ELINE LØNNÅ

eline@lomedia.no

Avdelingsleder Roar Abrahamsen har tidligere stått i fremste rekke blant EØS-avtalens forsvarere, ut fra argumenter om handels- og næringspolitikk.

Men etter at den statlige Tariffnemnda nylig ga etter for press fra EØS-avtalens overvåkere i organet ESA i spørsmålet om allmenngjøring av reisedekking for utenlandske arbeidere i Norge, er det slutt på tålmodigheten. Torsdag vedtok styret i avdeling 5 i Bergen et krav om å si opp EØS-avtalen. Vedtaket i styret var enstemmig.

Overstyrer Høyesterett

– NHO og Norsk Industri har med hjelp av ESA og Tariffnemdas vedtak om allmenngjøring av Verkstedoverenskomstens bestemmelser for dekning av reise, kost, losji og 20 prosent reisetillegg satt siste spikeren i kisten for frontfag, og EØS avtalens oppslutning.

Tidligere har også forbundsleder Jørn Eggum gitt uttrykk for sterk frustrasjon over NHOs håndtering av verftssaken, etter at landets høyeste rettsinstans hadde sagt sitt i 2013.

Avdeling 5s styre gir nå uttrykk for at arbeidsgiversiden ved hjelp av en tafatt regjering, Tariffnemda og ESA har overstyrt norsk Høyesterett, som i verftsdommen fra 2013 slo fast at allmenngjøring av reise, kost og losji ikke bare er lovlig – det er også avgjørende for å bekjempe sosial dumping.

• EØS-press svekker vilkårene for utenlandske arbeidere som jobber i Norge

Herjer med havnearbeiderne

– I en rekke saker nå har vi sett hva EØS-avtalen tvinger fram. Vi har sett hvordan havnearbeiderne er blitt herjet med. I vinter hadde vi Acer-saken. Avdeling 5 og etter hvert Fellesforbundet sa klart nei til Acer, sier Abrahamsen.

Han mener at EØS-avtalen har to bein: Næringspolitikk og arbeidsliv.

Nå er ubalansen mellom de to blitt for stor til at det er mulig å forsvare at Norge er innenfor EØS, ifølge Abrahamsen.

– I tariffoppgjør etter tariffoppgjør har vi diskutert med Norsk Industri, vi har sittet i utvalg med dem om reise, kost og losji, vi har drøftet. Så opplever vi at alt vi har snakket om undermineres i Tariffnemnda.

Fordeler til useriøse

De konkrete konsekvensene av at det ikke lenger er allmenngjort at reise til Norge skal dekkes etter norske regler, øker avstanden mellom bedrifter med tariffavtale og bedrifter uten, mener han.

– Vi ser at konkurransesituasjonen er helt vrengt, fordelene for de uorganiserte bare øker. Nå er smertegrensen nådd, sier Roar Abrahamsen.

Han mener også at Norsk Industri underminerer Høyesteretts dom i verftssaken, og bidrar til å gjøre Verkstedsoverenskomsten til en lavlønnsoverenskomst. I sin ytterste konsekven er hele ordningen med industrien som frontfag truet.

– Mange har nølt med å ta EØS-steget

Et år før Fellesforbundet samles til landsmøte kommer vedtaket i avdeling 5 som en brannfakkel. På en rekke landsmøter i forbundet har det stått sterk strid om EØS-avtalen. For tre år siden ble avtalen vedtatt opprettholdt – men krasst kritisert.

Reaksjonene på at Tariffnemnda ga etter for presset fra ESA har vært sterke i verftsmiljøene i Fellesforbundet. Roar Abrahamsen vil ikke forskuttere hva som nå skjer, men tror mange har nølt med å ta steget fullt ut i forhold til å ville si opp EØS-avtalen.

– For oss var dette dråpen som har fått begeret til å renne over, sier avdelingslederen.

Her er hele vedtaket fra Fellesforbundet avdeling 5

"Fellesforbundet Avdeling 5, Fellesforbundets største avdeling - krever EØS avtalen oppsagt.

NHO og Norsk Industri har med hjelp av ESA og Tariffnemdas vedtak om allmenngjøring av Verkstedoverenskomstens bestemmelser for dekning av reise, kost, losji og 20% reisetillegg satt siste spikeren i kisten for frontfag, og EØS avtalens oppslutning.

De har ved hjelp av en tafatt regjering, tariffnemda og ESA overstyrt norsk Høyesterett i verftsdommen fra 2013.

Fellesforbundet Avdeling 5 har vært en stor forsvarer og tilhenger av fronfagsmodellen. Avdelingen tar på det sterkeste avstand til Norsk Industri sin lavlønns strategi, en strategi som har og vil undergrave frontfagsmodellen.

Avdelingen har også vært en av Fellesforbundets klare stemmer mot å si opp EØS avtalen, både i forbundsstyret, landsmøter og LO kongresser.

EØS avtalen har et balansepunkt, fordeler og ulemper. Dette balansepunktet har nå Norsk Industri med Stein Lier Hansen i spissen oversteget med god margin.

Norsk Industri har også med dette åpnet for økt sosial dumping, undergravd det organiserte arbeidsliv. De forsterker konkurransefortrinnet som de uorganiserte bedriftene har.

De har undergravd Høyesteretts legitimitet.

Norsk Industri bidrar til å gjøre Verkstedoverenskomsten til en lavlønnsoverenskomst, og dermed også undergraver frontfagsmodellen hvor Verkstedoverenskomsten er bærebjelken.

Historisk har Verkstedoverenskomsten lagt rammene for lønnsdannelsen i Norge. I tidligere frontfagsoppgjør ble Fellesforbundet og Norsk Industri beskylt for å legge rammene for lavt og at de lokale oppgjørene sprengte rammene.

Situasjon er nå snudd på hode, frontfaget greier ikke gjennom de lokale oppgjørene å fylle rammene. For mange innen overenskomsten lønnes på minstelønn og garantibestemmelsene. Mens rammene i frontfaget baserer seg på lokale lønnstillegg. Dette har og vil undergrave frontfagets aksept.

Ønsker Norsk Industri å redde frontfaget slik vi kjenner det må lavlønns strategien og sosial dumping bekjempes, ikke dyrkes.

Ønsker Norsk Industri å beholde EØS- avtalen kan ikke avtalen brukes som middel i en lavlønns strategi som fremmer sosial dumping.»

• «Det aller viktigste redskapet i kampen mot sosial dumping er klart svekka»