ROY ERVIN SOLSTAD

res@lomedia.no

Loven som vil gjelde fra 1. juli neste år betyr at fylkeskommunene ikke lenger kan legge begrensninger på antall drosjeløyver i kommuner med mer enn 20.000 innbyggere og mer enn 80 innbyggere per kvadratkilometer. Det gjelder 38 av landets kommuner der mer enn halvparten av landets befokning bor.

De som skal kjøre drosje må imidlertid fremdeles ha løyve, men kravene for å få det, blir lavere. Man må ha klasse B-førerkort og bilene må fremdeles ha taksameter. Derimot vil det ikke lenger være noe krav at drosjene er tilknyttet en taxisentral.

p

– Oppskrift på sosial dumping

Roald Arentz, bransjerådsleder for drosje i Fellesforbundet, mener dette sammen med frislippet av antall drosjer er det verste med den nye loven.

– Det mange ikke tenker på er at drosjesjåførene ikke har betalt når de står stille og venter på neste tur. Sjåførene er provisjonsbetalt. Derfor er loven en oppskrift på sosial dumping siden det kommer flere inn på det samme markedet som skal kjempe om de samme drosjekundene. Dette vil ta livsgrunnlaget fra seriøse drivere og at drosjesjåfør som heltidsyrke vil forsvinne i byene. Loven er en rød løper for uorganiserte pirater, og for selskaper som Uber og andre, tordner Arentz.

– Faktaresistent regjering

Han peker på at 90 prosent av høringssvarene i forarbeidet til den nye loven var negative.

– Allerede i dag er drosjesjåføryrket dårlig betalt. Det er vanlig med 12-14 timers vakter for at sjåførene skal kunne få en lønn å leve av. Da er det feil medisin å få enda flere inn på det samme markedet, understreker han.

Han kjøper heller ikke argumentet om at det vil bli billigere å ta drosje med frislipp av løyver.

– Varemerket til denne regjeringen er at den er faktaresistent. Regjeringen hører ikke på fornuft. Det er åpenbart at regjeringen mener at deregularisering og liberalisering av markedet skal løse alle problemer, men drosjemarkedet fungerer ikke slik. Tilbud og etterspørsel fungerer ikke når sjåførene kjører på provisjon, sier Arentz.

Saken fortsetter under bildet.

Roald Arentz, bransjerådsleder for taxi i Fellesforbundet.

Roy Ervin Solstad

Han mener at en deregulering bare vil gjøre ting verre, også for kundene.

– Man trenger ikke gå lenger enn til Sverige for å se at prisene er blitt høyere og mer uoversiktlige etter at man deregulerte. Her hjemme har vi de høyeste drosjeprisene i Oslo, samtidig som det er byen med flest drosjeløyver per innbygger fordi fylkeskommunen har vært slepphendt med å gi for mange løyver. All erfaring viser at konsekvensen av den nye taxilova kommer til å bli det motsatte av det regjeringen tror, sier han.

Vanskelig å reversere

Arentz forteller at i Trøndelag fikk de rødgrønne partiene med seg Kristelig Folkeparti på å få til en bedre reguleringa av drosjemarkedet i regionen. Den muligheten mener han er omtrent lik null på Stortinget.

– Ulykken er at Kristelig Folkeparti har blitt med i Solberg-regjeringa. Hadde de stått utenfor kunne vi kanskje fått til en bedre løsning, men jeg tror ikke KrF vil bryte med de tre andre regjeringspartiene nå. Jeg forventer derfor at loven blir vedtatt, sier han.

Han frykter også det vil bli vanskelig å reversere den loven som stortingsflertallet vil vedta i dag, selv om det skulle bli et regjeringsskifte etter stortingsvalget i 2021.

– Det er selvsagt mulig for politikerne å vedta en ny lov, men da skal det ut på nye høringsrunder. Trolig vil den nye loven gjøre at selskap som Uber og andre vil etablere seg i Norge. Samtidig kan seriøse aktører med heltidssjåfører bli utkonkurrert av selskaper som baserer seg på deltidssjåfører. Det vil gjøre det vanskelig å skulle frata de nye selskapene muligheten til å kjøre drosjer om de allerede har fått kjøre to-tre år. Derfor er jeg redd for at det blir vanskelig når loven først er innført, sier Roald Arentz.

Beholder anbudskjøring

Et lite halmstrå ser han imidlertid i den kjøringen som gjøres for det offentlige i forbindelse med blant annet skole- og helsekjøring.

– Det er fremdeles mulig for politikerne å påvirker drosjenæringa gjennom de offentlige anbudene. De tror jeg ikke Uber og slike selskaper vil gå inn i. Den delen utgjør i dag omtrent halvparten av inntektene for mange drosjesjåfører, men også her må det offentlige stille krav. Vi har jo sett blant annet på helsekjøringen i Oslo, at det offentlige vil at drosjene skal kjøre så billig at ingen drosjeselskaper ønsker å ta jobben, sier Roald Arentz.

p

Kritisk Taxiforbund

Øystein Trevland, leder i Norge Taxiforbund, er heller ikke fornøyd.

– I sum vil frislippet gi dårligere tilbud til publikum og dårligere arbeidsforhold i næringen. Tilliten til politikk og forvaltning er sterkt svekket fordi tunge saklige hensyn er overkjørt, og PR-byråenes falske fortellinger vinner fram, sier Øystein Trevland til forbundets egen nettside.

– Kan gi flere drosjekunder

Samferdselsminister Jon Georg Dale fra Fremskrittspartiet mener imidlertid at bransjen ikke kan være sikre på at antallet som kjører drosje vil være som før når man åpner for at flere kan få drosjeløyver.

– Lavere etableringhindre som kan gi lavere priser, kan også føre til at flere kan velge drosje. Det er for dyrt å sette seg inn i en drosje for en kort tur i dag, sa Jon Georg Dale til TV2 i april.

I et leserinnlegg publisert i VG som Dale skrev sammen med næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i mai, peker de to på at deregulering av drosjemarkedet har blitt godt mottatt av kundene.

– Forbrukerrådet har i flere rapporter slått fast at folk ikke er fornøyde med dagens drosjetilbud og ikke er trygge når de tar drosje. Konkurransetilsynet har påpekt at dagens konkurranse ikke fungerer. Vi verken kan eller vil ignorere det. Studier fra for eksempel Finland viser også at kundene er mer tilfreds med drosjetilbudet etter at mer konkurranse er innført. Dette har vært motivasjonen vår, understreker Dale og Røe Isaksen.