ELINE LØNNÅ

eline@lomedia.no

Det er det europeiske fagbevelsesinstituttet ETUI som melder om problemene mange europeiske arbeidstakere står overfor. I sin årlige rapport «Benchmarking Working Europe» viser de tallene som i høy grad modererer oppfatningen om at nå peker alle piler i riktig retning og den økonomiske krisa er historie.

• Simone og Sebastian jobber, men har mottatt sosialstøtte i tolv år. Lønnen er ikke til å leve av.

Svak lønnsutvikling

Lønnsutviklingen i de 28 EU-landene viser at den har vært langt svakere i åra etter finanskrisa (2010-2017) enn i de ni åra før. I hele ni europeiske land tjener folk dårligere i dag enn de gjorde i 2010. Aller verst står det til i Hellas, der folk tjener 19 prosent mindre nå enn i 2010.

Ifølge ETUI var lønnsutviklingen i fjor svært ulik blant EUs medlemsstater, men det overordnede bildet er at trenden fra 2016 i retning av at reallønnsveksten var større enn veksten i produktivitet, nå er snudd. Blant landene som opplevde reallønnsnedgang i fjor var Spania, Italia, Storbritannia og Finland.

Fortsatt er det slik at i de fleste landene er inntekt på det lovbestemte minimumsnivået rett og slett ikke nok til å leve et anstendig liv, fastslår ETUI.

• Hver tiende arbeider i Europa trenger sosialhjelp for å overleve

Det er blant annet store forskjeller i investeringene som gjøres i land med høye inntekter og lave inntekter. Lavinntektslandene sliter mer med å komme i gang med vekst, ifølge ETUI. Samlet sett er det en vekst i brutto nasjonalprodukt for de 28 EU-landene. Men i ni land er veksten her negativ, og i 7 ligger den på rundt 0.

Mindre arbeid

ETUI mener to viktige grunner til at lønningene ikke henger med veksten i produktivitet, er år med krisekutt og manglende investeringer i kombinasjon med deregulerte arbeidsmarkeder og ødeleggelsen av institusjoner som sikret en større likhet i lønnsutviklingen.

– Overskriftene forteller om en høyere andel folk i arbeid i 2017 enn i 2010 og om arbeidsløshet som faller. Men ved nærmere øyesyn er sannheten en annen. Mange av disse forbedringene skyldes egentlig befolkningsutviklingen mer enn et bedre arbeidsmarked. Antallet jobber i 2017 var større enn i 2008, men volumet av utført arbeid var langt mindre, heter det i rapporten.

Prekære jobber

ETUI advarer også om at antallet arbeidere som har såkalt "atypisk arbeid" (midlertidig, dårlig betalt arbeid uten jobbsikkerhet) mot sin vilje er alarmerende høyt. Antallet undersysselsatte er dobbelt så høyt som antallet registrerte ledige.

Ifølge rapporten er det slik at samordning mellom landene ikke skjer når det gjelder å bedre standardene i arbeidslivet. Når det derimot gjelder prekært og «atypisk» arbeid, så blir landene mer og mer like. Andelen fagorganiserte synker stort sett i de fleste landene, og det gjelder også antallet arbeidere som er omfattet av kollektive forhandlinger. Selv om det er store nasjonale variasjoner, har også streikevolumet totalt i EU gått ned etter å ha hatt et "toppår" i 2010.

Heller ikke når det gjelder sosiale beskyttelsessystemer er det lystelig lesing i ETUI-rapporten. De små framskrittene som ble oppnådd før 2008 er i ferd med å fordampe, og de ørsmå økningene i budsjettene er ikke store nok til å dekke opp for det økte behovet i kjølvannet av krisa.

• Støre frykter ny underklasse i Norge