JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Arbeidsforholdene i Nordsjøen, ved at de blant annet jobbet i en sky av farlige gasser, gikk hardt utover nervesystemet til Josef. Men selv om kroppen ikke fungerer slik den skal, er han helt klar i hodet.

Arbeidsforholdene i Nordsjøen, ved at de blant annet jobbet i en sky av farlige gasser, gikk hardt utover nervesystemet til Josef. Men selv om kroppen ikke fungerer slik den skal, er han helt klar i hodet.

Petter Pettersen

Olje-eventyret ødela nervesystemet til Josef. Han venter fortsatt på kompensasjon

Tidligere arbeidskamerater går bort én etter én og helsa blir stadig verre. Brødrene Josef og Sverre Heng håper de får oppleve at oljepionerene får erstatning.

petter@lomedia.no

På et pleiehjem på Jørpeland i Ryfylke sitter Josef Heng (68) framoverbøyd med et av beina hvilende på en puff foran ham.

Ved siden av ham sitter storebror Sverre (82) og tidligere arbeidskollega Bjarne Kapstad. De jobbet alle tre for oljeselskapet Phillips da eventyret i Nordsjøen starta på 70- og 80-tallet.

I dag merker de konsekvensene av årene ute på sokkelen og er utålmodige etter kompensasjon.

Starten av eventyret

Brødrene Heng er vokst opp i Jørpeland. Stålverket var en hjørnesteinsbedrift og storebror Sverre jobbet her fram til han begynte i Nordsjøen i 1973.

For da den nye og lovende oljeindustrien så sitt lys 280 kilometer sørvest for Stavanger, lokket nye og spennende arbeidsoppgaver ham og flere ut på sokkelen.

– I starten var det ikke så mange, men det var folk som reiste ut herfra. Det var attraktive og spennende jobber jeg så på som et godt alternativ til stålverket, sier Sverre Heng.

Heng gikk etter hvert gradene fra dekksarbeider til å få ulike lederroller i bedriften.

På 70- og 80-tallet lokket nye og attraktive arbeidsplasser flere ut på Ekofisk-feltet på norsk sokkel. Her blir tanken "Ekofisk 2/4 T", som lagret olja ved dårlig vær, tauet på plass i 1973.

På 70- og 80-tallet lokket nye og attraktive arbeidsplasser flere ut på Ekofisk-feltet på norsk sokkel. Her blir tanken "Ekofisk 2/4 T", som lagret olja ved dårlig vær, tauet på plass i 1973.

ConocoPhillips/Norsk Oljemuseum (arkiv)

Den 14 år yngre broren Josef kom ut i Nordsjøen i 1978. Der fikk han jobb som kranmekaniker for Phillips, som i dag heter ConocoPhillips.

– Josef var meget dyktig, og han vi ringte når vi hadde et problem vi ikke fikk til, forteller Kapstad.

Skryten blir møtt med et sjenert smil og lett humring fra lillebror Heng. Han og Kapstad hadde samme stilling i oljeselskapet i pionertida.

Les mer: Oljepioner Bjarne ble syk av jobben i Nordsjøen

Ufør som 38-åring

I oljeeventyrets oppstart var det ikke et like stort fokus på verken sikkerhet eller arbeidsmiljø. På plattformene lå det lag med gasser fra oljeproduksjonen i lufta, blant annet benzen og hydrogensulfid (H2S).

– HMS var det ingen som hadde hørt om. Turbineksosen kom rett opp der vi jobba, og når vi skulle skifte filter eller gjøre vedlikehold på maskinene, så rant det jo olje over hendene, forteller storebror Heng.

– Det var ekstremt. Vi holdt på å kveles, så vi måtte springe forbi, legger Kapstad til.

I tillegg jobbet de som kranmekanikere helt oppe ved taket, hvor de varme gassene steg opp. Det førte også til temperaturer på opp til 60 grader.

Som kranmekanikere, måtte Kapstad og lillebror Heng mange ganger skifte vaier i toppen av kranene. Da kunne du brenne deg om du fikk eksosen på deg.

– Vi klarte ikke stå i den varmen lenge og måtte ned for å få pauser fra eksosen og varmen.

Etter rundt 15 år ut i Nordsjøen, ble Josef sendt i land i 1993 og ble ufør som 38-åring.

Da hadde han allerede jobbet flere år med plager han hadde fått av arbeidsforholdene.

Bakgrunn: – Mange har fått skader fra en cocktail av kjemikalier

Ettersom sykdommen til lillebror Josef har blitt verre og verre, har han blitt nødt til å få hjelp med det meste, som at storebror Sverre hjelper ham med å sitte mer rett i stolen.

Ettersom sykdommen til lillebror Josef har blitt verre og verre, har han blitt nødt til å få hjelp med det meste, som at storebror Sverre hjelper ham med å sitte mer rett i stolen.

Petter Pettersen

Kan ikke snakke

Josef har fått parkinsonisme. Det påvirker nervesystemet, der hjernen og kroppen mister kontakten. I dag bor han på sykehjem, sitter i rullestol og har mistet nesten all evne til å snakke.

Alle plagene har han fått påvist at kommer fra arbeidsforholdene han jobbet under.

Det finnes flere funn i forskninga som tyder på at å bli utsatt for de partiklene som Josef og andre i Nordsjøen har blitt, kan knyttes til både Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom og mulig ALS.

I løpet av de rundt tretti årene etter at han ble ufør, har Josef bare blitt verre. Men hjernen er helt klar, så han forstår alt, selv om det er storebror Sverre som må svare på de fleste av spørsmålene i intervjuet.

Han er tydelig på at det lillebroren helt klart vil være kvalifisert til en mulig kompensasjonsordning.

– Hvis ikke han skal få, så vet ikke jeg hvem som skal det.

Parkinsonisme

• Nevrologisk diagnose som kjennetegnes av bevegelsesforstyrrelser som skjelvinger, muskelstivhet og dårligere evne til bevegelser som er viljestyrte.

• Den vanligste årsaken er Parkinsons sykdom, men kan også ha andre årsaker.

• Rammer rundt 0,2 prosent av befolkningen, hvor andelen øker med alderen. Omtrent én prosent mellom 50–70 år har parkinsonisme.

Kilde: Store medisinske leksikon

– Fly forbanna

I desember i 2022 foreslo en kommisjon nedsatt av Stortinget en kompensasjonsordning for oljepionerene over land.

Der anbefalte de at Norges første oljearbeidere burde få erstatning for helseskadene de pådro seg i Nordsjøen.

Siden den gang har man ventet i spenning på hva regjeringa lander på og hvilken eventuelle erstatning de vil foreslå for Stortinget.

De gjenlevende oljepionerene er mildt sagt utålmodige etter svar. Rundt dem forsvinner tidligere arbeidskamerater én etter én.

Sverre har skrevet en liste over alle han jobba med der han har satt et kryss ved de som er døde. Det store flertallet har fått et kryss ved navnet sitt.

Bare i løpet av påskeuka døde to tidligere kolleger av de tre oljepionerene.

– Det er jo ganske for jævlig når en tenker på at Norge er et rikt land som kan hjelpe halve verden på grunn av oljefondet, og at vi alle kan nyte godt av velferden det gir oss. Og det oljefondet var vi med på å starte, sier Kapstad.

De mener alle tre det er en høy pris de har betalt og forventer at det må komme en erstatning veldig snart:

– Skal jeg være helt ærlig, så er jeg fly forbanna. Er du ikke enig, Josef?

På spørsmålet får Kapstad et bekreftende nikk og et nesten lydløst «jo» fra kameraten.

De tre tidligere arbeidskollegene har i ulike grad fått kjenne hva den tøffe jobben har gjort med kroppene deres i ettertid. Både Bjarne Kapstad (t.v.) og Josef Heng (i midten) ble tvunget i land på grunn av sykdom i løpet av 90-tallet.

De tre tidligere arbeidskollegene har i ulike grad fått kjenne hva den tøffe jobben har gjort med kroppene deres i ettertid. Både Bjarne Kapstad (t.v.) og Josef Heng (i midten) ble tvunget i land på grunn av sykdom i løpet av 90-tallet.

Petter Pettersen

Etterlyser politisk press

De tre oljepionerene på Jørpeland tror det vil løse seg og at de kommer til å få erstatninga de mener de har krav på.

Men de etterlyser samtidig raskere svar fra regjeringa, og et ønske om at fagforeningene var mer på banen:

– Jeg skulle ønske at foreningene som vi har vært medlem av hadde vært såpass tøffe at de trua med politisk streik. Da hadde myndighetene kanskje forstått, sier Kapstad.

Tirsdag etter påske samlet oljepionerer, pårørende og etterlatte seg i et møterom på Oljemuseet i Stavanger.

Ordfører Sissel Knutsen Hegdal i oljebyen kunne fortelle at hun og flere andre ordførere i regionen skulle sende brev til arbeidsministeren om å få på plass en ordning.

Nestleder Lill-Heidi Bakkerud i IE&FLT var også til stede og krevde fortgang i den politiske prosessen.

Hun forsikrer at LO-forbundet jobber politisk for å få på plass en ordning, og kunne opplyse at de 12. april har møte med departementet om saken.

I tidligere saker om kompensasjonsordninga har departementet svart at en avgjørelse kommer «så snart som mulig», og at de jobber med oppfølging av den.

Statssekretær Per Olav Hopsø i Arbeids- og inkluderingsdepartementet har tidligere svart at de «forstår godt at flere er utålmodige og ønsker en konklusjon» i e-post til Magasinet Industri Energi.

Dette er en sak fra

Vi skriver om ansatte i olje-, gass- og landindustri.

Les mer fra oss