Håvard Sæbø

has@lomedia.no

Ikke rart at ungdom velger bort hotell- og restaurant når de planlegger utdannelsen, mener fagforeningslederne for bransjen i Oslo og Bergen.

Tariffoppgjøret som starter 4. april er en mulighet til å få utjevnet lønnsgapet og få stoltheten tilbake, mener de. 

– Vi må få flere til å ta fagbrev, men da må det lønne seg. Over nokså kort tid må lønna til fagutdannede i denne bransjen opp med minst 50 kroner timen for å tiltrekke seg folk, sier Djevat Hisenaj i Bergen. 

– Pengene er der, og det tar like lang tid å utdanne seg til kokk som rørlegger. Hvorfor skal lønnsforskjellen være så stor, spør Merethe Solberg i Oslo seg. 

Må kunne leve av lønna

Før hvert oppgjør pleier det å komme advarsler fra arbeidsgiverne om at lønnsomheten i bransjen ikke tillater store økninger, og at en slik lønnsfest vil føre til mange konkurser. 

– Mulig det, sier Hisenaj, men klarer ikke bedriften lønne slik at det er mulig for de ansatte å leve av det, har ikke bedriften livets rett. De mener dessuten at det er en massiv overetablering av bedrifter innen hotell og restaurant. 

– Hvorfor må så mange realisere gründerdrømmen innenfor våre bransjer? Det er ikke en menneskerett å starte en bedrift, men det er et minimumskrav at man kan leve og etablere seg på vanlig måte hvis man jobber full stilling i Norge. I denne bransjen er det nesten umulig å få lån til sin første bolig, sier Solberg. 

FAGFORENINGSLEDER: Merethe Solberg i Oslo.

Erlend Angelo

Blir hengende etter andre

Tidligere hadde Riksavtalen en garantibestemmelse som ga alle en viss prosent av de godt betalte prosentlønnede servitørene. Denne forsvant ut i oppgjøret i 2006, og ble erstattet av en annen ordning som skulle gi en lønnsgaranti med andre kriterier. Denne garantiordningen mener Djevat Hisenaj har feilet, og ført til at lønna blir hengende mer og mer etter andre.

– Vi må få en lønnsgaranti som sikrer oss minimum 90 prosent av det en industriarbeider tjener, mener Hisenaj. Bedriftene skriker etter faglærte, men har seg selv å takke. De har basert driften på billig arbeidskraft i mange år. Nå sliter de med å få tak i nøkkelpersonell som fagutdannede kokker, men da må de tilby en høyere lønn enn i dag, sier han. 

Folk tåler prisøkning

Begge mener at et lønnstillegg på rundt 3,5 prosent ikke vil være nok for denne bransjen. Solberg peker på at strøm har blitt dyrere, det samme har drivstoff. Det må et skikkelig løft til, og for å klare dette, må man i noen tilfeller øke prisene og lønnsomheten. Folk vil ikke slutte å bruke utelivet på grunn av en slik økning, mener de. 

I denne bransjen er det ikke mange som klarer å få ut penger i de lokale lønnsforhandlingene senere på året heller, så de er avhengige av å få ut mye i det sentrale oppgjøret. I fjor ble det forhandlet lokalt 1 krone i timen i to store hotellkjeder, som utrolig nok var mer enn årene før. Det finnes eksempler på at noen klubber klarer å få ut 5–6 kroner for enkelte grupper, men det er unntaket i denne bransjen. 

FAGFORENINGSLEDER: Djevat Hisenaj i Bergen.

Håvard Sæbø

Flukt fra bransjen

– Vi har vært gjennom en pandemi, og da så vi hvor mye denne bransjen betyr for folks liv og trivsel. Våre medlemmer har slitt i to år med permitteringer, hvor de har fått 80 prosent av en allerede lav lønn. Mange sliter med å få endene til å møtes, og mange, også folk med fagbrev, har funnet seg nye og bedre betalte jobber. Mange av disse kommer ikke tilbake til denne lavlønnsbransjen, tror Merethe Solberg. 

Derfor slår de at slag for å heve seriøsiteten i bransjen. Det må lønne seg, også i hotell og restaurant, å ta fagbrev. Ulempetilleggene er også mye lavere enn i andre bransjer, noe mange ser på når det er mye jobbing på kveld og helg. I denne bransjen slår ikke ulempetillegget for kveld inn før kl. 21:00, mens handel og kontor (butikker), har et mye høyere tillegg allerede fra klokka 17:00. 

Merethe sitter i forhandlingsutvalget som møter NHO Reiseliv 4. april. Hva kravene konkret går ut på, vil hun ikke røpe, men tror ikke det blir lett i år heller. Men det er nødvendig med et svært løft for noen grupper. Slik kan man få folk til å søke bransjen, og utdanne flere fagfolk. 

– Mange gir seg som kokk etter bare noen få år i bransjen. Det blir for tøft å jobbe så mye for så lite. Mange liker jobben, men ikke lønna. Etter en «nullstilling» av bransjen under korona, har vi nå en unik mulighet til å bygge opp igjen bransjen slik at vi får sunne og lønnsomme bedrifter som kan gi folk en lønn det er mulig å leve av. Og yrkesstoltheten tilbake, sier Merethe Solberg.