Krangler i retten om likebehandling
Fellesforbundet og Norsk Industri var helt enige om at innleiebedriftene har plikt til å sørge for at innleide likebehandles, da Industrioverenskomsten ble forhandlet fram i 2012. Det mener LO og Fellesforbundet. Men NHO og Norsk Industri har stikk motsatt oppfatning.
Direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri og leder Arve Bakke i Fellesforbundet under årets tarifforhandlinger. Nå er de igjen motparter - men denne gangen i Arbeidsretten.
Erlend Angelo
eline@lomedia.no
I dag startet en rettssak som kan få stor betydning for vikarer i norsk arbeidsliv.
Advokatene fra LO og NHO hadde vidt forskjellige virkelighetsbeskrivelser da partene møtte for Arbeidsretten i dag, for å få klarhet i viktige regler knyttet til likebehandlingen av innleide arbeidere. Striden handler om hvordan enkelte bestemmelser som kom inn i Industrioverenskomsten (IO) i oppgjøret i 2012 skal tolkes.
To ulike versjoner
LOs advokat Marit Håvemoen hevdet at IO helt klart slår fast at innleiefirmaet har plikt til å sørge for at arbeidere som er leid inn fra bemanningsbyrå får de samme vilkårene som fast ansatte på alle områder – unntatt pensjon. I og med at dette etter LOs mening er tariffestet, skal også tillitsvalgte i innleiefirmaet kunne tviste på dette.
NHOs advokater Margrete Meder og Nina Melsom mente på sin side at disse bestemmelsene kun er «til informasjon», og at det er bemanningsbyrået som står ansvarlig som arbeidsgiver. Meder og Melsom pekte på at det dermed er bemanningsbyråene som har plikt til å sørge for likebehandling.
Enighet i oppgjøret
Arbeidsrettens dommere skal altså ta stilling til to diametralt motsatte oppfatninger av hva partene egentlig ble enige om under frontfagforhandlingene og meklingen våren 2012.
LOs advokat understreket at når partene er enige om en tariffbestemmelse, er den også bindende. Hun brukte mye tid på å gå gjennom forhandlingsforløpet, for å vise at det var en grunnleggende enighet mellom partene i 2012 om at ansatte i bemanningsbyråer skal sikres like vilkår, og at det er innleiefirmaet som skal forvalte likebehandlingen.
– Det er opplagt at i meklingen og tiden etter var Norsk Industri av den oppfatning at innleiebedriften var ansvarlig for likebehandlingen, og at tillitsvalgte hadde rettigheter til å tviste på dette. Det kom heller ingen tilbakemeldinger til Fellesforbundet på noe annet, sa Håvemoen.
Hun understreket også at innleiebedriften er i best posisjon til å sørge for reell likebehandling, både med tanke på arbeidstid, lønn og andre goder.
– Partenes intensjon var å forplikte innleiefirmaene, sa Håvemoen.
NHOs svar til LO
NHO-advokatene mente LOs påstander onn innleiers forpliktelser var så uklare at Arbeidsretten ikke kan felle noen dom på grunnlag av dem.
– Hvor langt strekker ansvaret seg? Skal man for eksempel avslutte kontrakter med utleiere som ikke følger opp likebehandling? Dersom dette var partenes refleksjon burde det kommet tydelig fram, sa NHO-advokat Margrete Meder.
NHO fastholder at de omstridte reglene om innleie i IO kun har et informasjonsformål. Da er det heller ikke som tariffbestemmelse å regne, og dermed kan ikke tillitsvalgte tviste.
Har bare bemanningsbyrået ansvar for lik lønn?
Advokatene Melsom og Meder vektla i sitt innlegg i Arbeidsretten at Norsk Industri aldri har ment at innleiefirmaene skal ha noen materiell forpliktelse overfor de innleide arbeiderne.
– I forhandlingene var NHO og Norsk Industri opptatt av å ikke gå lenger enn lovbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, og dette ble kommunisert tydelig, sa Melsom.
Arbeidsmiljøloven slår fast at «Bemanningsforetaket skal sørge for at utleid arbeidstaker minst sikres de vilkår som ville kommet til anvendelse dersom arbeidstaker hadde vært ansatt hos innleier for å utføre samme arbeid».
Bestemmelsene i IO ble tatt inn som en del av Fellesforbundets strategi for å unngå uheldige virkninger av EUs vikarbyrådirektiv, og inneholder dermed et sterkere vern av arbeidstakere i både innleie- og utleiebedrifter.
Advokat Melsom mente også at å gå bort fra prinsippet om at det er arbeidsgiver som er ansvarlig er «relativt dramatisk», og at å avtale noe annet ville ha vært markert mye tydeligere enn tilfellet var da de gjeldende reglene ble avtalt.
Hva står på spill?
På rettssakens første dag rakk bare ett vitne å få forklart seg, og det var Fellesforbundets leder Arve Bakke. Han fortalte at under forhandlingene i 2012 hadde han en klar opplevelse av at Fellesforbundet og Norsk Industri hadde et felles syn.
– Jeg vet hva vi avtalte den morgenen i april 2012, og premissene for det. Men jeg opplevde også at baklandet til Norsk Industri var vanskeligere enn Fellesforbundets bakland, sa Bakke – med klar hentydning til at det var i NHO sentralt og ikke i bransjeforeningen Norsk Industri at det var motstand mot de nye innleiereglene i IO.
Hevder partene var samkjørte
Bakke la også vekt på at Fellesforbundet og Norsk Industri var samkjørte i synet på at bemanningsbransjen måtte behandles som andre.
– Vi var lei av bemanningsbransjens sugerør ned i kassa til de som skapte realverdiene.
Hans kommentar til tvisten som så har oppstått var at det er forståelig at man i en sluttspurt av en mekling kan miste oversikten over konsekvensene. Men det har vært flere muligheter til å klargjøre, som ikke har vært benyttet, sa Arve Bakke.
LO-advokat Marit Håvemoen understreket det store perspektivet på tolkningsstriden i Arbeidsretten.
– Innleie utfordrer det organiserte arbeidslivet. Overenskomstene er ment å hindre uthuling av stillingsvernet og hindre at ansattes vilkår forringes samt at det forekommer sosial dumping. De skal dessuten gi tillitsvalgte et verktøy.
Saken fortsetter torsdag. Følg med på www.frifagbevegelse.no
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.