Oljearbeidere i karantene uten lønn:
Marianne sitter ulønnet i hotellkarantene før jobb
Utenlandske oljearbeidere har måtte sitte opptil 14 dager i karantene i Norge på fritiden sin før utreise offshore. Danske Marianne Bertelsen etterlyser kompensasjon.
SKJERPET INN: Regjeringen skjerpet inn smitteverntiltakene i slutten av oktober. Nå må utenlandske arbeidstakere sitte i ti dagers karantene før de kan jobbe i Norge.
Tonje Paulsen Solem
tonje@lomedia.no
Bertelsen er medic og har medisinskfaglig ansvar for 180 ansatte på boreriggen Maersk Invincible. Fordi hun bor i Danmark har hun måtte sitte i karantene på hotell i Norge før hun kan reise ut på sokkelen. Det har spist av tiden med de nærmeste i en allerede krevende situasjon.
– Vi mister jo fritid og tid med familiene våre. Vi kunne i det minste fått kompensasjon så vi hadde fått penger til å gjøre noe hyggelig med familien senere, sier Bertelsen.
Fordi hun er sykepleier har hun fått tilbud av arbeidsgiver om å jobbe med utreisesamtaler som skal fange opp eventuell smitte hos oljearbeidere, i noen av periodene hun har sittet i karantene. Da har hun fått lønn for arbeidsdagen, men de utenlandske kollegaene hennes har sittet i karantene uten kompensasjon hele veien.
Stadig nye koronaregler
Hotellet hvor Bertelsen bor ved Sola lufthavn, er preget av koronarestriksjonene. Oppholdsrommet bak resepsjonen er venterom for koronatesting, og Bertelsen skal ta to koronatester før hun får fly ut på sokkelen. I starten måtte de danske ansatte sitte 14 dager i karantene i Norge før de fikk dra ut på jobb. I starten av oktober er det bare snakk om fem dagers karantene. Det kunne vært tre dager om Danmark var definert som et grønt land og ikke rødt, som det for tiden er. Men praksisen er noe ulik mellom oljeselskapene, og rutinene endres i takt med smittesituasjonen på fastlandet.
26. oktober varslet Erna Solberg en innstramming på nasjonale retningslinjer. Det innebærer blant annet at arbeidstakere fra land som ifølge EU er røde land, må i ti dagers karantene fra natt til 31. oktober. Innstrammingene kom etter at intervjuet med Bertelsen ble gjennomført.
Sykepleieren forteller at Maersks utreiseinstruks også innebærer hjemmekarantene den siste uken før hun skal reise til Norge. Også dette uten kompensasjon.
– Jeg har måtte takke nei til konfirmasjon og en konsert som jeg ville dra på. Jeg kan godt si nei til jobb, men da får jeg ikke lønn, sier hun.
• Helsefagarbeider Gunnhild er forbannet på Høie: – Jeg er livredd for å gå rundt som en dødsengel
(Saken fortsetter under bildet)
VENTER: I hotellets karanteneområde sitter oljearbeiderne og venter på koronatesting. Her er Marianne Bertelsen i snakk med noen kollegaer.
Tonje Paulsen Solem
Psykisk tung periode
Sykepleieren var på jobb da den første korona-bølgen kom til Norden i mars. De to andre medic-ene på riggen var satt i karantene og kunne ikke avløse henne, så Bertelsen jobbet 22 dager i strekk. Normalt sett har hun en turnus med tolvtimersskift hver dag i to uker jobb og fire uker fri. Under koronaen har det blitt en del overtid.
Etter de 22 dagene med intensivt arbeid i en kaotisk situasjon rakk sykepleieren å være fire dager hjemme i Danmark før hun reiste tilbake til Norge for å sitte 14 dager i karantene på hotell og deretter reise på jobb offshore.
– Det var psykisk tungt å sitte i karantene. Jeg merket på meg selv og andre at vi var slitne når vi kom ut på riggen. Da blir det en tung tur, forteller hun.
Bertelsen har en mann som også jobber på norsk sokkel. Det har blitt lite tid sammen med ham, og det sosiale er begrenset på alle fronter.
– Normalt får jeg veldig mange klemmer når jeg kommer om bord, det har jeg ikke fått siden mars. Nå har vi nærmeste fått sosial forbi. Det kan ikke unngå å påvirke det sosiale miljø, sier hun.
Bertelsen elsker jobben sin og har jobbet på norsk sokkel siden 2007. Rent faglig synes hun at det har vært en svært spennende prosess med mye læring, men hun gleder seg til å komme tilbake til normalen.
• Industri Energi krever kompensasjon til oljearbeidere som sitter i karantene uten lønn
Urettferdig forskjellsbehandling
Bertelsen synes forskjellsbehandlingene mellom oljearbeidere som bor ulike steder eller jobber i ulike selskaper, er urettferdig.
– I starten måtte jeg sitte i karantene, mens svensker og nordmenn kom rett inn og kunne sitte ved siden av meg i helikopteret og puste og stønne. Viruset bryr seg ikke hvor man kommer fra, prosedyrene burde være lik for alle, mener hun.
Hun viser til at Norge og Danmark har gjort mye likt når det kommer til koronatiltak.
– Jeg tror det er derfor det føles så urettferdig. Jeg snakket med en nordmann som fikk bevilget unntak så han slapp å kjøre 30 timer fra Nord-Norge til utreisestedet, slik at han kunne ta fly med flybytte på Gardermoen. Han ble testet en gang og reiste ut neste dag, sier hun.
Det har også vært ulike rutiner på helikopterflygingene som tar oljearbeiderne med ut på sokkelen. Selskaper har fløyet med halvparten av setene tomme, men nå sitter Bertelsen igjen i fulle helikoptre.
– Da har jo alle nærkontakt. Så kommer vi ut på riggen og så skal vi holde to meters distanse og ha svært strenge regler. Det gir jo egentlig ikke mening, sier hun.
Medicen skryter veldig av oppfølgingen fra de ansvarlige legene i Maersk og operatøren Aker BP. Nå har de fått utstyr til å koronateste ute på Valhall-feltet med prøvesvar innen 2 timer og 40 minutter. I starten måtte hun sende prøvene inn til land for å få svar.
• Nordsjø-kokken John får mer jobb under koronakrisa
Viser til nasjonale retningslinjer
Maersk Drillings Norge-sjef Jakob Korsgaard sier at riggnæringen er utfordret, og at koronapandemien er en stor belastning for alle involverte. Rundt 40 prosent av Maersks ansatte i Norge bor i utlandet. For selskapet betyr det ekstra utgifter knyttet til blant annet karantene, og det er en kabal å få skiftene til å gå opp.
– Vi forholder oss til de nasjonale retningslinjene. Vi betaler for mat, hotell og testing for våre ansatte som må sitte i karantene, kommenterer han.
Maersk er en underleverandør og leverer tjenester til andre selskaper. Korsgaard forteller også at Maersk betaler kompensasjon til ansatte hvis de blir pålagt restriksjoner utover nasjonale retningslinjer. Det skjer når selskapet som de leverer tjenester til, har strengere retningslinjer enn Folkehelseinstituttet.
– Vi skulle gjerne hatt like retningslinjer for alle selskapene på sokkelen. Jeg har respekt for ansatte som synes at situasjonen er slitsom, og jeg tror et likt regelverk kunne fjernet mye frustrasjon, sier han.
Maersk har ikke hatt koronatilfeller på norsk sokkel, og Korsgaard er også opptatt av at man fortsatt må opprettholde et godt smittevern.
– Jeg håper at vi kan se tilbake på perioden med covid-19 og se at de initiativene som vi tok var riktige, og at vi vernet om arbeidsplasser, sier han.
• Mye lest: Svein Atle følte livet kun var jobb og drikking. Så tok kollegaene grep
Tvist om ulønnet karantene
Industri Energi har skrevet tvisteprotokoll med Norsk Rederiforbund og Norsk olje og gass i saken om at ansatte sitter i hotellkarantene uten lønn. Den er sendt til videre oppfølging i LO.
– Det er ikke noe hotellopphold, som en slags ferie. De må sitte der for å være til disposisjon for arbeidsgiveren sin. Det finnes ikke noe alternativ til å gå i karantene. De bruker av sin egen fritid for å kunne jobbe. Det må kompenseres, har Bakkerud tidligere sagt til Magasinet Industri Energi.
(Teksten fortsetter under bildet)
Ønsker samkjøring: Nestleder Lill-Heidi Bakkerud håper å få felles retningslinjer for smittevern i oljebransjen og kompensasjon for karantene.
Atle Espen Helgesen/Industri Energi
Hun er opptatt av at de ansatte må ivaretas best mulig. Håpet er at nye testmetoder i større grad kan erstatte karantene, slik at folk kan ha et liv, både privat og i arbeid.
– Bransjen må samlet forsøke å gjøre situasjonen mer levelig for de ansatte. Det er helt klart at koronasituasjonen påvirker arbeidsmiljøet, sier Bakkerud.
Hun viser til at Petroleumstilsynet i slutten av september varslet at de har fått inn over 50 varsler om alvorlige hendelser, dobbelt så mange som i samme periode i 2019.
– De kan ikke konkludere med at koronarestriksjonene har skyld i dette, men kan heller ikke utelukke det. Vi må ta hendelsene alvorlig, mener Bakkerud.
• Oljearbeider Gonzalo har knapt sett barna sine siden mars: – Du blir nedtrykt
Ivaretakelse av ansatte
Informasjonsrådgiver William Johnsen i Norsk olje og gass viser til at opphold i karantene eller på utreisehotell i forkant av reise ut på sokkelen ikke er regulert i tariffavtalene.
– Det er opp til den enkelte arbeidsgiver å avgjøre om det skal ytes kompensasjon ved bruk av karantene eller utreisehotell innført som smitteverntiltak, sier Johnsen.
Han forteller at Norsk olje og gass jobber for å oppnå harmoniserte prosedyrer og mest mulig felles praktisering av myndighetenes regelverk og råd operatørene, riggeierne og leverandørene imellom.
– Mye er allerede samordnet med hensyn til felles måter å håndtere koronasituasjonen på. Det er imidlertid fortsatt områder som bør samordnes bedre. Det vil vi jobbe videre med i best mulig kontakt med arbeidstakersiden og i kontakt med de andre arbeidsgiverorganisasjonene, sier han.
Ifølge oversikten til Norsk olje og gass er det til sammen ni personer som har blitt syke med covid-19 offshore på norsk sokkel.