Tonje Paulsen Solem

tonje@lomedia.no

Under koronapandemien måtte enkelte av forbundets medlemmer sitte i isolasjon på hotell i opptil 10 dager uten lønn før arbeidsoppdraget startet.

– Vår klare vurdering er at pålagt og utstått karantene i fritida skal være berettiget kompensasjon, sier Erling Holmefjord, leder for arbeidslivsavdelingen, og Karianne Rettedal, leder for juridisk avdeling, i Industri Energi i en pressemelding.

Kartla omfanget før søksmål

Industri Energi skriver at de i fjor høst sendte ut epost til alle medlemmer med spørsmål om de hadde blitt pålagt karantene på fritida under koronapandemien. Forbundet fikk svar fra 3.500 medlemmer som på ulike måter var berørt av karantene i forbindelse med arbeidsforholdet.

– Vi har gått gjennom alle svarene og utredet det rettslige grunnlaget for å kunne kreve kompensasjon for pålagt karantene som følge av pandemien, opplyser forbundet.

Forbundet har besluttet å forfølge krav om kompensasjon for karantene i fritida rettslig for nær 650 medlemmer i 90 selskaper. Industri Energi oppgir at de har forsøkt å finne løsninger via dialog med arbeidsgivere og arbeidsgiverforeninger, men at de nå ser behov for å gå til rettens vei.

Stor belastning for arbeidstakerne

Forbundet organiserer ansatte innen både land- og petroleumsindustri i Norge. Særlig oljearbeidere som er bosatt i andre land, hadde under pandemien omfattende, inngripende belastning over lang tid, ifølge forbundet.

– Våre medlemmer fra Danmark, for eksempel, måtte først sitte i karantene ved ankomst i Norge, deretter reiste de ut på rigg med strenge restriksjoner om bord, før de dro tilbake til hjemlandet for å gå i ny karantene. Dette varte måned etter måned og var enormt belastende for mange, forteller Holmefjord.

Mange oljearbeidere bosatt i utlandet jobbet turnus med to uker på jobb etterfulgt av fire uker fri. Den ulønnede hotellkarantenen og restriksjonene spiste mye fritida de vanligvis har hjemme med familie og venner.

Mange arbeidsgivere påla også strengere karantenekrav enn de nasjonale retningslinjene, og mange fikk ikke kompensasjon for dette.

Magasinet Industri Energi intervjuet i 2020 danske Marianne Bertelsen som jobbet som medisinsk ansvarlig, såkalt medic, på boreriggen Maersk Invincible.

Hun beskrev det som en psykisk tung periode og reagerte på at oljearbeidere ble forskjellsbehandlet når det kom til hvor lang karantene de måtte ha.

Les mer om hvordan situasjonen opplevdes: Marianne sitter ulønnet i hotellkarantene før jobb

På karantenehotellet sitter Marianne Bertelsen sammen med kollegaer. Bildet er tatt i 2020 i området hvor de ansatte satt og ventet for å komme inn for å ta koronatest som var pålagt før de fikk grønt lys for å reise ut offshore.

Arkivfoto: Tonje Paulsen Solem

Restriksjoner i fritida

Advokat Karianne Rettedal forklarer at det er den enkeltes arbeidsavtale som angir arbeidstid og fritid.

– Når arbeidsgiver pålegger arbeidstakeren plikter som medfører at arbeidsavtalens bestemmelser om dette ikke overholdes, må det regnes som arbeidstid som berettiger kompensasjon, argumenterer Rettedal.

Industri Energi argumenterer for at det samme gjelder om karantene var pålagt av myndighetene fordi det er arbeidsforholdet som medfører karanteneplikten.

– Flere arbeidsgivere har besvart våre varsel om krav med at det ikke er utført aktivt arbeid eller at de ikke har vært til disposisjon for arbeidsgiver. Det sentrale er imidlertid at de berørte ikke har kunnet disponere sin avtalte fritid etter eget ønske, på grunn av arbeidsgivers pålegg. De har fulgt arbeidsgivers instruksjoner og arbeidsgiver har betalt karanteneoppholdet, sier Rettedal.

Det er et svært stort sakskompleks, og den enkelte arbeidstaker må dokumentere hvilket omfang av karantene de ble rammet av og om de eventuelt fikk noen form for kompensasjon, ifølge forbundet.

Industri Energi har satt ned en egen arbeidsgruppe som skal jobbe med søksmålet.

Les også: Gjorde lik jobb – ble nektet overtid. Innleide Øyvind krever samme lønn som fast ansatte