POLSK DIETT: Så mye kan man handle for 60 kroner i en lavprisbutikk: Et brød, fiskekaker, potetmos og syltetøy for et par dager.
Håvard Sæbø
Arbeidstilsynet og BNL uenige om diettsatser:
Polske arbeidere måtte klare seg på 60 kroner dagen til mat
60 kroner dagen fikk de utstasjonerte polakkene i diett mens de jobbet på et bygg i Tromsø. Helt ok, mener arbeidsgiverne i BNL. For lite til å dekke alle matutgiftene, mener Arbeidstilsynet.
has@lomedia.no
Kan polske arbeidere klare seg på 60 kroner per dag til mat? Arbeidsgiverne mener det er nok, men nå får de en smekk av Arbeidstilsynet, som krever mer matpenger til polakkene.
Arbeidstilsynet kan imidlertid ikke si hva polakkene burde få. Grunnen til det er at allmenngjøringsforskriften som ble innført for å motvirke sosial dumping i Norge, ikke har noen konkret sats for diett. Der heter bare at det skal gjøres en avtale om diett før arbeidet starter, og at satsen skal være høy nok til å dekke utgiftene. Siden alle polakkene i Unihouse gikk på minstelønn, veier heller ikke lønna opp for den lave diettsatsen.
For lite
Det hele startet med et tilsyn på byggeplassen «Sjøsia» i Strandveien 100 i Tromsø. Rett etter Arbeidstilsynets besøk sommeren 2015, fikk polakkene utvidet diettordningen fra fem til syv dager i uka, men selv 420 kroner uka var ikke tilfredsstillende for Arbeidstilsynet.
Arbeidsgiveren Unihouse allierte seg etter hvert med bransjeforeningen Boligprodusentene, som igjen fikk NHO-foreningen BNL (Byggenæringens Landsforening) inn på banen.
SVAR SKYLDIG: Siri Bergh hos BNL mente at 60 kroner dagen var et riktig nivå på dietten. Da Arbeidstilsynet ba dem vise hvordan man kan leve for 60 kroner dagen, unnlot NHO-foreningen å svare.
Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte
Direktør og advokat Siri Bergh i BNL argumenterte for at satsen på 60 kroner er i tråd med allmenngjøringen, og mener det er naturlig å sammenlikne med satsen på anlegg i avtalen mellom BNL og Arbeidsmandsforbundet. Den gir bedriften et tilskudd på 50 kroner i døgnet til brakkelagets drift.
Statens satser
– Irrelevant, svarer Arbeidstilsynet: Denne satsen på 50 kroner skal bare være et tilskudd. På brakkene vil det være ansatt kokker og betjening som sørger for hovedmåltidene til arbeiderne.
Tilsynet mener det er mer naturlig å se til Tariffnemdas vedtak om tariffavtalen for godstransport på vei. Der heter det at ved overnatting skal det betales det norske myndigheter til enhver tid godkjenner som skattefri diett, altså 315 kroner uten kokemuligheter og 205 kroner med.
SLIK VIL FELLESFORBUNDET HA DET: Med en diettsats på 205 kroner dagen, kan man fylle handlekurven med for eksempel disse varene.
Håvard Sæbø
Sper på med mat fra Polen
Kost på 60 kroner døgnet er etter Arbeidstilsynets erfaring langt under det seriøse norske entreprenører har lagt seg på. Det at Unihouse argumenterer med at polakkene kan ta med seg mat fra Polen når de er hjemom, er også en slags erkjennelse av at 60 kroner er lite å leve av i Norge. En så lav diettsats vil virke konkurransevridende og på sikt kunne undergrave opparbeidede rettigheter, mener tilsynet.
Ingen tall på bordet
Direktoratet for Arbeidstilsynet etterlyser hvordan arbeidsgiveren eller BNL kan vise hvordan 60 kroner dagen rekker til livets opphold. Direktoratet viser til statens institutt for forbruksforskning (SIFO) som i sitt referansebudsjett for 2016 anslår at en mann mellom 18 og 60 år vil bruke 2.790 kroner på mat og drikke i måneden. Unihouse betaler dem rundt 1.860 kroner i måneden, og selv med stordriftsfordeler vil dette være for lite til en rimelig dekning av kost, hevder direktoratet.
BNL mener at det er galt av Arbeidstilsynet å mene noe som helst om diettgodtgjørelsen, siden dette er en avtale bare mellom Fellesforbundet og dem (Fellesoverenskomsten for byggfag). Likevel har ikke BNL og Fellesforbundet kommet så langt at de har satt seg ned for å diskutere seg fram til en felles forståelse av dietten.
– Må dekke alle matutgiftene
Forbundssekretær Per Skau i Fellesforbundet er glad for at Direktoratet for Arbeidstilsynet opprettholder sitt vedtak, og støtter deres syn. Hvis ikke arbeidsgiveren sørger for å sette maten på bordet, må det kompenseres fullt ut:
– Hovedregelen er at arbeidsgiveren skal sørge for kost og losji. Det er likevel ikke uvanlig at man inngår en avtale om diett. Det kan være fast diett eller dekning etter regning, men den avtalen kan ikke være dårligere enn hovedregelen om at det må være full dekning for alle kostnader, sier Skau.
Han mener det er særlig ille når arbeiderne går på minstelønn og har en diettsats som ikke dekker matutgiftene i Norge.
– Da vil det være et klart brudd på allmenngjøringen, sier Skau, som også stiller spørsmål ved hvor reell en sånn avtaler er. Uten at polakkene kjenner til den norske kulturen, har de ikke annet valg enn å gå med på en slik avtale, skal de få seg jobb, sier han.
PRINSIPP: Man kan ikke forhandle fram dårligere avtaler enn det som er nedfelt i Fellesoverenskomsten for byggfag, sier Per Skau i Fellesforbundet.
Håvard Sæbø
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer