vi få bedre kommunikasjon med ledelsen i Scandic, sier Mariel Sandnes, klubbleder ved Scandic Ørnen og medlem av det koordinerende utvalget for tillitsvalgte i Scandic-kjeden. Utvalget er en ordning som ble videreført fra Rica-kjeden da den ble kjøpt opp av Scandic i 2014.
Hun får støtte fra Olaf Halland, som er klubbleder på Scandic Bergen City. Djevat Hisenaj, som er leder av avdeling 266 i Bergen, sier at det kommer til å løse seg når LO og NHO kommer på banen.
Både Hisenaj og Clas Delp, som er ansvarlig for dette området i Fellesforbundet sentralt, mener at det virker som om det er de små bedriftene som kommer de ansatte i møte og gir tillegg ved de lokale forhandlingene. Ennå er ikke alle de lokale forhandlingene i havn fra forrige oppgjør.
Lengre ned: Les om kjøpesenterkafeen i Trøndelag, hvor de ansatte fikk lokalt lønnstillegg ifjor.
Artikkelen fortsetter under bildet.
SMÅTT OG GODT: Ved små hoteller har de greid å forhandle fram både penger og frynsegoder, men de store hotellkjedene gir ingenting lokalt, ifølge Olaf Halland fra Scandic Bergen City (tv) og Djevat Hisenaj fra avdeling 266.
Håvard Sæbø
Må øke kjøpekraften
Foran hovedoppgjøret denne våren er de ansatte ved Scandic klare på at kjøpekraften må økes. En faglært kokk tjener i dag bare 9 kroner mer enn en som er hentet fra gaten. Det går ut over den faglige stoltheten, som står i fare for å bli radert ut.
– Begrepet fagarbeider brukes nesten ikke lenger, nå er det «hotellmedarbeider» som gjelder, sier Hisenaj.
De har streiken ved forrige hovedoppgjør sterkt i minne og er klare til å streike igjen om nødvendig.
• Lurer du på noe under tariffoppgjøret? Sjekk tariffleksikonet vårt her
Godt forberedt
Både Olaf Halland og Mariel Sandnes sier de er godt forberedt nå og håper motparten er bedre forberedt enn de var sist.
– Vi er jo folk som har valgt et serviceyrke fordi vi har en serviceinnstilling. Og vi vil selvsagt ikke streike i hjel våre egne arbeidsplasser. Vi krever bare det som er avtalt i tariffavtalen og Hovedavtalen. Men nå er det på tide at arbeidsgiverne viser at de setter pris på den jobben vi gjør, sier Olaf Halland.
Nylig var det rundt 40 tillitsvalgte fra ulike bedrifter innenfor hotell, restaurant og reiseliv (HRR) i hele landet som møttes for å lære av hverandre. Initiativtakere var de tre avdelingene i Oslo og Akershus, Trondheim og Bergen. De vurderer også å lage en egen nordisk reiselivskonferanse etter mønster av Oslofjordkonferansen.
Lokale forhandlinger
Ved tariffoppgjøret i 2014 krevde Fellesforbundet at de ansatte i hotell- og restaurantbransjen skulle ha reell lokal forhandlingsrett.
Det endte med at det ble nedsatt et utvalg fram mot 2016, der Fellesforbundet var for og NHO Reiseliv mot.
Fellesforbundet stilte kravet på nytt i 2016, fikk nei, og gikk til streik. En streik som endte med at kravet gikk gjennom.
På denne kjøpesenterkafeen fikk de ansatte lokalt lønnstillegg ifjor
Kafe Kaos på Amfi Orkanger fikk både tariffavtale og lokalt lønnstillegg i 2017. – Det er helt naturlig at de ansatte skal dele av overskuddet, mener eier og daglig leder Stein Dyrseth.
harald@lomedia.no
Ved forrige hovedoppgjør i 2016 streiket de organiserte i hotell- og restaurantbransjen for å få reelle lokale lønnsforhandlinger. Det fikk de til slutt, formelt, men det har vært lite resultater av det foreløpig.
Med noen unntak. Kafe Kaos ble åpnet i 2015. Etter litt att og fram med organiseringen i begynnelsen, var klubben i fjor så stor at bedriften fikk tariffavtale. Og da gikk den rett løs på lokale forhandlinger, med resultat at alle fikk 50 øre mer i timen. Og det klubben hadde foreslått som et litt symbolsk tillegg på 100 kroner i måneden for verneombudet, syntes sjefen var så god idé at han plusset på til 200.
• Følg oss på Facebook og Twitter
Opp fra minstelønn
Daglig leder Dyrseth og klubbleder Andrea Næve er litt overrasket over at Magasinet har tatt turen til Orkanger for å intervjue dem om det de syns er et ganske lite oppsiktsvekkende lønnsoppgjør. Næve forteller at hun hadde fryktet å få kjeft fra lokalavdelingen i Fellesforbundet for å ha fått til så lite – mens det er den samme avdelingen som har sendt oss på tur, siden resultatet er så fabelaktig. Kafé Kaos er nemlig en av ganske få bedrifter innen bransjen som har fått lokalt tillegg i det hele tatt.
– Det står jo i tariffavtalen at vi skal ha lokale forhandlinger, for å få lønn over minstelønn, sier Næve.
– Så da hadde vi det. Det var litt fram og tilbake, selvfølgelig. Vi startet med et krav på en krone timen, og endte med 50 øre. Det viktigste var at vi skulle opp fra minstelønnen, og det aksepterte sjefen.
• Dette er lønna i over 300 yrker
Gi og ta
Stein Dyrseth er eier og sjef på Kafe Kaos, og har ingen problemer med lokale forhandlinger – selv om bedriften er medlem av NHO Reiseliv, som var så kraftig mot ordningen at det altså måtte streik til for å få den på plass.
– Jeg syns det er helt naturlig at de ansatte tar del i overskuddet når det går bra, sier han.
– De ansatte stiller opp for bedriften, og da skal de ha noe tilbake. Jobben min som leder er jo at de ansatte skal ha det bra på jobben, og dette er en del av det, sier Dyrseth.
Artikkelen fortsetter under bildet.
DEN NORSKE MODELLEN: Daglig leder Stein Dyrseth og klubbleder Andrea Næve på Kafe Kaos er vel forlikte etter å ha hatt lokale lønnsforhandlinger. Begge skryter av det gode samarbeidet.
Erlend Angelo
Tålmodig
– Det er bare 3-4 bedrifter jeg vet om foreløpig der de ansatte har fått noe i de lokale forhandlingene, sier Børge Ånesen, leder for Fellesforbundets hotell- og restaurantavdeling (250) i Trøndelag.
– Det vil nok ta tid å innarbeide dette. Det krever en prinsipiell holdningsendring. Og så må det skapes relasjoner mellom dem som skal forhandle, sier han.
• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.
Flere saker
Lokale forhandlinger
Ved tariffoppgjøret i 2014 krevde Fellesforbundet at de ansatte i hotell- og restaurantbransjen skulle ha reell lokal forhandlingsrett.
Det endte med at det ble nedsatt et utvalg fram mot 2016, der Fellesforbundet var for og NHO Reiseliv mot.
Fellesforbundet stilte kravet på nytt i 2016, fikk nei, og gikk til streik. En streik som endte med at kravet gikk gjennom.
