Fagorganisering
Lærerkollegaene truet med å melde seg ut av LO, for å få bli i Fellesforbundet
Fellesforbundet er det største fagforbundet for ansatte i privat sektor. Pluss to lærere og en i driftsavdelinga på Senja videregående skole.
ENESTE I TROMS: Senja videregående skole er den eneste videregående i fylket som gir landbruksutdanning. Magnhild Nymo og Hans-Arne Bjørglund ble ansatt i driftsavdelinga på skolen, men tok pedagogisk etterutdanning, og har siden jobbet som lærere. Undervisningen foregår både ute og inne.
Erlend Tro Klette
roy@lomedia.no
GIBOSTAD PÅ SENJA: – I utgangspunktet jobbet vi i driftsavdelinga her på landbruksskolen. Vi var organisert i Norsk Skog- og landarbeiderforbund, forteller en av lærerne, Hans-Arne Bjørglund.
Det forbundet var en av de som dannet Fellesforbundet i 1988, men det gikk ikke lang tid før Kommuneforbundet, som senere ble til Fagforbundet, kom og fortalte dem at siden de var offentlig ansatte, måtte de bytte forbund.
– Da tok vi et klubbmøte, der vi avgjorde at vi heller ville melde oss ut av LO og inn i et gult forbund (begrep for frittstående arbeidstakerorganisasjoner, journ.anm.) enn å forlate Fellesforbundet, sier Bjørglund.
– Det meldte vi tilbake til Kommuneforbundet, og siden har vi ikke hørt noe.
KU(L) JOBB: - Det er jo litt tøft at vi er av de svært få i Fellesforbundet som er offentlig ansatt, sier han.
Erlend Tro Klette
45 års ansiennitet
Bjørglund er den med lengst ansiennitet av de tre.
64-åringen gikk selv på den samme skolen da han var tenåring, og har hatt skolen som arbeidsplass siden han var 19 år gammel. Det er 45 år siden.
Magnhild Nymo er året yngre, men begynte ikke å jobbe på skolen før i 1983, så hun har bare (!) 41 års ansiennitet.
Selv ikke etter at de to tok pedagogisk etterutdanning og byttet ut driftsavdelingen med en plass i lærerkollegiet på skolen, var det aktuelt å forlate Fellesforbundet.
– Vi er vel litt makelige. Dessuten blir vi godt ivaretatt av Fellesforbundet, sier Magnhild Nymo.
Sammen med Nymo sin sønn, utgjør de tre Fellesforbundets klubb på Senja videregående skole, men klubbarbeid er det ikke mye av.
– Det er jo ingenting å gjøre her, ler Bjørglund.
Var rektor i to dager
Heller ikke denne skolen har sluppet unna nedbemanning. Heldigvis har ikke Nymo og Bjørglund blitt rammet, og nå ser de for seg å jobbe på samme sted helt til de går av med pensjon.
– I hvert fall hvis vi får lov til å slutte. Det er ikke lett å få tak i nye kvalifiserte lærere, sier Bjørglund.
Selv har han hatt omtrent samtlige stillinger det er mulig å ha på skolen.
– Jeg har til og med vært rektor i et par dager, ler han.
Magnhild er ikke mye dårligere. Hun kan legge til assisterende rektor i en kort periode.
88 ÅRS ANSIENNITET: Magnhild Nymo (63) begynte å jobbe på Senja videregående skole i 1983. Da hadde Hans-Arne Bjørglund (64) allerede vært ansatt i to år.
Erlend Tro Klette
Grønnsaker, gress og dyr
I dag er derimot de stillingene fylt av andre, og de to underviser på linjen kalt Naturbruk Grønn, som utdanner elevene til å bli agronomer.
Både Bjørglund og Nymo underviser i planteproduksjon og maskinbruk, men Nymo har i tillegg husdyrproduksjon og økologisk landbruk blant sine emner.
Skolen fungerer nemlig som en diger bondegård med både inn og utmark. Her dyrkes det grønnsaker og gress, og i driftsbygningene og ute på beite finner man både kuer, sauer og geiter som produserer både melk og kjøtt.
– Vi har et klasserom som er over 9.000 mål stort, sier Bjørglund.
Vil ikke tilbake til drift
Både han og Magnhild Nymo stortrives som lærere på skolen. Den praktiske erfaringen fra å være driftspersonell mener de er svært nyttig i jobben som faglærere, men å gå tilbake til en «vanlig» agronom- eller agrotekniker-stilling, er utelukket.
– Det er givende å jobbe med ungdommer, sier Magnhild Nymo.
– Dessuten har vi jo vært på drift tidligere. Det var jo en grunn til at vi ville bli lærere, gliser Hans-Arne Bjørglund.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.