Uber-sjåfører blir ikke ansatte
Uber & Co. satset milliarder på å knuse arbeidstakernes rettigheter – og vant
Selskaper som Uber og Lyft brukte nesten to milliarder kroner på å vinne en folkeavstemning som svekker sjåførenes rettigheter.
En amerikansk sjåfør protesterer mot Proposition 22 i California.
Frederic J. Brown / AFP / NTB
tormod@lomedia.no
Det er ikke bare presidenter amerikanerne har stemt på denne uka.
Velgerne i California bestemte 3. november at app-baserte sjåfører kan være såkalt selvstendige oppdragstakere i stedet for ansatte. 58 prosent av velgerne stemte for lovforslaget «Proposition 22» som amerikansk fagbevegelse har kjempa mot.
Dermed får ikke Uber- og Lyft-sjåførene de lovfesta lønns- og arbeidsvilkårene ansatte har. Nå forventes selskapene å ta kampen for å endre lovene flere steder.
Bakgrunn: Uber & co. satser milliarder på å knuse arbeidstakernes rettigheter
Tapte i høyesterett
Uber, Lyft og flere lignende selskaper svidde av over 200 millioner dollar, nærmere 2 milliarder norske kroner, på kampanja for å få velgerne til å stemme for forslaget. Det skal være den dyreste kampanja før en slik folkeavstemning i delstatens historie.
Bakgrunnen er den såkalte «AB5»-loven som innebærer at de app-baserte sjåførene skal kategoriseres som ansatte, innført i California fra 1. januar. Delstaten saksøkte i vår Uber og Lyft for at de skulle ansette de selvstendige oppdragstakerne, og vant fram både i Californias høyesterett i sommer og nylig i ankeutvalget.
Uber og Lyft måtte dermed ha gitt sjåførene sine minstelønn og en rekke andre lovfestede rettigheter ansatte har. De kunne heller ikke nektet ansatte å fagorganisere seg.
Vant over fagbevegelsen
Etter tirsdagens folkeavstemning, kan app-baserte sjåfører likevel defineres som selvstendige oppdragstakere. Lovforslaget innebærer at slike sjåfører får noen lovfesta rettigheter, men i langt mindre grad enn ansatte.
– Proposition 22 representerer arbeidslivets framtid i en stadig mer teknologi-drevet økonomi, sier en talsmann for selskapenes kampanje.
Fagbevegelsen, blant annet transportarbeiderforbundet IBT og hovedorganisasjonen AFL-CIO, brukte i underkant av 20 millioner dollar på kampanja mot forslaget. Nærmere 200 millioner norske kroner var likevel ikke nok i kampen mot storselskapene som kunne bruke ti ganger så mye.
Fikk du med deg dette? Uber kommer tilbake til Norge
Store konsekvenser
Selskapene vil sannsynligvis prøve å endre lovene i flere delstater og nasjonalt etter seieren i California, skriver flere amerikanske medier.
Dette er store aktører i den framvoksende oppdragsbaserte såkalte plattformøkonomien, der arbeidstakere tar oppdrag gjennom mobil-apper og nettsider som formidler arbeid.
Her hjemme kunne Uber nylig komme tilbake med flere tjenester etter at den nye drosjeloven til regjeringa åpnet dørene fra 1. november.

Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i store bransjer i privat sektor, blant annet industri, bygg, transport og hotell og restaurant.