Petter Pettersen

petter@lomedia.no

Leif Martin Kirknes (foto)

leif.kirknes@lomedia.no

Det var en spesiell dag for tidligere nordsjødykker Leif Morten Rasch da han fra galleriet var vitne til at de folkevalgte vedtok hjemmelen til en lov som betyr mye for ham og yrkesdykkere i Norge.

– Det har vært en lang kamp. Det var med stor takknemlighet til de politikerne som har tatt denne saken å få være til stede under Stortingets behandling, forteller Rasch, som i dag er rådgiver i LO-forbundet Industri Energi.

Tirsdag 7. november vedtok et stort flertall hjemmelen som sier at yrkesdykkerne nå skal omfattes av Arbeidsmiljøloven, med tilhørende forskriftskompetanse.

Les også: Dykkerne kjemper for ordna forhold på havbunnen

– Veldig spesielt

I flere år har de kjempet for å komme inn under arbeidsmiljøloven. Blant annet krevde 200 yrkesdykkere for tre år siden at arbeidsmiljøloven må gjelde for alle i yrket.

Stortinget ble med på å endre loven i 2021, og fra 1. juli i fjor trådde lovendringen i kraft. Det gjaldt midlertidig kun for loser og ikke dykkerne. Med denne siste behandlinga kan departementet gi forskrifter om hvordan loven skal anvendes for dykkeoperasjoner, og derav gjøre loven gjeldende.

Det er planlagt ikrafttredelse 1. juli neste år.

– Det var veldig spesielt på vegne av alle dykkerne i Industri Energi å være til stede på Stortinget, for det er en sak som har opptatt veldig mange, forteller Rasch.

I Stortingets vandrehall møtte saksordfører Per Olaf Lundteigen (t.v.) og tidligere nordsjødykker Leif Morten Rasch for en prat om vedtaket for yrkesdykkerne. Lundteigen har holdt i saken som ordfører for den i flere runder i Stortinget.

Leif Martin Kirknes

Han har opplevd at mange ikke har turt å si noe i offentligheten i frykt for represalier, men han forteller om mange telefoner og mailer.

De håper nå på en sikrere arbeidshverdag, og at Arbeidstilsynet vil følge opp bransjen på en slik måte at vi får bukt med alle hendelsene som vi hører om, men som ikke kommer fram i offentligheten.

– Noe av det viktigste er at vi nå får et tilsynsorgan med kompetanse vi skal forholde oss til. Vi opplever at Arbeidstilsynet har kompetanse og innsikt nok til å være det. Dykkerne håper dette vil gi likere vilkår uansett hvor man jobber, og at arbeidstidsordninga er mer i tråd med dem man har ellers. Men med mulighet til å tilpasses gjennom tariffavtaler, sier Rasch.

Kompetanse og sikkerhet har vært de viktigste driverne for at dykkerne i Industri Energi har ønsket denne lovendringa.

I en undersøkelse fra Industri Energi svarte 60 prosent av yrkesdykkerne at de har fryktet for eget liv på jobb.

De har et av Norges farligste yrker: Nå prøver de igjen å få tariffavtale

Arkivfoto: Sissel M. Rasmussen

Takknemlig

Behandlinga av saken har tatt tid.

Ifølge Rasch begynte forbundet å jobbe med den i 2016, og siden har flere tillitsvalgte og forbundet jobbet for å få dette gjennom.

– Dette er et svært etterlengta lovforslag. Her har yrkesdykkerne blitt hørt, sa nestleder Ommund Stokka i Industri Energi da forslaget som ble lov, kom.

I hjemmelen som ble vedtatt skriver de at rett til lønn ved sykdom og skade og andre rettigheter arbeidstakerne har i skipsarbeidsloven, skal videreføres. Vernet deres skal ikke svekkes og de skal ikke miste rettigheter som følge av bytte av lovverket.

For rednings- og nøddykking unntas fra arbeidsmiljøloven, det gjelder spesielt Redningsselskapet, for å ikke hindre arbeidet de gjennomfører.

Forbundsrådgiver Rasch er dypt takknemlig overfor de politikerne som har holdt i saken.

Han nevner spesielt saksordfører Per Olaf Lundteigen (Sp), Eigil Knutsen (Ap) og tidligere arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), som snudde i saken og kom med det han mener var en god proposisjon i 2020.