Slik skal miljøungdom og oljearbeidere redde klimaet og norske jobber

Erlend Tro Klette

etk@lomedia.no

Tormod Ytrehus

tormod@lomedia.no

LEIRVIK: I skyggen av gigantiske tankskip og oljeplattformer på Aker Solutions Stord er en uvanlig blanding av mennesker samlet.

Industriarbeidere og unge naturvernere går skulder til skulder i kjeledresser og verneutstyr. Mens vestlandsvinden og høljeregnet pisker sidelengs under omvisningen på verftet, diskuterer de arbeidsliv, miljø, og politikk.

Noen i gruppen vil helst stanse leting etter olje på dagen. De andre lever av å lage utstyr til å hente opp mer olje og gass. Men sammen skal de forsøke å redde både klima og norske arbeidsplasser.

Det viser seg at den moderne miljøbevegelsen og norske industriarbeidere har mer til felles enn man skulle tro.

SKULDER TIL SKULDER: Natur og Ungdom og oljearbeiderne fra Industriaksjonen samarbeider i håp om å sikre satsing på det grønne skiftet i norsk industri. (Fra venstre:) Atle Rostad (Industriaksjonen), Tuva Mjelde Refsum, Rasmus Berg (begge NU), Amram Hadida (Aker) og Stian Sagvold (Industriaksjonen).

Tormod Ytrehus

Naturvernere vil bevare arbeidsplasser

Dagens miljøungdom er nemlig ferdig med å diskutere om klimakrisen er ekte eller ikke. Nå handler det om hva man kan gjøre for å redde situasjonen lokalt og globalt.

Myten om at miljøvernere ønsker å legge ned norsk industri vil de veldig gjerne motbevise:

– Vi vet hva Norge er bygget på, og anerkjenner hvor viktig oljeindustrien har vært for landet. Men det er en ulempe å være avhengig av en industri som må endres, mener Tuva Mjelde Refsum, sentralstyremedlem i Natur og Ungdom.

For på sikt må vi vekk fra oljen, det er hun klar på.

Derfor etterlyser hun helhjertet investering i miljøvennlige prosjekter for norsk industri. For konsekvensene av manglende handling nå er det dessverre arbeiderne som vil lide under, tror kollega Rasmus Berg.

– Vi kan ikke drive rovdrift på naturen lenger, men det trenger ikke bety at vi må legge ned arbeidsplasser. Ansvaret ligger hos politikerne og eierne, ikke arbeiderne. De som bestemmer må investere i det grønne skiftet nå, slik at kompetansen vi har ikke går tapt, sier Berg.

Ingri (22) leder grønn gigantsatsing: – Det her er en «once in a lifetime»-mulighet

– Vi vet hva Norge er bygget på. Men det er en ulempe å være avhengig av en industri som må endres, mener Tuva Mjelde Refsum. Her med Rasmus Berg, begge fra Natur og Ungdom.

Tormod Ytrehus

Lager nye «oljebud»

Poenget, mener Isak Lekve i stiftelsen De Facto, er at vi må gjøre noe mens vi fortsatt har tid og industriell kompetanse. Det nytter ikke å omstille norsk industri når toget har gått og oljen er borte.

De Facto og tenketanken Manifest er drivkreftene bak møtene mellom industriarbeiderne og miljøbevegelsen.

Sammen med Atle Rostad og Stian Sagvold fra Industriaksjonen reiser de med Natur og Ungdom rundt hos norske industribedrifter.

Målet er å bli enige om et felles budskap, som skal vise hvor politisk slagkraftig en samlet bevegelse av miljøvernerne og industriarbeidere kan være.

De ønsker å lage et dokument som blir en moderne utgave av «de ti oljebud» – en stortingsmelding som har dannet grunnlaget for norsk eierskap og forvaltning av olje- og gassressurser siden 70-tallet. Men denne gangen med noe de originale oljebudene mangler: Fokus på klima og miljø.

Derfor er det ikke tilfeldig at de møtes akkurat her, i hjertet av norsk olje- og leverandørindustri.

GIGANTISK: Det tre fotballbaner lange produksjonsskipet Johan Castberg utrustes til arbeid i Barentshavet på verftet i Stord.

Tormod Ytrehus

Laget oljealderens ryggrad

I 2020 jobbet rundt 200.000 direkte og indirekte i petroleumssektoren i Norge.

Leverandørindustrien alene omsatte samme år for 374 milliarder kroner. Det gjør den til Norges nest største industri, etter nettopp produksjon og salg av olje og gass.

På verftet på Stord skapes enorme redskaper, som igjen skaper enorme verdier.

Noen av de viktigste bærebjelkene i det norske oljeeventyret kommer herfra: Plattformene Statfjord A, Oseberg, Gullfaks, og Troll A er alle laget på dette verftet siden 70-tallet.

Problemet for Aker, og leverandørindustrien som helhet, er at disse prosjektene tilhører fortiden.

Hvor er fremtidens arbeidsplasser: 50.000 jobber i petroleum forsvinner innen 2030

Inntektene faller etter 2026

Det forventes et kraftig fall i inntekter for leverandørindustrien etter 2026. Da vil verftet på Stord og resten av bransjen trenge nye, miljøvennlige prosjekter for å kunne holde sysselsettingen oppe.

Det vil handle om energikilder som kan fornyes og utvikling av ny teknologi.

Bedriften ruster derfor opp til en majoritet av det de kaller grønne prosjekter: Karbonfangst, elektrifisering og havvind blir nøkkelord. Aker Solutions egne utslipp skal halveres innen 2030 og være netto null til 2050.

Men de ruster på mange måter opp i håp om at prosjektene vil bli bestilt i et usikkert marked. Det er mye politikk som skal avgjøres før store løfter om havvindmøller og andre grønne prosjekter faktisk havner i verftets ordrebøker.

Og like problematisk: Hittil har ingen av deres fornybare prosjekter gått i pluss.

Fabrikken startet opp i mai: Nå er de størst i Europa på batterigjenvinning

– Så lenge det finnes arbeid i oljen vil vi være der, argumenterer Atle Forfang Rostad, Kaefer Energy og Industriaksjonen (t.v.). Til høyre: Isak Lekve, De Facto.

Tormod Ytrehus

Staten må ta ansvar

Derfor mener Industriaksjonens Atle Rostad og Stian Sagvold at Norge ikke kan stenge oljekrana uten at arbeiderne har nye arbeidsplasser å gå til.

I en bransje som svinger i takt med økonomien, bes det om forutsigbare rammer og langsiktig satsing på ny teknologi og grønn industri.

Både miljøungdommen og industriarbeiderne mener staten må ta en mer aktiv rolle i å sørge for at grønne prosjekter blir levedyktige.

– Det hjelper ikke med svart belte i pressekonferanser om havvind uten at man faktisk investerer i teknologien, sier Rostad i diskusjon med NUs Tuva Mjelde Refsum. Hun sier seg enig:

– Vi trenger en langsiktig plan for grønn industri som overlever regjeringsskifter. Det må sikres investeringer, arbeidskraft og kompetanse til omstillingen, mener Refsum.

Ny plan for klimavennlig industri: Staten må stille opp med 60 milliarder kroner fram til 2025

INDUSTRI MØTER MILJØ: Verkstedklubbens leder Amram Hadida viser Natur og Ungdoms Tuva Mjeldum Refsum hvordan Aker Solutions Stord bygger, reparerer, og resirkulerer kjempekonstruksjoner til olje- og gassindustrien.

Tormod Ytrehus

Fra skepsis til samarbeid

Et eksempel på et fremtidsrettet prosjekt er at Aker i år har produsert deler av 11 vindmøller for Equinor, som skal forsyne offshoreindustrien med kortreist havvind.

Slik vil den omdiskuterte elektrifiseringen av sokkelen kreve mindre strøm fra land og unngå økning av allerede høye strømpriser.

Men Verkstedklubbens leder Amram Hadida skulle gjerne sett at antallet bestilte vindmøller var ti ganger så høyt, for å kunne sysselsette sine medlemmer i lang tid framover.

For med slike prosjekter kan selv en hardbarket oljeveteran mykne opp i forhold til miljøbevegelsen:

– Før var jeg veldig skeptisk og kalte det «den grønne bobla.» Nå har jeg skjønt at vi må bevege oss i den retningen, og da bør vi finne løsninger sammen, sier Hadida til den besøkende miljøungdommen.

– Vi må også ha tro på at det grønne skiftet kan skape arbeidsplasser. Det er jo ett fett hva du bygger, så lenge du har en jobb å gå til.