Forslag om meir kontantar har ei rekke negative konsekvensar, meiner Fellesforbundet og NHO Reiseliv.
Brian Cliff Olguin
Kontantar og svart økonomi
Regjeringa vil ha meir cash i omløp: – Dette er å gå baklengs inn i framtida
Meir svart omsetning, svart lønn og kvitvasking av pengar kan bli resultatet av lovendringa regjeringa no foreslår, meiner ei samla arbeidstakar- og arbeidsgivarside i ute- og reiselivet.
tormod@lomedia.no
Regjeringa foreslår å gjere det enklare for kundane å betale med kontantar. Bedrifter i fysiske lokale med sal av varer og tenester skal tilby kundar å betale med kontantar, heiter det i forslaget, som har høyringsfrist 19. desember.
Dette betyr at ein hotellrestaurant som før har kunna bedd gjestar om å betale kontant i resepsjonen, no må ta imot kontantar inne i restauranten. Slik tolkar Fellesforbundet og NHO Reiseliv forslaget.
Lovendringa kan ramme mange bedrifter som har velfungerande løysingar for betaling med kontantar, meiner fagforbundet og arbeidsgivarforeininga. Det er å gå baklengs inn i framtida, meiner ei samla arbeidstakar- og arbeidsgivarside i reise- og utelivet.
Svart omsetning og arbeid
I ti år har ute- og reiselivet kravd moglegheita for kontantfrie bedrifter. Bransjeprogrammet for uteliv har fleire gongar bedd regjeringar gjere det mogleg å stenge igjen for kontantar.
Der er også Virke, Parat og Arbeidstilsynet medlemmar, i tillegg til Fellesforbundet og NHO Reiseliv.
Dei peikar på at kontantar er knytt til svart omsetning, svart lønn og kvitvasking av pengar, noko som har vore eit problem i utelivet.
– Mindre bruk av kontantar er eit vesentleg bidrag til seriøsitet i næringa, meiner forbundssekretær i Fellesforbundet, Clas Delp.
Utrygt
Faren for ran aukar også med handtering, oppbevaring og avlevering av kontantar, meiner Fellesforbundet og NHO Reiseliv.
Feilmarginen er også mindre når omsetninga skjer digitalt. Og når det er ein feil i oppgjeret, er det enklare å spore feilen.
– Det gir ein tryggleik for dei tilsette, og kjem også kundane til gode dersom det har skjedd noko gale, meiner Delp.
Dyrare
NHO Reiseliv og Fellesforbundet meiner i tillegg at forslaget vil føre til auka kostnader for bedriftene som må innføre fleire kasser. Det kostar pengar å bestille, oppbevare og avlevere kontantar.
– I verste fall må vi gjeninnføre vekslepungen for servitørar, seier fagdirektør for næringspolitikk i NHO Reiseliv, Ole Michael Bjørndal.
Under koronapandemien tok næringa i bruk nye og smittefrie verktøy for digital betaling – QR-kodar, appar og Vipps – som har funka bra.
Baklengs inn i framtida
Men nokre kundar kan ikkje eller ønsker ikkje å betale med kort eller konto, konstaterer departementet i høyringsnotatet sitt.
Kontantar er også ein bereidskap dersom andre betalingsløysingar sviktar. Den beredskapen forsvinn dersom kontantar ikkje er i omløp, viser departementet til.
– Dette er å gå baklengs inn i framtida, og forslaget tar ikkje inn over seg samfunnsutviklinga, meiner Bjørndal.
Han seier hotell rapporterer om at 99,5 prosent av betalingane skjer med kort.
– Forslaget vil ikkje ha nokon effekt. Kundane har sjølv valt bort kontantar, og det er vanskeleg å snu ei sånn samfunnsutvikling.
Buss, bane og netthandel får unntak
Regjeringa foreslår samtidig å gjere unntak for kollektivtransport med buss og bane. Grunnen er kostnader, forseinking og ransfare.
Heller ikkje netthandel er omfatta av forslaget, vedgår Justis- og bereidskapsdepartementet.
Både Fellesforbundet og NHO Reiseliv reagerer på at ikkje deira bransjar får same unntak, all den tid dei same argumenta gjeld, og utelivet er såpass utsette for useriøse aktørar.
Dette seier lova om kontantar
Retten til å betale kontant er allereie nedfelt i lova, gjennom finanslova og sentralbanklova, men departementet meiner finanslova ikkje har vore tydeleg nok. Paragraf 3-5 i sentralbanklova slår fast at norske kontantar er "tvungent betalingsmiddel" i Norge.
Forslag til endringar i finansavtalelova:
"§ 2-1 Oppgjørsmåte
(1) Betaling kan foretas ved overføring av beløpet til mottakerens konto, med mindre noe annet er avtalt eller mottakeren har bedt om utbetaling med kontanter.
(2) Mottakeren kan gi nærmere anvisning om betalingsmåten dersom betalingsmåten ikke medfører vesentlig merutgift eller andre ulemper for betaleren. Første punktum gjelder ikke for forbrukeres rett til å betale varer eller tjenester med kontanter, jf. tredje ledd.
(3) I betjente faste forretningslokaler der næringsdrivende selger varer eller tjenester til forbrukere, skal den næringsdrivende tilby forbrukere å betale for disse varene eller tjenestene med kontanter.
(4) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om retten til å betale med kontanter for kollektivtransport med buss og bane. I forskriften kan det stilles krav til tilrettelegging for kontant betaling ut over det som følger av tredje ledd."
Gammal paragraf:
"§ 38. Oppgjørsmåte
(1) Betaling kan foretas ved overføring av beløpet til mottakerens konto med mindre annet er avtalt eller mottakeren har bedt om utbetaling med kontanter.
(2) Mottakeren kan gi nærmere anvisning om betalingsmåten, dersom dette ikke medfører vesentlig merutgift eller andre ulemper for betaleren.
(3) En forbruker har alltid rett til å foreta oppgjør med tvungne betalingsmidler hos betalingsmottakeren."
Dette seier lova om kontantar
Retten til å betale kontant er allereie nedfelt i lova, gjennom finanslova og sentralbanklova, men departementet meiner finanslova ikkje har vore tydeleg nok. Paragraf 3-5 i sentralbanklova slår fast at norske kontantar er "tvungent betalingsmiddel" i Norge.
Forslag til endringar i finansavtalelova:
"§ 2-1 Oppgjørsmåte
(1) Betaling kan foretas ved overføring av beløpet til mottakerens konto, med mindre noe annet er avtalt eller mottakeren har bedt om utbetaling med kontanter.
(2) Mottakeren kan gi nærmere anvisning om betalingsmåten dersom betalingsmåten ikke medfører vesentlig merutgift eller andre ulemper for betaleren. Første punktum gjelder ikke for forbrukeres rett til å betale varer eller tjenester med kontanter, jf. tredje ledd.
(3) I betjente faste forretningslokaler der næringsdrivende selger varer eller tjenester til forbrukere, skal den næringsdrivende tilby forbrukere å betale for disse varene eller tjenestene med kontanter.
(4) Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om retten til å betale med kontanter for kollektivtransport med buss og bane. I forskriften kan det stilles krav til tilrettelegging for kontant betaling ut over det som følger av tredje ledd."
Gammal paragraf:
"§ 38. Oppgjørsmåte
(1) Betaling kan foretas ved overføring av beløpet til mottakerens konto med mindre annet er avtalt eller mottakeren har bedt om utbetaling med kontanter.
(2) Mottakeren kan gi nærmere anvisning om betalingsmåten, dersom dette ikke medfører vesentlig merutgift eller andre ulemper for betaleren.
(3) En forbruker har alltid rett til å foreta oppgjør med tvungne betalingsmidler hos betalingsmottakeren."
Mest lest
Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.
Colourbox
Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg
– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
LO-forbund etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert
Et flertall på Stortinget ønsker at uføre skal kunne tjene mer ved siden av trygden. (Illustrasjonsfoto)
Brian Cliff Olguin
Stortinget ønsker at uføre skal kunne tjene mer
Hanna Skotheim
Laila jobbet som lærer i 20 år: – Angrer på at jeg ikke gikk før
– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.
Jan-Erik Østlie
Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr
– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.
Tormod Ytrehus
Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over
Leder i Fellesforbundet, Jørn Eggum, har tidligere argumentert for at uføre skal ha rettigheter i en AFP-ordning. Det har vedtaket på Fellesforbundets landsmøte satt en stopper for.
Håvard Sæbø
Det blir ingen AFP-pensjon for uføre, slår Fellesforbundet fast
Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått
Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.
Colourbox
Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året
I august 2017 fjernet Forsvaret et tillegg som ansatte med undervisningsplikt hadde, kalt «skoletillegget». 10. mars 2023 vant offiserene over Forsvaret i lagmannsretten, noe som resulterte i utbetalinger på 100 millioner kroner.
Sebastian Christiansen / Forsvaret
Over 400 i Forsvaret får nå etterbetalt store summer
Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.
Jan-Erik Østlie
Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre
Jonas Gahr Støre og resten av Ap-ledelsen vil lytte til folket når de nå skal utvikle ny politikk.
Jan-Erik Østlie
Ap ber om hjelp. Nå kan du si din mening
Plutselig dukker ikke lønna opp som avtalt. Da er det greit å vite hvilke steg man må ta.
Colourbox
Seks råd til folk som ikke har fått lønna de har krav på
Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.
Ole Palmstrøm
Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør
De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?
Hanna Skotheim
Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?
BESKYTTELSE: Ettersom Xofigo er en radioaktiv medisin, må den pakkes godt inn og fraktes trygt.
Espen Solli
Medisinen de lager her, skal redde pasienter over hele verden
TRIVES: Kommunen har kjøpt opp én bolig i hver blokk i dette området. – Det er dritlurt, for da blir det ikke så mye spetakkel, sier Berit.
Berit Baumberger
Skitbyen-Berit med ti råd til Nav
Arild Martinsen (55) er bekymret for pensjonen: – Ingen kunne forestilt seg at endringene skulle skje så fort.
Ylva Lie Bjerke
Arild har jobbet i kommunen i 14 år. Nå er han bekymret for pensjonen
Barnetrygden øker med 2400 kroner i året for barn over seks år.
Martin Guttormsen Slørdal
Enige om statsbudsjettet: Øker barnetrygden og minstesatsen for uføre
Lina Winge