Strømprisen
Ny analyse: Strømprisene skyldes kraftkablene til utlandet
Norge importerer høye strømpriser gjennom kraftkablene til utlandet, mener forskningsstiftelsen De Facto.
North Sea Link kom i drift på høsten i fjor. Her jobbes det med å legge kabelen.
Statnett
trond.elstad@lomedia.no
jan.erik.ostlie@lomedia.no
– De skyhøye strømprisene skyldes i hovedsak de to nye strømkablene til England og Tyskland. Næringslivet trenger en stans i krafteksport når vannmagasinene er lave. Regjeringen må reforhandle kraftkontraktene slik at kapasiteten blir redusert, sier utreder Isak Lekve i De Facto, som driver kunnskapsarbeid for norsk fagbevegelse.
Deres analyse viser tydelig at de to kablene er hovedårsaken til at strømprisene har gått bananas. Med en dobling i pris mellom juni til september og en ny dobling fra november til januar – noe som harmonerer ganske nøyaktig med når de to kablene kom i drift.
– Selv om regjeringen er tydelige på at de ønsker at lave kraftpriser skal være et konkurransefortrinn for industrien også i fremtiden, kommer det foreløpig ingen tiltak som monner, og kommisjonen de har oppnevnt leverer ikke sin rapport før i desember. Det er altfor sent. Næringslivet blør nå, og de grønne industrisatsingene på batterier og hydrogen kanselleres eller flyttes til andre land akkurat nå, sier Lekve.
Sterkere press fra LO
Han mener det nesten er poetisk hvordan Hydro og Equinor kansellerer sine batterifabrikkplaner i Sør-Norge – samtidig som det lanseres planer for nye batterifabrikker i Northumberland og Schleswig-Holstein.
– Dette er jo akkurat der kraftkablene kommer i land. Vi leverer tyskerne og engelskmennene ren kraft til deres industri, mens våre fabrikker legges ned, sier han.
Isak Lekve i De Facto foreslår å reforhandle avtalene med Tyskland og Storbritannia om eksport av norsk kraft, stanse eksport av vannkraft når det er lite vann magasinene og makspris på kraft for industrien.
Jan-Erik Østlie
For industrien haster det å få med Ap/SP-regjeringen på et linjeskifte i politikken.
– Men for å klare det trenger en sterkt press fra LO. Derfor bør LO-kongressen som skal representere disse interessene, om en ukes tid gjøre vedtak som vil påvirke regjeringen til å vise handlekraft, sier Lekve.
Til LO-kongressen har sekretariatet (alle LO-forbundene) i sitt forslag til næringspolitisk uttalelse tatt til orde for økt utbygging av vindkraft til lands og til havs. Ved siden av opprustning av vannkraft, mener LO at man skal få til en balanse mellom forbruk og produksjon av kraft, som fører oss tilbake til «normale norske kraftpriser».
Jan Haugen, tillitsvalgt for Industri Energi i Washington Mills og delegat til LO-kongressen, sier følgende.
– Det er klart vi snakker sammen, både innad i Trøndelag og Industri Energi. Vi kan ikke stoppe de kablene som er i dag. Vi må bare sørge for at kraft er tilgjengelig til industrien til konkurransedyktig pris for å utvikle og skape nye arbeidsplasser. Det burde være et krav om at vi ikke kan utnytte kabelkapasiteten fullt ut før vi har kraftproduksjon som står i samsvar med dette.
Haugen opplever en økende forståelse også fra offentlig sektor, og særlig Fagforbundet i distriktene.
– De høye strømprisene fører til at det eksempelvis blir dyrere å drive skole, barnehager og helsevesen.
– Slik sett går det rett inn og påvirker mange kommuners økonomi, sier han.
Debatt: «Kraftprisene må ikke overlates til markedet»
Si opp avtaler
Konkret foreslår De Facto fire hovedtiltak for å bøte på strømpriskrisen.
1) Bruke beskyttelsesklausulen i EØS-avtalen for å regulere krafteksporten ut fra hensynet til et lavt og konkurransedyktig prisnivå på strøm i hjemmemarkedet.
2) Forhandle, og om nødvendig si opp gjeldende avtaler med Tyskland og Storbritannia, for å få til endringer i volum og tidspunkter for eksport av norsk kraft i avtalene for mellomlandskablene Nordlink og North Sea Link.
3) Ta energibyrået Acer og grensehandelsforordningen (EF 714/2009) ut av EØS-avtalen.
4) Sikre at norske myndigheter skal ha full politisk styring med Reguleringsmyndigheten for energi (RME) i Norges vassdrags- og energidirektorat.
Mangedoblet pris
De to kablene til England og Tyskland medført så dramatiske endringer at regjeringen har måttet innføre direkte strømstøtte til husholdningene og deler av næringslivet.
– Til nå har ikke regjeringen tatt grep for å gjøre noe raskt med at grunnlaget for strømprisene har skutt i været. Den tragiske krigen i Ukraina har forsterket problemene noe, men strømprisene var mangedoblet lenge før krigen startet, sier Lekve.
Det moderne Norge ble i stor grad bygget opp basert på vannkraft med lavere priser enn land vi konkurrerer mot.
– Den kraftforedlende industrien eksporterer eksempelvis for 200 milliarder kroner i året. Den står for 17000 arbeidsplasser direkte. Videre er industrien med på å sikre arbeidsplasser i leverandørindustri, tjenestesektor og offentlig virksomhet i distriktene, påpeker Lekve.
Mye delt: Eksperten fikk rett da han advarte mot høye strømpriser. Nå advarer han om lavere lønninger
De Facto slår følgende fakta i bordet:
* Norge har hatt kraftkabler til utlandet siden 1960. Fram til i fjor vår hadde vi i alt 15 utenlandskabler til Sverige, Danmark, Finland, Russland og Nederland.
* Med åpningen av kablene Nordlink til Tyskland i mai 2021 og North Sea Link til England noen måneder seinere traff to suksessive etterspørselssjokk det norske kraftmarkedet.
* Med åpningen av disse to kablene økte den norske eksportkapasiteten til 80 TWh (terrawattimer), vel halvparten av en samlet normalårsproduksjon på 155 TWh. Effekten på strømprisene var umiddelbar og svært kraftig.
* Da Nordlink ble åpnet, steg strømprisene i Oslo og prisregion NO1 til det dobbelte fra juni til september, fra 55 øre per kilowattime (KWh) til 110 KWh.
* Så, da North Sea Link kom i drift på høsten i fjor, skjedde det en ny prisdobling. Fra november i fjor til januar i år steg strømprisene i Oslo fra 110 til 220 KWh.
Børs og prisfest
Forklaringen er ifølge Lekve knyttet til prisdannelsen på energibørsen Nord Pool.
– Det er ikke først og fremst eksporten i seg selv som skaper de høye prisene, men den økte kapasiteten til markeder med høy pris hvor kraften kan selges. Dette kalles «alternatipris», som tilsvarer det kraften kunne blitt solgt for. Når norske privatkunder eller bedrifter likevel kjøper kraften, er det fordi de trenger den. De blir dermed nødt til å betale det samme som om kraftprodusenten solgte til høyeste tilbyder i det tyske eller britiske markedet..
Are Tomasgard, energiansvarlig i LOs ledelse, hadde ikke anledning til å kommentere rapporten.