Roy Ervin Solstad

roy@lomedia.no

Etter at koronakrisen satte hele samfunnet på vent, er man nå bare en sommerferie unna årets tariffoppgjør. I renovasjonsbransjen skal det forhandles om to tariffavtaler for Fellesforbundets medlemmer: En der NHO er forhandlingsmotpart og en med Maskinentreprenørenes Forbund.

Ulike minstelønnssatser

Søppelkjører Glenn Rinden er klubbleder for de ansatte som henter husholdningsavfall på Norsk Gjenvinning sin avdeling i Kristiansand. Han har erfaring fra begge tariffavtalene.

Rinden mener det kommende tariffoppgjøret må ha som mål at de to miljøavtalene blir så like som mulig. Det vil kunne hindre at selskapene hopper fra den ene avtalen til den andre kun for å senke lønnskostnadene sine.

– I en del bransjer har vi sett at tariffhopping har vært en populær måte for selskap for å spare noen kroner og øre. I vår bransje har det ikke skilt så mange kronene på de to miljøavtalene, men det er forskjell på minstelønnssatsen, påpeker han.

Les også: I mars ville Eggum sikre kjøpekraften og gi ekstra til lavtlønte. Dette sier han nå

Å hoppe fra den ene til den andre tariffavtalen har han selv erfart.

– Da jeg jobbet for Reno Norden, endret de avtale, men jeg kan jo ikke være sikker på om det skyldes minstelønnssatsen, sier han.

Det er nemlig også på andre områder i avtalene at det er forskjell.

– Både skifttillegget og tillegg for å ha fagbrev er ulike i de to avtalene, sier Rinden.

Teknologisk utvikling

Ifølge Rinden er forskjellene vel så store på andre områder.

– Hvis man kikker ordentlig etter, så vil man nok finne større ulikheter enn det man kanskje hadde trodd, men jeg tror likevel ikke det vil føre til brudd i forhandlingene, sier han.

Da er han mer opptatt av at bransjen må ta høyde for den teknologiske utviklingen som skjer og at tariffavtalen må åpne for nye yrkesgrupper og arbeidsoppgaver i bransjen.

– Når vi ser hvor raskt utviklingen går, så må vi styrke tariffavtalene slik at avtalene vil være relevante for hele bransjen i fremtiden. Derfor må både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden jobbe for at omfanget av avtalene blir større. Slik avtalene er nå, mener jeg de ikke er rustet godt nok for framtida, sier Rinden.

Lokale og sentrale tillegg

Han vil også ha inn en bestemmelse om virksomhetsoverdragelse i den nye tariffavtalen, slik at de ansatte beholder både jobb og lønns- og arbeidsvilkår selv om en ny operatør overtar et renovasjonsanbud.

– Nå vet vi jo ikke engang om vi får beholde jobben hver gang søppeltømmingen er ute på anbud, sier han.

Det er likevel ikke mulig å komme utenom at lønningene må opp. Ikke minst fordi ikke alle har klart å hente ut noen ekstra kroner i lokale forhandlinger.

– Vi har hatt relativt lav økning på minstelønnen i de to avtalene de siste årene, og de arbeidsplassene uten et godt fungerende tillitsvalgtapparat har nok ikke fått ut like mye lokalt, minner han om.

Les også: Tommy havna «i himmelen» da han bytta ut havnejobb med Bymisjon

Koronakrisen kan gjøre akkurat det enda vanskeligere, men Rinden håper at arbeidsgiverne ser hvilken innsats de ansatte har lagt ned.

– Renovasjonsarbeideren har stått i førstelinje, med fare for eget liv og helse, men også deres familier kunne blitt berørt hvis uhellet hadde vært ute. Her må arbeidsgiverne som ikke har hatt økonomisk tap under koronakrisen kjenne sin besøkelsestid og legge til rette for godt oppgjør sentralt, og ikke minst at det kan hentes ut lokale tillegg, avslutter Glenn Rinden.