Mens eierne tok utbytte i fjor, må denne gjengen aksjonere for bedre lønn
Da de ansatte på Assa Abloy leverte lønnskravene i 2022, satte bedriften seg på bakbeina. Resultatet er at klubben nå har hatt gå-sakte-aksjon i over en måned.
De ansatte vil ikke gi fra seg ordninger som er forhandlet fram over mange år, og har derfor gått til «dagsing» som aksjonsform.
Håvard Sæbø
eline@lomedia.no
has@lomedia.no
– Egentlig er det helt utrolig at vi sitter og krangler med bedriften om så grunnleggende ting som vi gjør. Skulle nesten tro vi levde i 1922.
De tillitsvalgte i Assa Abloy er oppgitte.
Mens LO er ute i storstreik i mellomoppgjøret for 2023, er de i konflikt over tariffoppgjøret for 2022.
Det har vært helt umulig å komme til enighet med arbeidsgiver, trass i en lang rekke møter.
Bak seg har de ansatte flere år med dårlig lønnsutvikling, der de har slitt med å oppnå hele den «rammen» for lønnsvekst som Fellesforbundet forhandler fram i oppgjørene.
Dermed har de blitt hengende etter i lønnsutviklingen, år for år.
Serviceteknikerne og montørene i firmaet som spesialiserer seg på portløsninger krevde derfor en solid lønnsøkning i fjor høst, på 9,5 prosent.
På dette tidspunktet lå prisveksten an til å bli 7,9 prosent, så selv om kravet var friskt lå det ikke ekstrem reallønnsvekst i det.
Aksjonærene i Assa Abloy innvilget seg et utbytte på over 8 prosent i fjor. Men det gikk ikke like greit for Fellesforbundet-klubbens forhandlinger.
Håvard Sæbø
Nekter å ta utgangspunkt i avtalen
– Vi har kommet i en situasjon der bedriften nekter å forholde seg til vår lokale avtale, særavtalen. De vil bare videreføre de delene av avtalen som gagner dem selv, sier gruppa med tillitsvalgte til Magasinet for fagorganiserte.
Tillitsvalgtgruppa består av Geir Hjelle i Bergen, Gjøran Amundsen i Narvik, Morten Nilsen i Larvik og Morten Christiansen og Inge Damman i Oslo.
Særavtalen, eller lokalavtalen, som de ansatte mener skal ligge til grunn for det lokale lønnsoppgjøret.
Håvard Sæbø
De mener bedriften forsøker å tilsnike seg mer styringsrett, og at den har en helt uvanlig holdning til hvordan man forhandler lokale lønnsoppgjør.
Assa Abloy ønsker ikke å snakke med Magasinet om konflikten, ifølge Stian Hellerud i ledergruppa i bedriften. Han avslår å kommentere uenigheten med klubben.
– Vesentlige forverringer
– Det normale er at man tar utgangspunkt i den avtalen som gjelder på en bedrift, og videreutvikler den. Men i vårt tilfelle nekter de å forholde seg til avtalen vi har, og ønsker en helt ny avtale.
Det de har lagt på bordet vil gi oss vesentlig dårligere vilkår enn vi hadde for fem år siden, de vil altså bare slå en strek over alt vi har forhandlet fram tidligere, sier de tillitsvalgte.
Lista over forverringer for de ansatte som Assa Abloy har foreslått, er lang:
• Overtidssatsene reduseres fra 55 til 50 prosent.
• Korte velferdspermisjoner skal reduseres kraftig.
• Forverringer i reisetidsbestemmelsene.
• Kutt i tillegget for utrykning på kveld eller helg.
• Vil ikke definere arbeidstiden slik vanlig praksis har vært, slik at det blir vanskeligere å få overtidsbetalt.
• Uklarheter i hva som egentlig vil utløse overtidsbetalt.
Går sakte
Dette finner de ansatte i det landsdekkende selskapet seg ikke i.
Fordi de går på Industrioverenskomstens verksted-del, så har de et maktmiddel som de færreste organiserte har, nemlig dagsing.
Det innebærer at de jobber på 45 prosent kapasitet, og kalles ofte «temporeduksjon» eller «gå-sakte-aksjon». Rundt 90 ansatte i hele landet er omfattet av dagsing-aksjonen på Assa Abloy.
De tillitsvalgte forteller om stor vilje blant de ansatte til å aksjonere, selv om det er en belastning å kun få 45 prosent av vanlig lønn.
De understreker at de ikke aksjonerer i tilfeller der det gjelder liv og helse, som for eksempel ved service på porter til politi, brannvesen eller ambulanse.
– Vi kan bare ikke gå med på en avtale som gir oss vesentlig dårligere vilkår. Skal vi få en kraftig lønnsnedgang, mens aksjonærene bevilger seg fete overskudd? Det er ingen rettferdighet i det, sier de tillitsvalgte.
Dagsing/gå-sakte-aksjon/dagtidsaksjon
Dagsing er en lovlig aksjonsform i forbindelse med lokale lønnsforhandlinger, der arbeidstempoet settes ned, og lønna reduseres tilsvarende. Det er bare enkelte tariffavtaler som gir ansatte rett til å dagse ved uenighet i lokale lønnsforhandlinger.
Dagsing kan kun kan benyttes dersom de tillitsvalgte og ledelsen ikke blir enige om satsøkninger i de lokale lønnsforhandlingene.
I Industrioverenskomstens VO-del er reduksjon av arbeidsytelse og lønn i en gå-sakte-aksjon fastsatt til 45 prosent av normalt.
I Norge benyttes slike aksjoner relativt sjeldent, sammenlignet med streik.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.
Flere saker
Dagsing/gå-sakte-aksjon/dagtidsaksjon
Dagsing er en lovlig aksjonsform i forbindelse med lokale lønnsforhandlinger, der arbeidstempoet settes ned, og lønna reduseres tilsvarende. Det er bare enkelte tariffavtaler som gir ansatte rett til å dagse ved uenighet i lokale lønnsforhandlinger.
Dagsing kan kun kan benyttes dersom de tillitsvalgte og ledelsen ikke blir enige om satsøkninger i de lokale lønnsforhandlingene.
I Industrioverenskomstens VO-del er reduksjon av arbeidsytelse og lønn i en gå-sakte-aksjon fastsatt til 45 prosent av normalt.
I Norge benyttes slike aksjoner relativt sjeldent, sammenlignet med streik.
