Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Usikkerheten er svært høy i det lønnsoppgjøret innenfor hotell og restaurant er på trappene. Spredningen av korona-viruset bør likevel ikke bli utslagsgivende for lønnsveksten, mener tillitsvalgte i de tre største avdelingene for organiserte innen hotell- og restaurant, Oslo, bergen og Trondheim.

– Hva som faktisk blir de økonomiske konsekvensene for næringen er det helt umulig å vite noe om nå. Det vi kan si med sikkerhet er et korona-epidemien ikke kommer til å vare evig, sier Merethe Solberg i Oslo-avdelingen.

p

– Vi viser alltid ansvar i krisetider. Med det blir helt feil å bruke korona som argument for å stoppe årets forhandlinger om økte lønninger, sier Djevat Hisenaj fra Bergen.

Særdeles moderat

NHO Reiseliv svarer på sin side at korona vil få stor betydning for lønnsoppgjøret.

– Det må være helt klart at i den ekstreme situasjonen våre bedrifter nå befinner seg i, vil dette få stor betydning, sier Magne Kristensen, direktør for arbeidslivspolitisk avdeling og forhandlingsleder i NHO Reiseliv.

Han mener det er viktig å sørge for at vi har en livskraftig reiselivsnæring også etter at koronasituasjonen har lagt seg.

– Det meldes om massive avbestillinger og mange melder om 50 prosent svikt i bestillingene. Da må nødvendigvis lønnsoppgjøret bli særdeles moderat.

Korona går over

Som med all annet sykdom er korona en forbigående fase, påpeker Børge Ånesen, leder for hotell- og restaurantansatte i Trondheim. Han påpeler at hvordan korona vil påvirke bransjen til slutt, vil vi ikke vite før 2020 er over. Derfor vil det bli en faktor i mellomoppgjøret i 2021.

– Det som er synd, er om NHO Reiseliv spiller på en sykdom for å holde lønnsveksten blant de som har minst fra før nede. Slik argumentasjon vil i så fall avsløre en skuffende holdning, sier Ånesen.

Stor lønnsomhet

Forhandlingene i hotell- og restaurant starter 30. mars, uka før påske. Men allerede er temperaturen høy ute blant medlemmene, forteller de tillitsvalgte.

De tillitsvalgte mener det er flere faktorer som gjør medlemmene sinte, og dermed hever deres forventninger til årets lønnsoppgjør.

– Bransjen har stor lønnsomhet, men den skjules. De rikeste i Norge er hotelleiere. I tillegg har det vært en dramatisk utvikling i retning av færre faste ansatte og flere ringevikarer og midlertidige. Det gjør livene til de ansatte verre, sier Djevat Hisenaj.

Merethe Solberg peker på at det oppleves svært urettferdig å jobbe i en slitsom og hard jobb til alle døgnets tider og å skape store verdier for eierne – uten å få en rettmessig andel av disse verdiene.

Kroner og prosenter

På statistikken over lønnsutvikling i fjor, kom hotell og restaurant ut over snittet med 3,7 prosent i den foreløpige rapporten fra Teknisk beregningsutvalg. I kroner og øre blir imidlertid ikke dette til de store beløpene, da grunnlønna er så lav.

– Mange tenker ikke på at dersom vi også skal få økt kjøpekraft, må prosenten bli høyere ettersom vi er så lavt lønnet, sier Merethe Solberg.

– Vi lever ikke av prosenter, men av kroner. Medlemmene våre vil ha ei lønn å leve av, og er skuffa og sinte, sier Hisenaj.

Sabotasje?

Streiken i bransjen i 2016 endte med seier til Fellesforbundet, og de ansatte vant retten til lokale forhandlinger. Siden har svært lite skjedd. Mens noen har opplevd å få null og niks lokalt, har andre fått 15 øre timen.

p

– Mange av dem som streiket mener nå av de lokale forhandlingene ble sabotert av arbeidsgiversiden. De er rett og slett pisse forbanna.

Forbundssekretær Clas Delp påpeker at dette ikke er noe de vil ta omkamp på i årets oppgjør, fordi de bestemmelsene som kom på plass etter streiken i 2016 er fine.

– Utfordringen er å få bestemmelsene til å virke. Det ser ut til at det må løses i Arbeidsretten, sier Delp.

Lave marginer

Arbeidsgiverne avviser tvert at det er snakk om noen form for sabotasje.

– Arbeidsgiverne saboterer ikke de lokale forhandlingene. De lokale lønnsforhandlinger gjennomføres på en skikkelig måte, basert på bedriftens økonomiske situasjon. Utfordringene er at bransjen har svært lave driftsmarginer, sier Magne Kristensen i NHO Reiseliv.

Han sier hotellene har 0 prosent i driftsmargin og serveringsbedriftene 2 prosent.

– I tillegg har de siste års sentrale lønnsforhandlinger gitt svært høye lønnstillegg for vår næring. Dette gjør det ytterligere vanskelig å gi lønnsøkninger lokalt i tillegg til de sentrale økningene, sier Kristensen.

Sykepenger og månedslønn

Det å være lavtlønnet har flere konsekvenser som slår inn i lønnsoppgjøret. For mange er kravet om retten til å få forskuttert sykepenger fra arbeidsgiver veldig viktig.

– Lavtlønte har ofte ingen buffer, og det blir fort dramatisk hvis man må vente lenge på sykepenger fra Nav, påpeker Clas Delp.

Børge Ånesen i Trondheim sier at for hans medlemmer er forskuttering av sykepenger et viktig krav.

p

– Det å få faktisk få lov til å være syk når man er syk, istedet for å måtte hanskes med Nav, er nok noe som vil komme bedriftene til gode også, selv om de vil få et større ansvar for kontakt med Nav, sier han.

Et annet viktig krav er retten til en fast månedslønn. Mange opplever å få lite i lønn i stille perioder og mye i travle, fordi bedriften benytter seg av gjennomsnittsberegning av arbeidstid.

– Vi må innsnevre muligheten til å drive virksomhet basert på løsarbeid, sier Clas Delp.

Blir det streik?

Følger forhandlingene et normalt tidsskjema vil det være avklart om det blir konflikt eller enighet rundt 20. april. Djevat Hisenaj er ikke optimist, men håper på løsning.

– Ingen liker streik, men det er det verktøyet vi har. SKulle det komme dit, er vi godt forberedt.

Det er også Oslo-avdelingen.

– Vi har satt ned en streikekomite og har startet å preppe de tillitsvalgte, sier Merethe Solberg.