TORGNY HASÅS

torgny@lomedia.no

Kritikken mot EØS-avtalen øker i fagbevegelsen. Bakgrunnen er at EØS-overvåkeren ESA i flere år har kjempet for å svekke rettighetene til tilreisende verftsarbeidere til Norge. Høyesterett hadde sagt at de tilreisende skal ha samme rettigheter som innenlandske arbeidere. Men i oktober fikk ESA medhold i Tariffnemnda, til stor irritasjon i LO.

En tidligere ESA-direktør mener ESA går for langt:

– Det at ESA ikke respekterer Høyesteretts avgjørelse i verftssaken og åpner sak mot Norge innebærer en unødig belastning på EØS-avtalen. Det ser vi nå når folk begynner å skifte standpunkt til hele avtalen på grunn av denne saken, sier Per Andreas Bjørgan.

• EØS-press svekker vilkår for utenlandske arbeidere som reiser til Norge

Bjørgan har solid bakgrunn for å mene noe om Eftas overvåkingsorgan (ESA) og behandlingen av verftssaken. I 14 år arbeidet han i ESA. Fra 2001 jobbet han i juridisk avdeling, de to siste årene som visedirektør. I 2008 byttet han jobb og ble direktør for konkurranse- og statsstøtteavdelingen. Der var han til han sluttet i 2014. Nå arbeider han som advokat i Oslo.

Tre hovedinnvendinger

EØS-avtalen har de siste ukene skapt fornyet diskusjon i fagbevegelsen. Torsdag fremmet en viktig avdeling i Fellesforbundet krav om å si opp EØS-avtalen.

Dette vedtaket kan påvirke holdningen til EØS i Fellesforbundet, og dermed LO. Både tilhengere og motstandere av EØS-avtalen retter nå kritikk mot det de mener er ESAs hardkjør mot lønns- og arbeidsvilkår ved norske verft.

• – Si opp EØS-avtalen, krever Fellesforbundets største avdeling

Advokat Bjørgan har tre hovedinnvendinger mot måten ESA har håndtert verftssaken på.

– For det første er spørsmålene knyttet til tariffavtaler og arbeidstakeres opparbeidete rettigheter opp mot EUs regler om fri flyt av arbeidskraft et av de aller mest kontroversielle spørsmålene i Europa i dag, sier Bjørgan.

Han viser til at arbeidsinnvandringen og spørsmål knyttet til beskyttelse av tariffavtaler og ordnete arbeidsforhold, kontroll av skatt og moms er noe mange land sliter med. Problemstillingene er høyt prioritert av EU som nylig blant annet har vedtatt et nytt utestasjoneringsdirektiv.

– Derfor burde ESA allerede i utgangspunktet være varsomme før de velger å ta opp klagesaker i dette spenningsfeltet, mener han.

• Fellesforbundet-vedtak i Bergen kan vippe LOs syn på EØS-avtalen

Bør være varsom

Bjørgans andre innvending er svært prinsipielle og går på det grunnleggende maktfordelingsprinsippet.

– ESA burde videre være ekstra forsiktige med å gå inn i saker som er grundig behandlet og avgjort ved endelig dom fra den nasjonale høyesterett. ESA har åpnet sak mot Norge fordi ESA er uenig i Høyesteretts tolkning av direktivet. Da blir regjeringen eller embetsverket nødt til å ta stilling til om Høyesteretts tolkning er riktig. De må enten forsvare den tolkningen Høyesterett har lagt til grunn, eller foreslå en regelendring som ESA kan akseptere. Det underminerer Høyesteretts stilling som domstol i siste instans når ESA etter klage fra den tapende part i søksmålet innleder til omkamp. Staten bør derfor uansett være varsom med å gi etter for ESA i denne saken.

I alle demokratier er prinsippet om maktfordeling med skillet mellom en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt, et grunnleggende prinsipp.

• Følg oss på Facebook!

Rådgivende uttalelse

Bjørgans tredje innvending gjelder at Efta-domstolen allerede har kommet med en rådgivende uttalelse.

I 2012 ga Efta-domstolen sitt syn på verftssaken i en rådgivende uttalelse til lagmannsretten. Høyesterett tok ikke hensyn til Efta-domstolens syn.

– Selv om en nasjonal rett innhenter et råd fra Efta-domstolen, er ikke den nasjonale domstolen forpliktet til å følge dette rådet. Innen EU er det et avklart domstolshierarki der EU-domstolens avgjørelser i foreleggelsessaker er bindende for nasjonale domstoler. Det er ikke systemet innen Efta. I verftssaken har Efta-domstolen allerede sagt sin mening. Så hvis ESA går videre med en traktatbruddsak, vil den gå tilbake til Efta-domstolen. Da blir spørsmålet som Efta-domstolen skal ta stilling til: «Er det Norges høyesterett eller er det vi som hadde rett i tolkning av direktivet?», sier Bjørgan og mener at det vil være en svært spesiell situasjon.

• ESA tar Norge til EFTA-domstolen for diskriminering av fedre

Traktatsbrudd

Han kjenner heller ikke til noe annet tilfelle der ESA har valgt å innlede en traktatsbruddsak på grunnlag av en domstolsavgjørelse annet enn i verftssaken. Det er heller ikke ofte at EU har gjort noe tilsvarende, sier Bjørgan.