Yrkesskade
Arbeider måtte amputere tå og ble ufør av for trange vernesko – avvist av Høyesterett
Oljearbeideren fikk utdelt vernesko som ga ham gnagsår og nerveskade i foten.
Oljearbeideren har jobbet mange år i bransjen før han ble skadet og ufør etter bruk av trange vernesko på en plattform på britisk sokkel. Illustrasjonsfoto er tatt på norsk side.
Erlend Angelo
tonje@lomedia.no
Lagmannsretten mener det ikke gir rett til erstatning for yrkesskade, og Høyesterett vil ikke behandle saken.
Det betyr at dommen fra Agder lagmannsrett fra 27. desember i fjor, blir stående.
– Det er uheldig at Høyesterett avviste å behandle anken. Det betyr at rettstilstanden fortsatt er usikker. Forsikringsselskapene vil trolig legge lagmannsrettens dom til grunn for sin praksis, sier LO-advokat Rune Lium.
Krevde 400.000
Mannen som hovedsakelig jobbet som kranfører, har fortalt retten at han har fått dårligere søvn og konsentrasjon og begrensninger på hvor mye han kan å gå som følge av smerter fra skaden, som oppsto etter at han brukte for trange vernesko.
Oljearbeideren fikk i lagmannsretten ikke godkjent erstatning for yrkesskade fra forsikringsselskapet Protector Forsikring. Kravet var på drøyt 400.000 kroner.
– Lagmannsretten la vekt på at arbeidstaker kunne ha forsøkt å få tilpasset verneutstyret selv, skriver LO-advokaten i en epost til Magasinet Industri Energi.
Lium mener det er særlig uheldig at hvordan arbeidstaker selv brukte verneutstyret, skal avgjøre om skaden godkjennes som yrkesskade eller ikke.
– Verneutstyr er noe som i utgangspunktet skal beskytte arbeidstaker, og som arbeidstaker er pålagt å bruke. Hvis verneutstyret ikke er godt nok tilpasset og påfører skade, så bør ikke spørsmålet om arbeidstaker burde ha nektet å bruke verneutstyret være et tema ved spørsmål om skaden skal gi rett til erstatning eller ikke, skriver han videre.
Les også: Skulderen til Olav Hjalmar røyk på jobb. Nav vil ikke godkjenne det som yrkesskade
Gnagsår ga alvorlige skader
Mannen var ansatt i Rowan Norway, som nå heter Valaris.
Skaden oppsto da han i 2018 ble bedt om å dra på en jobbtur på britisk sokkel. Der fikk han utdelt en type verneskoene som han ikke hadde brukt før.
Mannen fikk gnagsår på lilletærne og kontaktet medisinsk personell på plattformen etter sitt første 12-timersskift. Han fikk da hjelp til å behandle sårene.
Etter tre dager byttet mannen fra vernesko til brannstøvler for å lindre smertene. Da oljearbeideren kom hjem fra oppdraget, oppsøkte han lege og fikk behandling for infeksjon i sårene og smerter.
Lagmannsretten har konkludert med at gnagsår etter bruk av «svært trange vernesko» er årsaken til nerveskaden mannen fikk.
I et referat fra et møte i selskapet Rowans PPE-komité i Norge står det at «Alle tilbakemeldingene vi får fra våre ansatte angående disse skoene har vært ensidig negative. Noe av grunnen til dette kan komme av at føttene til folk ifra Skandinavia er kjent for å være bredere og med høyere vrist».
Oljearbeideren har vært sykemeldt i flere perioder, og i starten av 2020 amputerte mannen deler av den ene lilletå som han fikk gnagsår på i oktober 2018.
I sykemelding datert 30. september 2021 har legen skrevet; «Store smerter i beina», «Ingen klarer å hjelpe pasienten» og «Jeg tror ikke han har restarbeidsevne på nåværende tidspunkt».
Det ble da søkt om «lost of license». Denne forsikringen gir erstatning når en ansatt mister helseattesten som trengs for å jobbe offshore fordi vedkommende ikke fyller helsekravene i den konkrete stillingen.
Ifølge LO-advokat Lium fikk ikke oljearbeideren innvilget lost of license fordi han var for gammel da han ble ufør. Mannen var da 62 år, men hadde planlagt å jobbe til han var 67.
Alpha-saken: Fortsatt ingen penger til yrkesskadde ramma av dansk konkurs. Rune har venta i 13 år
Ble ikke tvunget
Uenigheten handler om skadene skal falle inn under Lov om yrkesskadeforsikring § 11 punkt c om skadelige arbeidsprosesser.
Protector Forsikring argumenterer med at dette er en bestemmelse som «knapt er tatt i bruk».
– Dersom en skulle komme fram til at tilfellet faller innenfor lovens ordlyd, vil det kunne åpne for svært mange erstatningssøksmål med vanskelige bevisvurderinger. Det vil for eksempel være vanskelig å avklare hva som er belastning knyttet til arbeidet, og hva som skyldes plager knyttet til det man har foretatt seg på fritiden, argumenterer de, som gjengitt i dommen.
Det er kjent at flere skader på arbeid ikke gir yrkesskadeerstatning, deriblant belastningsskader.
Også tingretten var enig med forsikringsselskapet og la vekt på at arbeidstaker ikke var i en tvangssituasjon og har plikt til å si ifra.