Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Håvard Sæbø (foto)

Tranby i Lier: – Det blir ikke akkurat vanskeligere å mobilisere medlemmene våre til streik når vi ser lønna til Aker-sjefen, sier Geir Solvang.

Han er klubbleder for Fellesforbundets 102 medlemmer hos Aker Solutions på Tranby mellom Drammen og Asker, og de nesten 30 medlemmene hos Aker Solutions på Sørumsand nordøst for Oslo.

Aktuelt: Lønna kan øke mer enn på ti år

Tjener mer enn 61 ansatte

Toppsjefen i Aker fikk nemlig nesten to millioner i lønnspålegg fra 2022 til 2023. Det gir en total grunnlønn på 19,65 millioner kroner og variable utbetalinger på drøyt 14 millioner, heter det i Aker ASA sin årsrapport.

Altså er Aker-sjefen sin lønn i 2023 på i overkant av 33,9 millioner kroner mer enn 61 ansatte i fabrikkhallene på Tranby ville hatt til totalt i grunnlønn.

Uten skifttillegg, men med full maksimal uttelling for ansiennitet, er den på 550.000 kroner hos Aker Solution på Tranby.

– Bare oppgraderingen i den ene hallen vil koste over 50 millioner kroner, så det er penger til å satse her. Da burde det være penger til oss også, påpeker Solvang.

Kollega Jon Arnesen er enig.

– Det høres rart ut at det skal bli smalhans på oss, når de har så mye penger å bruke på topplederne, understreker han.

Lønnsfest på toppen: Høye direktørlønninger provoserer under meklingen

LETT Å MOBILISERE: Når Aker-sjefen får to millioner i lønnstillegg fra det ene året til det neste, er det ikke vanskelig for ansatte med maksimalt 550.000 kroner i året i grunnlønn å streike for høyere lønn.

Håvard Sæbø

Fem prosent

Utregninger har vist at det ikke har vært reallønnsvekst på sju år for vanlige lønnsmottakere.

Mye av grunnen har ligget i at det har blitt bommet kraftig på anslagene for prisveksten, spesielt de siste årene. Det har gjort at prisene har steget mer enn lønningene.

I år er det blitt beregnet en prisvekst på 4,1 prosent, men Solvang mener at leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum og resten av forhandlingsutvalget ikke kan komme tilbake med 4,2 eller 4,3 prosent.

– Vi har ikke diskutert det i klubben, men vi må ha økt kjøpekraft pluss litt til, sier han, før han litt senere blir litt mer konkret.

– Vi må ha minst fem prosent, men jeg lever ikke av prosenter. Jeg lever av kroner, og de siste årene har maten blitt dobbelt så dyr, samtidig som rentene har økt. Det merker nok vi mer på våre lønninger enn det ledelsen gjør, poengterer han.

Vil stå på etter- og videreutdanning

Solvang tror likevel ikke at kroner og øre blir det vanskeligste å bli enige om under meklingen.

– For meningsmann er det nok kroner og øre som er viktigst, men om det blir streik eller ikke, tror jeg vil stå og falle på hvilken løsning vi får på etter- og videreutdanning. Vi vil at det skal kunne tas i arbeidstiden. Større kompetanse vil bedriftene også tjene på, men det er en totalpakke med lønn og etter- og videreutdanning som må på plass i år, fastholder han.

Hvordan lønnsnivået vil se ut framover, blir avgjort førstkommende helg.

Tirsdag ble det nemlig brudd i den frivillige meklingen mellom Norsk Industri og Fellesforbundet om nye lønns- og arbeidsvilkår for den konkurranseutsatte delen av industrien.

Innen klokka 24 natt til førstkommende søndag må partene bli enige om en ny tariffavtale. Hvis ikke vil drøyt 14.000 medlemmer i Fellesforbundet legge ned arbeidet fra mandag morgen.

Godt forhold til ledelsen

Geir Solvang har funnet fram streikevestene, mens klubben gjør seg klar til en eventuell konflikt.

– Vi har allerede signert en protokoll sammen med ledelsen her om hvordan de og vi skal forholde oss under en eventuell streik. Vi har et veldig godt forhold til ledelsen her, og vi skal også fortsette å samarbeide etter en eventuell streik, sier han.

Torsdag skal det avholdes et klubbstyremøte, og det skal settes opp lister for hvem som skal være streikevakter når og hvor.

Solvang forteller at bedriften har gitt klubben tillatelse til å benytte klubbkontoret under streiken.

– Så skal vi ha streikevakter både utenfor resepsjonen og utenfor hovedporten, forklarer han.

I tillegg skal klubbstyret rundt og prate med medlemmene.

– Vi må jo høre om de er oppdatert om hva som skjer, sier klubbstyremedlem, Stian Brekkenes.

STREIK SOM SKOLERING: - Kanske trengs en streik for å skolere yngre ansatte i hva samhold og solidaritet betyr, sier 65 år gamle Arne Thomas Johansen.

Håvard Sæbø

Frykter ikke streik

Svært mange av de ansatte har ikke engang opplevd streik i egen bedrift tidligere. Forrige gang industrien var i konflikt, var for 20 år siden. Det er grunn god nok til å streike denne gangen, mener 65-år gamle Arne Thomas Johansen.

– Jeg frykter ikke streik. Det trengs kanskje. Mange av de yngre har aldri fått kjenne på hva samhold og styrke betyr. Derfor kan en streik være viktig for å skolere de unge, understreker han.

En eventuell streik vil ramme bedriften hardt.

– Det er vel bare fire uorganiserte på gulvet her på Tranby, avslutter Geir Solvang.