Eline Lønnå

eline@lomedia.no

Lønnsforhandlingene i tre nye oppgjør fulgte i frontfagets kjølvann inn til mekling hos riksmekleren i dag.

I byggebransjen, byggeindustrien og reiselivet ble det brudd.

– Avstanden her var rett og slett for stor til at vi klarte å oppnå tilstrekkelig fremdrift i forhandlingene. Nå trenger vi riksmeklerens hjelp til å komme videre, og det ser vi fram til, sier lederen av Fellesforbundets forhandlingsdelegasjon på byggfagene, Christian Justnes i en pressemelding.

I frontfagets kjølvann

Dermed legger de tre oppgjørene seg i kø hos mekleren, og de vil følge en timeplan for å få sine forhandlingsinnspurter i dagene etter at frontfagsoppgjøret er ferdig.

Det forutsetter at det ikke blir streik i industrien, som er resultatet dersom Fellesforbundet og Norsk Industri ikke klarer å bli enige innen den fristen som er satt: Natt til søndag 7. april.

Gangen i et forbundsvist oppgjør er at det er konkurranseutsatt industri som forhandler først og som danner en norm for de oppgjørene som følger etter. Det som oppnås i frontfaget, blir som regel kopiert inn i de neste oppgjørene. Når nå frontfaget går først til frivillig mekling og deretter tvungen uka etter påske, vil de tre andre oppgjørene gjøre det samme – noen dager etter.

I år er det særlig ett krav om skiller seg ut, nemlig lønninger som øker mer enn prisene. I flere oppgjør på rad har arbeidstakernes kjøpekraft sakket akterut fordi lønnstilleggene har vært lavere enn prisveksten. Derfor er utålmodigheten stor for nå å få et lønnsløft. Utvalget som legger tallgrunnlaget for lønnsoppgjørene, Teknisk beregningsutvalg, har anslått at prisveksten i år vil ende på 4,1 prosent. Dermed må lønningene øke mer enn dette for å nå arbeidstakernes mål om mer å rutte med.

Først i brudd: Her kan du lese mer om gangen i lønnsoppgjøret og frontfaget

De viktigste kravene i frontfaget er:

• Lønningene må øke mer enn prisveksten, altså økt kjøpekraft. I år er prisveksten anslått til å bli 4,1 prosent av Teknisk beregningsutvalg. Dermed må lønna øke mer enn dette.

• Lavtlønte skal ha et ekstra lønnstillegg i form av et kronetillegg.

• Etter- og videreutdanningsreform skal utformes og finansieres gjennom et trepartssamarbeid. Det vil si at staten skal være med å ta regninga, og at staten må på banen i forhandlingene for å komme fram til en løsning.

• Tariffesting av rett til livsopphold under etter- og videreutdanning.

• Rett til fri med lønn for å følge barn under 12 år til lege, tannlege eller helsestasjon.

Stor avstand

I motsetning til et samordnet oppgjør, der LO forhandler for alle i en felles forhandling, innebærer forbundsvist oppgjør at det forhandles på hver enkelt tariffavtale. Den siste uka har fire tariffavtaler rukket å komme i gang, og gått til brudd. Ytterligere en er startet opp, med overrekkelse av kravene i bussoppgjøret.

På den enkelte tariffavtale er det særskilte krav som stilles.

For den store tariffavtalen som regulerer byggebransjen, har det i tillegg til lønn og etter- og videreutdanning, vært fremmet krav for å verne om normalarbeidsdagen og for å få bedringer på reglene for reisetid.

Her har avstanden vært stor, ifølge Christian Justnes:

– Vi har hatt gode diskusjoner, men der vi ønsker forutsigbarhet for arbeidstid og fritid, er svaret fra motparten økt fleksibilitet.

Byggeindustrien, som er den bransjen som produserer elementer til bygg, samt byggevareutsalg, har samme motpart som byggfagene, nemlig NHO Byggenæringen. Heller ikke de kom noen vei, og måtte gå i brudd. Her var det krav om arbeidstid, normalarbeidsdagen og bonusordninger som ble bøygen.

I begge disse forhandlingene har motparten allerede fra start av lagt vekt på de dårlige tidene i byggebransjen, og spådd svært krevende oppgjør.

– Bedriftene våre sliter, og det er en kjempetøff økonomisk situasjon, har kommentaren fra NHO Byggenæringens Siri Bergh vært.

Etter bruddet kommenterer Bergh det slik i en epost til Magasinet:

– Vi har nå forhandlet en god stund og ser at vi trenger hjelp fra riksmekleren til å komme videre.

– Alarmerende fra NHO Reiseliv

Forhandlingene på den såkalte riksavtalen, for ansatte i hoteller, restauranter, kantiner, catering og utelivet, er også ventet å bli vanskelige i år. Denne lavtlønte gruppa streiket i 2016 for retten til lokale lønnsforhandlinger, og vant fram. I ettertid har mange opplevd å få liten eller ingen uttelling lokalt. I tillegg har bransjen vært gjennom noen spesielt krevende år med pandemi.

Et eksempel er de ansatte i Ikeas restauranter, som ikke fikk noe i de lokale forhandlingene i fjor.

Derfor var det ikke uventet at også dette oppgjøret fikk brudd og går til mekling.

– Vi opplever at det er lite bevegelse fra motparten. Skal vi lykkes med å skape en mer seriøs og konkurransedyktig bransje med ordna forhold, må arbeidsgiversiden ta en helomvending og komme oss i møte i langt større grad enn hva de har gjort hittil i forhandlingene, sier forhandlingsleder Clas Delp i en pressemelding.

Stemningen i forhandlingene ser ut til å bære preg av Fellesforbundet er rystet over enkelte av kravene fra NHO Reiseliv, som forbundet mener vil redusere innflytelsen til de tillitsvalgte, innskrenke de ansattes rettigheter og satse på en bransje med flere lavtlønte og store utskiftninger.

– Det er dypt alarmerende, mener Clas Delp i Fellesforbundet. 

– Vi kom ikke til enighet i forhandlingene. Arbeidstakernes krav lå for langt unna det som er ansvarlig for arbeidsgiversiden å godta. Nå skal vi møtes hos Riksmekler, og alle parter skal selvfølgelig anstrenge seg for å finne en løsning, slik at vi unngår konflikt, sier Magne Kristensen, forhandlingsleder og direktør for arbeidslivspolitikk i NHO Reiseliv i en pressemelding.

– Det er viktig å være oppmerksom på at det er store variasjoner i inntjeningen i reiselivsnæringen, og at driftsmarginene er lave og betydelig lavere enn det som ellers er vanlig i næringslivet. Dette er vi nødt til å ta med oss i oppgjøret. En kraftig lønnsøkning på toppen av dette vil være svært utfordrende for mange å håndtere, utdyper Kristensen.