Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Norske lastebilsjåfører i langtransport, nærtransport og distribusjon kan juble for et solid lønnshopp. Men lønnsforhandlingene mellom Fellesforbundet, Norges Lastebileier Forbund og NHO Logistikk og Transport påvirker langt flere.

Utenlandske sjåfører får også mer

Årsaken er at økningen av minstelønnssatsen på 15 kroner timen, eller nesten 30.000 kroner i året, også vil sette lista for den allmenngjorte lønna i bransjen.

Det betyr at også utenlandske transportører i Norge vil måtte betale 15 kroner mer til hver sjåfør i timen, dersom sjåføren kjører transportoppdrag internt i Norge.

Da den allmenngjorte lønna ble justert sommeren 2023, havnet den på 207 kroner timen. Nå vil den altså bli på 222 kroner timen, en økning på 7,2 prosent.

Gods- og fagbrevtillegg

Enigheten mellom partene innebærer også et generelt tillegg på sju kroner timen gjeldende fra 1. april i år, og et godstillegg på 3,50 fra 1. juni.

Sjåfører med fagbrev får også litt ekstra, siden fagbrevtillegget øker fra elleve til tretten kroner timen.

På toppen er det lagt inn to kroner på hvert lønnstrinn for godssjåfører, verkstedarbeidere, hjelpearbeidere, vaskere og renholdspersonell. Det gjelder i bedrifter med tariffavtale.

FORNØYD: Forhandlingsleder Ole Einar Adamsrød fra Fellesforbundet er fornøyd med resultatet.

Roy Ervin Solstad

Godt fornøyd

Forhandlingsleder for Fellesforbundet, Ole Einar Adamsrød, er godt fornøyd med det siste oppgjøret han har ledet, før han går av med pensjonen til høsten.

– Jeg er godt fornøyd. Vi var kreative og fant gode løsninger. Arbeidsgiversiden var ikke ekstra snille med meg, selv om det var siste gangen, ler 63-åringen.

Han trekker spesielt fram økningen av minstelønna på 15 kroner timen som viktig. Adamsrød anslår at omtrent en av fem lastebilsjåfører har minstelønn.

– Så de vil få et ordentlig løft, påpeker han.

Får betalt for å gå på kurs

Adamsrød er også glad for at kursene sjåførene må ha for å være yrkessjåfører, det såkalte YSK-kurset, ikke lenger må tas på fritiden uten betaling. Det samme gjelder det såkalte ADR-kurset for de som kjører farlig gods.

– Nå slipper de å betale for å kunne fortsette i jobbene de allerede har, sier han.

Noen enighet om etter- og videreutdanning ble det imidlertid ikke enighet om i dette oppgjøret.

– For oss var det de store og lange pengene som var viktigst i dette oppgjøret, og vi fikk gjennomslag for kravene vi hadde prioritert, avslutter Ole Einar Adamsrød.

Resultatet sendes nå ut til uravstemning blant medlemmene som er omfattet av oppgjøret. Svaret på uravstemningen skal være klart 25. juni.