De har et av Norges farligste yrker - nå prøver de igjen å få tariffavtale
Denne uka samles Arbeidsretten for å gjøre avklaringer.
Industri Energi gjennomførte i 2018 en undersøkelse hvor nesten seks av ti innaskjærsdykkere oppga at de har vært i farlige situasjoner hvor de har fryktet for liv og helse.
Arkivfoto: Sissel M. Rasmussen
tonje@lomedia.no
LO-forbundet Industri Energi og Sjømat Norge var enige om å få på plass en tariffavtale for yrkesdykkere i løpet av 2019.
Det skjedde ikke, og nå møtes partene i Arbeidsretten tirsdag 7. november.
– Yrkesdykkerne ønsker å forhandle sin egen lønn og egne arbeidsvilkår, sa nestleder Ommund Stokka i Industri Energi tidligere til Magasinet Industri Energi.
Det er satt av tre dager i retten til saken, hvor partene er uenige om tariffavtalen omfang.
Såkalte omfangsbestemmelser ligger inne i de fleste tariffavtaler og er bestemmelser om hvem avtalen omfatter. Dette avgrenser hvilke bransjer, bedrifter eller faggrupper den gjelder for.
Forhandlet om avtale
Tilbake i 2018 var Industri Energi og Sjømat Norge klare til å etablere en overenskomst for yrkesdykkere i Norge.
19. april 2018 ble intensjonsavtalen signert av Industri Energis Ommund Stokka og Geir Ove Ystmark fra Sjømat Norge.
Her står det at partene ser for seg å jobbe fram en ny overenskomst for dykkere og dykkeselskaper med utgangspunkt i havbruksnæringen. Målet var å få overenskomsten på plass i løpet av 2019, men prosessen stoppet opp.
De fleste innaskjærs yrkesdykkere i Norge driver med redningsdykk, anleggsdykk, akvakultur og kamskjellsanking.
Det er også dykkere tilknyttet forskning, instruktører innen fritidsdykking, guider og undervannsfotografer.
Spørsmålet om «kombidykkere»
Arbeidsretten skal vurdere om yrkesdykking i Norge er såkalt tariff-tomt rom.
Sjømannsforbundet oppgir at de i dag organiserer ansatte som har dykking som en del av sin maritime stilling, og det synes de at er naturlig at videreføres.
– Vi har et godt samarbeid med Industri Energi, og vi er opptatt av at man ikke tar alle dykkere under en kam. Det bør være åpning for å ha maritime kombistillinger, hvor man kan gjøre noen dykk ved akutte behov, framfor å leie inn rene dykkere, sa rådgiver Geir Offerdal i Sjømannsforbundet etter at saken ble tatt inn for Arbeidsretten.
Stokka i Industri Energi har tidligere argumentert for at dette er en problemstilling konstruert av Sjømat Norge.
– I prosessen med å få på plass tariffavtale fikk våre medlemmer plutselig nye arbeidskontrakter der deres yrkestittel ble byttet ut med nye kreative stillingsbeskrivelser, som dykkermatros eller matrosdykker, forteller han.
Sjømat Norges prosessfullmektig i denne saken ønsker ikke å uttale seg i forkant av behandlingen i Arbeidsretten, har presseavdelingen deres tidligere informert om.
Jobber for sikkerheten
Industri Energi organiserte også Nordsjødykkerne, som jobbet i oppstarten av den norske oljealderen. I senere tid har flere dykkere blitt ansatt i jobber innaskjærs, blant annet i tilknytning til oppdrettsvirksomhet.
Industri Energi gjennomførte i 2018 en undersøkelse hvor nesten seks av ti innaskjærsdykkere oppga at de har vært i farlige situasjoner hvor de har fryktet for liv og helse.
En seniorrådgiver i Arbeidstilsynet kalte yrkesdykking innaskjærs for «et av de mest risikoutsatte yrkene i Norge» i 2019 i forbindelse med at de hadde gjennomført tilsyn mot dykkerbedrifter.
Tirsdag 7. november skal også Stortinget behandle forslag om lovendring som vil innebære at yrkesdykking i Norge skal reguleres av arbeidsmiljøloven, med Arbeidstilsynet som tilsynsmyndighet. Dette er noe Industri Energi har jobbet for i flere år.
