JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Utdanning

Anny-Elise opplevde å bli skjelt ut av sensor under fagprøve

Renholdsoperatør Anny-Elise Hjelle var en av flere kandidater som begynte å gråte under prøven.
HELIPORT: Anny-Elise Hjelle håper hun snart får ta helikopteret ut fra Flesland til Nordsjøen med fagbrev som renholdsoperatør på innerlomma.

HELIPORT: Anny-Elise Hjelle håper hun snart får ta helikopteret ut fra Flesland til Nordsjøen med fagbrev som renholdsoperatør på innerlomma.

Petter Pettersen

petter@lomedia.no

Det er fredag i vinterferien og Anny-Elise Hjelle håper hun endelig får fagbrevet som renholdsoperatør. Klokken ni starter hun og de andre kandidatene med teoridelen av fagprøven ved Prøvenemda i Bergen.

For Hjelle starter det med en trøblete teoridel, hvor hun nesten gir opp. Hun har lese- og skrivevansker, men fikk ikke skrive på en datamaskin. Isteden fikk hun innvilget én time ekstra prøvetid.

Når det er 45 minutter av ordinær tid igjen, kommer en av sensorene inn og spør om hun snart er ferdig. De ønsker at hun skulle få levert inn oppgaven, for de har «ikke hele ettermiddagen på seg». Den nedlatende og litt krasse tonen er gjennomgående for hele fagprøva, ifølge Hjelle.

Grein under prøven

Fra før av har Hjelle et fagbrev som kokk, men etter mange år som fast ansatt renholder i forpleininga ute på sokkelen vil hun ha mer faglig tyngde.

– Jeg vet veldig godt hvordan en fagprøve skal foregå, og sånn jeg opplevde min prøve er ikke noe man skal oppleve, mener hun.

Hjelle var én av de som strøk på fagprøven i vinterferie-helga i år. Selv om det har gått flere måneder, sitter fortsatt den ubehagelige følelsen av å bli behandlet på en dårlig måte som en klump i halsen på 30-åringen.

Under den praktiske delen av fagprøva måtte hun blant annet bære renholdstrallen med kjemikalier opp trappene, hun ble bedt om å skynde seg og andre kandidater fikk beskjed om at de måtte lære seg bedre norsk.

– Det var en verbal utskjelling, og de var nedlatende og frekke mot oss. Det var mange som grein under prøven – jeg var en av dem, forteller hun.

Les svaret fra Prøvenemda senere i saken.

35 av 40 kandidater strøk

Fagprøven til Hjelle hadde to sensorer, i tillegg var to sensorer under opplæring med. Tidligere samme uke hadde prøvenemnda gjennomført to tilsvarende fagprøver. Totalt hadde de 40 kandidater inne – 35 av dem strøk. I etterkant har opplegget også fått kritikk.

Lovverket for hvor mange timer en fagprøve skal vare har nylig blitt endret. Der det tidligere sto «inntil 19 timer», er det skjerpet til at man skal ha 19 timer. Det vil i hovedsak bety at den holdes over tre dager.

For Hjelle foregikk prøven over to dager, der lørdagen hadde en praktisk prøve på rundt fire timer og en evaluering.

Selv om det nye lovverket trer gradvis i kraft, og man fortsatt kan lene seg på den gamle formuleringa, stiller hovedverneombud Knut Georg Kåsin Pølse-Nilsen i Equinor forpleining seg kritisk til at det ikke ble brukt mer tid. Spesielt med tanke på antall kandidater per sensor:

– Når du velger å ha med deg 40 kandidater på tre fagprøver, med et snitt på 13,33 kandidater per prøve, og du dropper en dag: Hvordan kan du se 13 kandidater på fem timer? Hvordan kan du få et inntrykk av at de er faglig dyktige eller ikke?

Saken blir ikke noe bedre ved at sensorene forvekslet flere av kandidatene, og dermed fikk de feil tilbakemeldinger i protokollen fra prøva.

– Og det er vel kanskje derfor man ikke skal ha så mange kandidater samtidig, kommenterer Pølse-Nilsen.

Mye lest: Sjekk den nye minstelønna i ni bransjar

– Ødeleggende for yrket

Når du skal gå opp for å få et fagbrev består prøven i hovedsak av tre deler: Én teoretisk, én praktisk og til slutt en evaluering. På evalueringen får kandidatene lov til å fortelle om hvordan ting har gått, og de gis muligheten til å forsvare seg og få tilbakemelding fra sensorene.

– For å få kandidatene til å snakke må du skape et tillitsforhold. Og det ble aldri oppretta her, mener Pølse-Nilsen.

UKULTUR: Hovedverneombud Knut Georg Kåsen Pølse-Nilsen i Equinor mener prøvenemda i Bergen lider av en ukultur, og at det må en holdningsendring til for å sikre gode og rettferdige fagprøver.

UKULTUR: Hovedverneombud Knut Georg Kåsen Pølse-Nilsen i Equinor mener prøvenemda i Bergen lider av en ukultur, og at det må en holdningsendring til for å sikre gode og rettferdige fagprøver.

Petter Pettersen

Han er utdannet renholdsoperatør og er selv sensor ved nemnda i Vestfold og Telemark.

Hjelle og flere av de som strøk i vinter, fikk medhold på klagen. Alle som strøk, får ta prøven på nytt. Men i høst fikk Pølse-Nilsen og Hjelle høre at noe lignende hadde skjedd på en ny fagprøve med de samme sensorene.

– At flere kandidater har strøket på fagprøven som har hatt samme sensorer som meg og som har hatt like jævlige opplevelser, er det som gjør meg mest skuffa og trist i denne prosessen, sier Hjelle.

I flere år har Anny Elise Hjelle jobbet med renhold på sokkelen uten fagbrev.

I flere år har Anny Elise Hjelle jobbet med renhold på sokkelen uten fagbrev.

Privat

Erkjenner at det var for mange

Prøvenemnda i Bergen er en del av Vestland fylkeskommune, som ikke ønsker å gå i detalj på enkeltsituasjoner eller -hendelser. Men fagleder Siglinde Svare i fylkeskommunens avdeling for opplæring og kompetanse forklarer at de som var i prøvenemnda til Hjelle ikke kjenner seg igjen i at de har skjelt ut kandidatene.

– Vestland fylkeskommune tar tilbakemeldinger fra kandidater på alvor, og følger alltid opp dette med prøvenemndene, sier Svare.

Hun legger til at de i dette konkrete tilfellet blant annet har gjennomført ny opplæring. Fylkeskommunen har kurs for alle som er valgt inn i prøvenemndene der man går gjennom rutinene. Det er blant annet oppklart at det skal være lov å bruke datamaskin, noe Hjelle ikke fikk mulighet til.

Fylkeskommunen er enig i at det ikke er bra med så mange kandidater som det var på prøvene i vinterferien. Det er tatt opp med nemndene, og det er etablert rutiner for å sikre at det ikke skjer igjen.

Protokollen skrives i ettertid av en fagprøve, hvor man blant annet skal få en begrunnelse for avgjørelsen om du har bestått eller ikke.

– Vi ser at kvaliteten på disse protokollene ikke har vært god nok, og det er derfor gjort tiltak for at det skal gis bedre protokoller til kandidatene, sier Svare.

Hun kjenner ikke til at det skal ha skjedd lignende ting på en fagprøve i høst, men ønsker at kandidater som har opplevd noe som ikke er greit på fagprøver, om å ta kontakt direkte med fylkeskommunen.

– Det er normalt at kandidater stryker på fagprøver, det har også skjedd i høst. Vi har tillit til våre sensorer, og til at de tar til seg den opplæringa vi gir dem. Det er ingen indikasjoner på at det ikke gjør det, sier hun til Magasinet.

Kommentar: «Få renholderne ut av bøttekottene og inn i fellesskapet»

– Vegrer seg for å ta fagbrev

I dag mangler vi 3000 renholdere i Norge, og det vil stige til 6000 de neste årene, ifølge Pølse-Nilsen. Da blir det viktig at ikke folk kvier seg for å ta fagbrevet. Mange i Vestland har allerede tatt kontakt og spurt om de kan ta prøven et annet sted i landet.

– De vegrer seg for å ta fagbrevet som renholdsoperatør ved Prøvenemda i Vestland på grunn av situasjonen og måten kandidatene har blitt behandlet på tidligere, forteller hovedverneombudet.

Han vil skape gode rammer og sørge for at kandidatene føler seg trygge under prøven, og han ser på sensorvervet som avgjørende for fagarbeidere i Norge.

– Vi ønsker at de som tar på seg et tillitsverv forstår lovverket, og at de representerer renholderne og partene i arbeidslivet, sier Pølse-Nilsen.

Siden sensorene blir nominert av partene i arbeidslivet, håper han at LO-forbundene og de andre partene vil være mer bevisst på hvilket ansvar det er når man nominerer kandidater til vervet. Og at de må ha en samtale i forkant slik at de vet hvilket ansvar det er. 

Håper folk prøver igjen

Spesialrådgiver Benedikte Sterner i LO påpeker i en epost at vervet i en prøvenemnd er krevende og skal balansere mange hensyn. Videre understreker hun at det skal legges til rette for at kandidatene får vise hva de kan og at man skaper trygghet under fagprøven.

– Her har fylkeskommunen vurdert egen praksis og iverksatt tiltak for å forbedre vilkårene. Det er viktig å drive kontinuerlig kvalitetsutvikling av eget arbeid i nemnda og å gi god informasjon om hva kandidater kan forvente å vurderes opp mot. 

Sterner oppfordrer kandidatene til å se forbi opplevelsen de har hatt og håper de tar fagprøven på nytt:

– De må ikke la en slik beklagelig opplevelse begrense målet om et fagbrev.

Ni måneder har gått siden Hjelle og de andre strøk på fagprøven. Hun venter fortsatt på tidspunktet for å ta den på nytt.

– Jeg har ikke lyst til å gå opp igjen. Det sitter langt inne. Men jeg skal gjøre det for min egen del, fordi jeg vet jeg fortjener fagbrevet og har en stolthet for yrket.

Fagbladet, Bergensavisen og Renholdsnytt har tidligere omtalt fagprøva Hjelle var med på.

Mye lest: De avgjorde din nye lønn. Se hva toppene i arbeidslivet tjener

Hva er en prøvenemnd?

Et offentlig organ som lager fag- og svenneprøvene og bedømmer kandidatene som tar disse.

Består av to sensorer, hvor den ene er leder av nemnda.

De er satt sammen av avdelingen for fagopplæring i fylkene, hvor partene i arbeidslivet kommer med forslag på hvem som skal sitte i nemndene.

I Vestland fylke har de prøven på tre steder; Bergen, Sogn og Fjordane og Sunnhordland.

Kilde: Store Norske Leksikon og Fagbladet

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i olje-, gass- og landindustri.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse

Hva er en prøvenemnd?

Et offentlig organ som lager fag- og svenneprøvene og bedømmer kandidatene som tar disse.

Består av to sensorer, hvor den ene er leder av nemnda.

De er satt sammen av avdelingen for fagopplæring i fylkene, hvor partene i arbeidslivet kommer med forslag på hvem som skal sitte i nemndene.

I Vestland fylke har de prøven på tre steder; Bergen, Sogn og Fjordane og Sunnhordland.

Kilde: Store Norske Leksikon og Fagbladet